Jeg har en fantastisk familie, et nydelig hus, en snill mann, men likevel

[AnonymBruker]

klarer jeg ikke å være nær og kjær med han. Jeg klarer ikke kosing, nærhet eller sex. Hva er galt med meg? Sånn har det vært i ett år snart. Verken sexolog eller psykolog kan hjelpe. Noen som har opplevd lignende?

Anonymkode: d082e...6a6

[AnonymBruker]

Spørsmålet er om du noen gang virkelig har elsket mannen din eller har du tenkt  at han passet inn i det bildet du hadde på en bra mann ? 

Anonymkode: 6d2ef...07a

[PURE/HONEY]

Har du noen gang vært ordentlig forelsket i ham? Føler du noe som helst sterk emosjonell tilknytning?

[Gjest Fiona2]

Hva har endret seg, siden den gang du klarte å være nær og kjær med ham?

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen, og hvordan var det tidligere? Hva skjedde for ett år siden?
Hva sier psykologen?

Anonymkode: 37c35...433

[AnonymBruker]

Hvordan er han mot deg?

Etter mange år med en kald mann, er jeg selv i en prosess hvor jeg ikke orker mer, og har begynt å melde meg ut..

Anonymkode: 33e45...b4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Spørsmålet er om du noen gang virkelig har elsket mannen din eller har du tenkt  at han passet inn i det bildet du hadde på en bra mann ? 

Anonymkode: 6d2ef...07a

Det er nettopp det. Jeg har tenkt, og tror han passet bra inn i bildet av hva jeg ønsket meg for mange år tilbake. Høy, mørk, kjekk, slank…

Ts

Anonymkode: d082e...6a6

[AnonymBruker]

PURE/HONEY skrev (54 minutter siden):

Har du noen gang vært ordentlig forelsket i ham? Føler du noe som helst sterk emosjonell tilknytning?

Usikker, faktisk. Han ‘virker’, han steller unger, hus og hjem, bidrar økonomisk og praktisk, så hvorfor klarer jeg ikke å oppriktig elske han?

Ts

Anonymkode: d082e...6a6

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

klarer jeg ikke å være nær og kjær med han. Jeg klarer ikke kosing, nærhet eller sex. Hva er galt med meg? Sånn har det vært i ett år snart. Verken sexolog eller psykolog kan hjelpe. Noen som har opplevd lignende?

Anonymkode: d082e...6a6

Du har ikke truffet den rette! og det er svaret. Så må du ta dine valg ut i fra det.  Ingen psykolog kan hjelpe deg med akkurat dette valget, de er bare du selv som kan gjøre det.  Svaret på dette er deg selv !  Du vet når du har truffet den rette for deg. Om du ikke får dette svaret så forblir du singel. Det kan vare lenge eller det kan endre seg når du treffer den rette.. Det finnes ikke en fasit på et slikt spørsmål.  Men når du ikke klarer dette i ditt eksisterende forhold er ikke dette det rette for deg. Det er akkurat dette du trenger å forholde deg til. Så må du forholde deg til akkurat det, og så ta dine valg ut i fra dette.

[Neix4]

Hvor lenge gikk du til psykolog? Hvis en psykolog ikke hadde noen ideer etter mange timer tviler jeg på at du får et godt svar her.

[AnonymBruker]

Hva har det nydelige huset med saken å gjøre? 

Anonymkode: c65fe...fc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Usikker, faktisk. Han ‘virker’, han steller unger, hus og hjem, bidrar økonomisk og praktisk, så hvorfor klarer jeg ikke å oppriktig elske han?

Ts

Anonymkode: d082e...6a6

Bare en tanke: Kanskje du egentlig elsker han, bare at du ikke kjenner igjen følelsen? Jeg har en oppfatning av at mange tror at det må være noen voldsomme følelser involvert for at de skal elske noen. Jeg tror at det å elske noen er et valg man må ta hver dag. Hvis han er snill og grei og god osv. ville jeg bare fokusert på å tenke gode tanker om han og valgt å elske han helt til jeg faktisk gjør det. Det er utrolig hvordan man kan manipulere tankene. Nå skal man ikke lure seg selv heller, men jeg tror at følelsen av å elske noen fort kan dabbe av, hvis man tror det er noe som kommer av seg selv. Man må jobbe for det og fokusere på de gode sidene ved partner og forelske seg igjen og igjen. 

 

Anonymkode: e41e4...16b

[PURE/HONEY]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Usikker, faktisk. Han ‘virker’, han steller unger, hus og hjem, bidrar økonomisk og praktisk, så hvorfor klarer jeg ikke å oppriktig elske han?

Ts

Anonymkode: d082e...6a6

Har du aldri følt sommerfugler i magen ved nærværet hans? Følt deg lykkelig og euforisk? Nervøs? Besatt? Sterkt emosjonelt tilknyttet? Typisk "nyforelsket"?

Om ikke, da tviler jeg på at du noen gang har vært forelsket i ham. Man oppnår jo seksuell tiltrekning når man er forelsket og/eller har en sterk emosjonell tilknytning til noen. Man vil jo også få lyst til å kysse dem, kose med dem osv. om man er tiltrukket av dem + glad i dem. 

