Hvordan vite om mannen er den rette

[AnonymBruker]

Elsker samboeren min, han er veldig snill, morsom, trygg. Kan ikke klage på noe. Men likevel.. jeg føler at jeg aldri kommer helt innpå han, at det alltid er en avstand mellom oss. Litt vanskelig å forklare, for han gir meg kos og kyss og oppmerksomhet. Men vi har vanskelig for å snakke om dype ting, blir mest det hverdagslige. Og ikke sex.. ekstremt sjeldent hvertfall. Ingen barn.

Man skal ikke sammenligne med ekser så klart, men med eksen følte jeg med hjemme, en tilhørighet. Det føler jeg ikke nå. Akkurat som underbevisstheten min ikke vil jeg skal slå meg til ro. Vanskelig å forklare følelsen. 

Andre som har det sånn? Hva gjorde dere?

Anonymkode: 7a10e...71c

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat likedan, og blir ikke klok selv.. 

 

 

Anonymkode: 71ee9...007

[AnonymBruker]

https://fuelbox.no/par/

Anonymkode: c6809...55b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har det akkurat likedan, og blir ikke klok selv.. 

 

 

Anonymkode: 71ee9...007

Samme her 😬

Anonymkode: abb05...cb2

[AnonymBruker]

Høres nesten ut som eksen din var den rette. Hvis han var snill og respektfull, vel å merke!

Når du har det bra med kjæresten. Gleder deg til å treffe han igjen når dere er borte fra hverandre, og du har en god magefølelse, så tenker jeg at han er rett. Jeg har ikke troen på at det kun er én rett for deg i livet, så selv om eksen var en rett, så kan du fortsatt finne en ny rett. Kanskje han du er med nå kan bli mer rett for deg hvis du legger eksen HELT bak deg.

Anonymkode: ac17b...feb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Høres nesten ut som eksen din var den rette. Hvis han var snill og respektfull, vel å merke!

Når du har det bra med kjæresten. Gleder deg til å treffe han igjen når dere er borte fra hverandre, og du har en god magefølelse, så tenker jeg at han er rett. Jeg har ikke troen på at det kun er én rett for deg i livet, så selv om eksen var en rett, så kan du fortsatt finne en ny rett. Kanskje han du er med nå kan bli mer rett for deg hvis du legger eksen HELT bak deg.

Anonymkode: ac17b...feb

Eksen min var ikke snill på slutten. Vi krangla hele tiden, og følelsene mine for han var helt borte. Så det er ikke det at jeg savner eksen, eller vil tilbake. Det vil jeg ikke. Men husker jo følelsen jeg følte av tilhørighet, at der vi bodde var hjemme. 

Jeg vil gjerne føle det sånn med min samboer i dag, men jeg får det liksom ikke til. Har jo en god magefølelse, er ikke det at det ikke føles bra, men jeg føler vi har en emosjonell avstand.. tror det er beste måten å beskrive det på.

Anonymkode: 7a10e...71c

[AnonymBruker]

Tror man bare vet det, føler det 🥲 Vanskelig å forklare… Jeg kan ikke se for meg et liv uten samboeren min, og vi kan snakke mye om fremtiden. Vi snakker om hva som er neste steg i forholdet (vi har hus, barn osv). Vi har samme syn på ting, samme ønsker for fremtiden. Er enig om hvor mange barn vi vil ha, at vi skal gifte oss osv. Vi står sammen i tykt og tynt, og det har bare aldri vært noen tanke om at vi ikke skal være sammen, jeg har aldri følt at han ikke er rett for meg. Det som skjer av motgang kommer vi oss gjennom sammen, for det er ikke noe annet alternativ😊 Vi har dårlige perioder, det tror jeg alle har. Vi har også hatt perioder som har vært skikkelig dritt, men aldri har jeg tenkt at jeg ønsker noen andre eller et annet liv. Han er bestevennen min, den eneste jeg klarer å slappe totalt av med, blotte sjelen min for. Jeg har sett han på sitt værste (det var ille), men aldri følt at jeg ikke elsker han. 

Anonymkode: 21f18...980

[Hemme]

Enig med anonym over. Tror at når man føler at man har funnet den rette så vet man det bare. Hvis man må stille seg selv spørsmål om er han den rette, og ikke 100% tenker ja, så er han nok ikke den rette. 

Alle forhold har sine opp og nedturer. Man skal jo tross alt leve et liv sammen til man død, så det er helt naturlig å ha perioder der alt er ille, ingenting funker og man begynner å tvile på forholdet. Men hvis han virkelig er den rette så skal til tross for hvor ille perioden er, så skal det være en følelse inni deg som sier at det er verdt det og at du ikke kunne ha sett for deg å være sammen med noen andre enn han i livet ditt. 

Føler du at du ikke føler deg hjemme hos han eller føler på tilhørighet, så er det to veldig store tegn på at dere ikke passer sammen. Den personen man er et forhold med, er jo den personlig man skal føle seg trygg med, føle på en tilhørighet og føle at du er hjemme. Og det med at underbevistheten din forteller at du ikke kan slå deg til ro er og et ganske stort tegn. Ofte så er det slik at vi mennesker føler på følelser i underbevistheten og har en "magefølelse" som vi ikke helt kan forklare. Jeg mener at man alltid skal følge underbevistheten og magefølelsen selv når man ikke helt vet hvorfor. Det er en grunn til at de får deg til å føle de følelsene du gjør. 

