Ensom i en hverdag full av mennesker.

[AnonymBruker]

Jeg er ensom. Fryktelig ensom. Har familie, men er alene med tre ganske så voksne barn. De har heldigvis venner og er sosialt liv. Jeg har mamma og pappa eg en søster med hennes familie. 
 

Jeg har bekjente , mange , men ingen venner. Ingen venner. Det er flaut og vondt å tenke på. Som alenemor og voksen (rett over 40) er denne følelsen vond. Vond fordi det ikke alltid har vert slik. Usikker på hvorfor det ble slik… kanskje etter skilsmissen? Kanskje pga utmattelsesyndrom? Mye jobb? Travelheten med barn/ungdommer? 
 

jeg vet ikke… jeg snakker jo med folk hver dag, feirer nasjonaldagen i dag, snakket med folk. Går hjem og kjenner på en enorm ensomhet. 
 

Skitt det gjør litt vondt altså… 

 

Og hva vil jeg med dette? Usikker… kanskje andre ikke føler seg like ensomme om de vet det er flere «ok» og tilsynelatende glade voksne som også føler på dette selvom livet mitt nok ser bra ut utenfra… 

Ja, kanskje det. 

Anonymkode: 07526...204

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig å føle seg ensom blant mange, helt menneskelig.. Og det er mange av oss voksne som har lite venner. Jeg gruer meg til ungene flytter ut, da blir jeg nok ensom. Så heldig du er som har ei søster ❤️ Klem!

Anonymkode: df7c4...1f4

[AnonymBruker]

Er i akkurat samme situasjon. Tenker med gru på hva som skjer når jeg bikker 50 og ungene flytter. Da er jeg helt alene i hverdagen. 
ensomhet er vondt

Anonymkode: 3d2ce...489

[AnonymBruker]

Hva har du gjort for å få deg gode venner?

Anonymkode: 6a517...f26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva har du gjort for å få deg gode venner?

Anonymkode: 6a517...f26

I en allerede fullpakket hverdag med full jobb pluss helgejobb enkelte helger har jeg invitert på kaffe, hatt bekjente på vorsj om det er noe felles som skjer. Er generelt hyggelig og grei, men blir skjelden invitert tilbake og har ikke mye energi til overs heller alltid. Så kunne nok gjort mer. Problemet er muligens at mine gamle venner fortsatt er i sine forhold mens jeg endre alene. 
 

Og jeg forstår godt at de ikke har tid til overs de heller , hverdagen er travel! Og tiden en har blir helst brukt med de nermeste. Det blir min også når barna er hjemme  takk Gud for barna. 

Anonymkode: 07526...204

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Er i akkurat samme situasjon. Tenker med gru på hva som skjer når jeg bikker 50 og ungene flytter. Da er jeg helt alene i hverdagen. 
ensomhet er vondt

Anonymkode: 3d2ce...489

Ja det er kjempevondt. Av og til klarer jeg å skyve følelsene unna og være takknemlig for der jeg har, for jeg har mye! Fin familie og fantastiske barn. Barna tror jeg har deg helt fint, og deg skal de få fortsette å tro. Men jeg kjenner på det samme som deg, tenk når de flytter…. 

Anonymkode: 07526...204

[Hmmmmmm]

Jeg har ikke venner heller. Elsker å være venneløs da. Slippe mas fra andre. Unngår jobb sosialisering. Gleder meg til min snart voksene barn flytter, slik at jeg kan ha kåken alene. PRart vi er så forskjellig🤭 

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (10 timer siden):

Jeg har ikke venner heller. Elsker å være venneløs da. Slippe mas fra andre. Unngår jobb sosialisering. Gleder meg til min snart voksene barn flytter, slik at jeg kan ha kåken alene. PRart vi er så forskjellig🤭 

Joda jeg trives godt i eget selskap jeg og, heldigvis!! Men savner likevel noen som bryr seg som en venn. En som du kan snakke med om små og store ting ☺️

Anonymkode: 07526...204

[AnonymBruker]

Hjerte og stor klem til deg ❤️

Jeg har det litt likt, et par gode venner, noen gode kollegaer/bekjente, voksne barn og litt familie jeg ikke alltid er på nett med. 