[AnonymBruker]

Hemme skrev (På 20.5.2023 den 5.40):

Enig med anonym over. Tror at når man føler at man har funnet den rette så vet man det bare. Hvis man må stille seg selv spørsmål om er han den rette, og ikke 100% tenker ja, så er han nok ikke den rette. 

Alle forhold har sine opp og nedturer. Man skal jo tross alt leve et liv sammen til man død, så det er helt naturlig å ha perioder der alt er ille, ingenting funker og man begynner å tvile på forholdet. Men hvis han virkelig er den rette så skal til tross for hvor ille perioden er, så skal det være en følelse inni deg som sier at det er verdt det og at du ikke kunne ha sett for deg å være sammen med noen andre enn han i livet ditt. 

Føler du at du ikke føler deg hjemme hos han eller føler på tilhørighet, så er det to veldig store tegn på at dere ikke passer sammen. Den personen man er et forhold med, er jo den personlig man skal føle seg trygg med, føle på en tilhørighet og føle at du er hjemme. Og det med at underbevistheten din forteller at du ikke kan slå deg til ro er og et ganske stort tegn. Ofte så er det slik at vi mennesker føler på følelser i underbevistheten og har en "magefølelse" som vi ikke helt kan forklare. Jeg mener at man alltid skal følge underbevistheten og magefølelsen selv når man ikke helt vet hvorfor. Det er en grunn til at de får deg til å føle de følelsene du gjør. 

Det er akkurat sånn det er. Jeg elsker han, og vil jo leve med han. Men jeg føler ikke på en tilhørighet, og at det er hjemme. Selv om jeg prøver, så får jeg ikke til å finne den følelsen.

Jeg har liksom ingen grunn til å føle det sånn, han er veldig snill, og jeg kjenner jo at jeg har følelser for han. Men jeg føler det er en slags emosjonell avstand mellom oss. Vanskelig å forklare egentlig.

Anonymkode: 7a10e...71c

[AnonymBruker]

Jeg giftet med med han som var riktig på papiret. Var snill, omtenksom, og alt som man ser på film. Men hele tiden gikk jeg med en følelse av at noe manglet. Det føltes ikke som «hjemme». Vi skilte oss. Jeg landet aldri, og var alltid usikker og følte ubehag. Endte med at jeg lette etter problemer hele tiden for å ha en «god nok» grunn til å gå, men fant den aldri for han var jo «perfekt». Nå er jeg sammen med en ny, vi har vært sammen like lenge som jeg var med eksen. Men jeg har aldri følt på den usikkerheten her. Jeg er så trygg, og jeg er aldri mer hjemme enn når jeg er med samboeren min. Til og med når jeg er drittlei av han, vil jeg heller ha han rundt meg enn å være uten han.

Jeg sier ikke at ditt tilfelle er likt som mitt, men jeg råder deg til å følge magefølelsen og ikke hodet! Og så er det jo lov å snakke med han om det, og gi det mer tid. Et «hjem» er ikke noe som skapes på en dag.

Anonymkode: 05a79...484

[trøffel]

Erfaringsmessig, undrer du deg på om mannen din er den rette for deg, er han som regel ikke det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg giftet med med han som var riktig på papiret. Var snill, omtenksom, og alt som man ser på film. Men hele tiden gikk jeg med en følelse av at noe manglet. Det føltes ikke som «hjemme». Vi skilte oss. Jeg landet aldri, og var alltid usikker og følte ubehag. Endte med at jeg lette etter problemer hele tiden for å ha en «god nok» grunn til å gå, men fant den aldri for han var jo «perfekt». Nå er jeg sammen med en ny, vi har vært sammen like lenge som jeg var med eksen. Men jeg har aldri følt på den usikkerheten her. Jeg er så trygg, og jeg er aldri mer hjemme enn når jeg er med samboeren min. Til og med når jeg er drittlei av han, vil jeg heller ha han rundt meg enn å være uten han.

Jeg sier ikke at ditt tilfelle er likt som mitt, men jeg råder deg til å følge magefølelsen og ikke hodet! Og så er det jo lov å snakke med han om det, og gi det mer tid. Et «hjem» er ikke noe som skapes på en dag.

Anonymkode: 05a79...484

Det er akkurat sånn jeg føler det! Min og er riktig "på papiret", men jeg også føler noe mangler. At jeg ikke vil være lykkelig om det er sånn resten av livet mitt skal være. Og føler jeg ikke lander, det er akkurat sånn. 

Jeg og ser etter grunner til at det kanskje ikke kam fungere, men finner ingen. 

Vi har bodd sammen i 5 år, og eier hus sammen, så tenker det burde føles som hjemme nå. 

Anonymkode: 7a10e...71c

[AnonymBruker]

trøffel skrev (4 timer siden):

Erfaringsmessig, undrer du deg på om mannen din er den rette for deg, er han som regel ikke det.

Har du vært i samme situasjon selv?

Anonymkode: 7a10e...71c