I tillegg har jeg vedvarende krystallsyke, som gjør meg ekstra isolert og vanskelig å ha relasjoner med. Jeg har perioder jeg ikke er utenfor leiligheten og det er ganske lite jeg tåler. 

Så jeg kjenner følelsene av ensomhet og å være tilskuer. Det kjentes som hele verden var en eneste stor vennegjeng jeg aldri ble inkludert i.

Men de siste årene har jeg tatt en mental snuoperasjon. Min normal er ikke som naboens normal, og hans normal er heller ikke som hvilken som helst annens normal etc. Mitt liv er det ingen andre som lever, og det er ingen mening i at man nødvendigvis skal gjøre likt i livet.

I tillegg har jeg investert mye i å gjøre leiligheten min så lekker, komfortabel og innbydende for meg og mine behov som mulig. Jeg savner hjemmet mitt når jeg er andre steder

Det har gjort at jeg også trives mye bedre i mitt eget selskap. Og mine få gode venner og barna synes det er et koselig sted å komme tilbake til, både korte og lenger besøk. 

Og så har jeg etter mange psykiske runder, funnet ut at jeg igrunnen ikke er sånn veldig sosialt anlagt uansett. Jeg har trodd det, fordi det er jo et slags ideal både i oppvekst og voksenliv å være omgitt med flere venner og familie, og gjøre mye sammen. Men jeg trives nok aller best av når sånt skjer i mye mindre skala, slik at jeg ikke opplever å bli utslitt. 

Jeg er blitt min aller beste venn, og det har hjulpet på å bli kvitt ensomhetsfølelsene. 

Anonymkode: 9e8be...f2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hjerte og stor klem til deg ❤️

Jeg har det litt likt, et par gode venner, noen gode kollegaer/bekjente, voksne barn og litt familie jeg ikke alltid er på nett med. 

I tillegg har jeg vedvarende krystallsyke, som gjør meg ekstra isolert og vanskelig å ha relasjoner med. Jeg har perioder jeg ikke er utenfor leiligheten og det er ganske lite jeg tåler. 

Så jeg kjenner følelsene av ensomhet og å være tilskuer. Det kjentes som hele verden var en eneste stor vennegjeng jeg aldri ble inkludert i.

Men de siste årene har jeg tatt en mental snuoperasjon. Min normal er ikke som naboens normal, og hans normal er heller ikke som hvilken som helst annens normal etc. Mitt liv er det ingen andre som lever, og det er ingen mening i at man nødvendigvis skal gjøre likt i livet.

I tillegg har jeg investert mye i å gjøre leiligheten min så lekker, komfortabel og innbydende for meg og mine behov som mulig. Jeg savner hjemmet mitt når jeg er andre steder

Det har gjort at jeg også trives mye bedre i mitt eget selskap. Og mine få gode venner og barna synes det er et koselig sted å komme tilbake til, både korte og lenger besøk. 

Og så har jeg etter mange psykiske runder, funnet ut at jeg igrunnen ikke er sånn veldig sosialt anlagt uansett. Jeg har trodd det, fordi det er jo et slags ideal både i oppvekst og voksenliv å være omgitt med flere venner og familie, og gjøre mye sammen. Men jeg trives nok aller best av når sånt skjer i mye mindre skala, slik at jeg ikke opplever å bli utslitt. 

Jeg er blitt min aller beste venn, og det har hjulpet på å bli kvitt ensomhetsfølelsene. 

Anonymkode: 9e8be...f2b

Tuuusen takk for utrolig fint svar❤️ Rart det med å gjøre hjemmet fint å være i. Jeg også elsker interiør og liker å dulle rundt i hjemmet og lage det fint for meg og barna. Det hjelper faktisk på ensomhetsfølelsen både å ha en slik interesse og å ha noe å fylle hodet med når en planlegger og drømmer. 
 

Er nok ikke supersosial jeg heller men sliter ennå litt med å ikke føle meg utenfor, for det gjør jeg i aller høyeste grad. Kanskje jeg også skal bli min aller aller beste venn! Klem tilbake til deg iallefall ☺️

Anonymkode: 07526...204

[AnonymBruker]

Jeg har alltid noe å fylle dagene med. Det er ofte sånn at jeg føler at tiden ikke strekker til, og at dagene skulle vært lengre. Så er heldig sånn sett. Kan av og til kjenne på ensomhet, men det er sunn form for ensomhet. Jeg vil tro jeg kjenner meg mindre alene fordi jeg har verdens beste medspiller i mitt liv, selve skaperen av universet.

Anonymkode: 45336...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.5.2023 den 22.19):

Jeg er ensom. Fryktelig ensom. Har familie, men er alene med tre ganske så voksne barn. De har heldigvis venner og er sosialt liv. Jeg har mamma og pappa eg en søster med hennes familie. 
 

Jeg har bekjente , mange , men ingen venner. Ingen venner. Det er flaut og vondt å tenke på. Som alenemor og voksen (rett over 40) er denne følelsen vond. Vond fordi det ikke alltid har vert slik. Usikker på hvorfor det ble slik… kanskje etter skilsmissen? Kanskje pga utmattelsesyndrom? Mye jobb? Travelheten med barn/ungdommer? 
 

jeg vet ikke… jeg snakker jo med folk hver dag, feirer nasjonaldagen i dag, snakket med folk. Går hjem og kjenner på en enorm ensomhet. 
 

Skitt det gjør litt vondt altså… 

 

Og hva vil jeg med dette? Usikker… kanskje andre ikke føler seg like ensomme om de vet det er flere «ok» og tilsynelatende glade voksne som også føler på dette selvom livet mitt nok ser bra ut utenfra… 

Ja, kanskje det. 

Anonymkode: 07526...204

Kanskje det har med mangelen på intimitet og nærhet? Emosjonell intimitet. Altså å ha mennesker i livet ditt som ønsker å vite hvordan du faktisk har det? 

Jeg føler meg veldig alene selv, men jeg har en go og snill kjæreste da. Sist 17 mai og jul var jeg helt alene. 

Anonymkode: 5ea27...fcc

[AnonymBruker]

Kom på Fontenehuset ❤️ Det er åpent for alle. 

Anonymkode: ca3ab...2b5

[AnonymBruker]

Fontenehuset er bra støtter den. Jeg fant min tidligere kjæreste der faktisk, men har fortsatt 0 venner så er veldig ensom meste av tiden. 

Anonymkode: dc7ea...662

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kom på Fontenehuset ❤️ Det er åpent for alle. 

Anonymkode: ca3ab...2b5

Hva er fontenehuset? Bor på landet …

Anonymkode: 07526...204

[AnonymBruker]

On 5/24/2023 at 7:38 PM, AnonymBruker said:

Hva er fontenehuset? Bor på landet …

Anonymkode: 07526...204

Fontenehuset er en møteplass for folk med alvorlige diagnoser, gjerne autisme, asperger og psykisk utviklingshemning. Det er ikke uvanlig at medlemmene har med seg følge dit. Veldig mange har store problemer i livet sitt og har ikke tid til å bli kjent med nye mennesker. 

Tida på Fontenehuset handler om å gjøre meget enkle arbeidsoppgaver, som for eksempel matlaging, vasking, rydding og besvare telefonen. Det er mye møter på huset. 

Det er gratis å være medlem. Du trenger ikke henvisning for å få omvisning og prøvedag. 

Tilbudet funker for mange av de aller sykeste i samfunnet. Likevel er det mye negativ stemning og barnehage-oppførsel der. Kan være skadelig å være med alvorlige syke mennesker. 

 

Anbefaler noe annet

Anonymkode: ca3ab...2b5

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke alltid til til venner men snakkes ofte på tlf da. Ellers er det jo mulig å følge med om det er noe som skjer der du bor? Dra på quiz, kino etc. spør om folk vil være med. Quiz er gøy, og der møter du ofte andre også, venner av venner ved samme bord. 
Du må bare invitere og by på deg selv. Det tar tid å bygge vennskap, og du finner fort ut om du klikker med noen. 
Enkelte har «nok» venner og ønsker ikke bli kjent med flere.. det er litt synd. Jeg har mange venner, men jeg liker veldig godt å bli kjent med nye mennesker. Jeg er en person som holder på gode vennskap, men siden vi alle er så travle hele tiden er det greit å ha noen venner utenom som har mer tid. 

Anonymkode: feb97...811