Kanskje grunnen til at du ikke oppriktig klarer å elske ham, er fordi du aldri har gjort det? Nå er ikke jeg i ditt hode, så jeg kan jo ta feil. Men det høres i alle fall ut som at det er tilfellet her.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bare en tanke: Kanskje du egentlig elsker han, bare at du ikke kjenner igjen følelsen? Jeg har en oppfatning av at mange tror at det må være noen voldsomme følelser involvert for at de skal elske noen. Jeg tror at det å elske noen er et valg man må ta hver dag. Hvis han er snill og grei og god osv. ville jeg bare fokusert på å tenke gode tanker om han og valgt å elske han helt til jeg faktisk gjør det. Det er utrolig hvordan man kan manipulere tankene. Nå skal man ikke lure seg selv heller, men jeg tror at følelsen av å elske noen fort kan dabbe av, hvis man tror det er noe som kommer av seg selv. Man må jobbe for det og fokusere på de gode sidene ved partner og forelske seg igjen og igjen. 

 

Anonymkode: e41e4...16b

Jeg er så enig med det du skriver her. 

Anonymkode: 86f14...065

[AnonymBruker]

PURE/HONEY skrev (2 minutter siden):

Har du aldri følt sommerfugler i magen ved nærværet hans? Følt deg lykkelig og euforisk? Nervøs? Besatt? Sterkt emosjonelt tilknyttet? Typisk "nyforelsket"?

Om ikke, da tviler jeg på at du noen gang har vært forelsket i ham. Man oppnår jo seksuell tiltrekning når man er forelsket og/eller har en sterk emosjonell tilknytning til noen. Man vil jo også få lyst til å kysse dem, kose med dem osv. om man er tiltrukket av dem + glad i dem. 

Kanskje grunnen til at du ikke oppriktig klarer å elske ham, er fordi du aldri har gjort det? Nå er ikke jeg i ditt hode, så jeg kan jo ta feil. Men det høres i alle fall ut som at det er tilfellet her.

Det er ikke slik at man må føle de følelsene du skisserer her for å være forelsket i noen. Som regel er den stormende nyforelskelsen du beskriver i noen kun tiltrekning og egentlig ikke ordentlig forelskelse. Å være lykkelig er heller ikke det samme som eufori. Følelsen av eufori er noe man som voksen har veldig sjeldent og jeg må si at som ungdom hadde jeg den oftere; for da hadde jeg en veldig trøblete tid følelsesmessig grunnet omsorgssvikt så jeg hadde mange både opp- og nedturer i følelseslivet. Min erfaring er at når man har det stabilt følelsesmessig og beina er planta godt i jorda har man heller ikke enorme oppturer i følelseslivet. Det kan være en god ting fordi man da ikke blir sammen med menn bare grunnet tiltrukkenhet f.eks, fordi det falmer raskt. Jeg har aldri vært stormende forelsket i min mann (eller noen andre for den sags skyld) og min forelskelse i han kom snikende på sakte, men sikkert, og vi har et veldig stabilt og fint forhold der vi er utrolig knyttet til hverandre og glad i hverandre. 

Jeg tror nok TS har godt av å gå litt mer i dybden på sine egne følelser og hun er den eneste som sitter med svaret på hvorfor ting er blitt som det er blitt, men ofte handler det jo om at man lar det dø ut fordi man ikke vanner kjærligheten. Man må ta aktive valg for å holde på kjærligheten etter man har vært sammen i noen år, og vanner man den ikke slik som man vanner plantene vil den jo dø ut naturligvis. 

Anonymkode: 53071...86a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Bare en tanke: Kanskje du egentlig elsker han, bare at du ikke kjenner igjen følelsen? Jeg har en oppfatning av at mange tror at det må være noen voldsomme følelser involvert for at de skal elske noen. Jeg tror at det å elske noen er et valg man må ta hver dag. Hvis han er snill og grei og god osv. ville jeg bare fokusert på å tenke gode tanker om han og valgt å elske han helt til jeg faktisk gjør det. Det er utrolig hvordan man kan manipulere tankene. Nå skal man ikke lure seg selv heller, men jeg tror at følelsen av å elske noen fort kan dabbe av, hvis man tror det er noe som kommer av seg selv. Man må jobbe for det og fokusere på de gode sidene ved partner og forelske seg igjen og igjen. 

 

Anonymkode: e41e4...16b

Fantastisk godt skrevet. 🥰

Jeg tror mange går seg vill i seg selv ved å forvente at det skal boble og bruse stadig, og så begynner man å stille spørsmål ved alt når det ikke gjør det, og kommer kan i en negativ spiral av å lete etter årsaker til å ikke elske, og fjerne seg mentalt fra partner. 

Å være trygg og tilfreds er følelsene man bør dyrke, og ikke forvente bobling, brusing og rosa skyer. Angående sex er det nok også viktig å ha fokus på selve nytelsen ved sex, og å ivareta og dyrke den. Tillater man seg å lengre etter å bli bråkåt av et blikk, et ord eller en liten berøring lengter man etter en tilstand som stort sett kun skjer i forelskelsen, og tidvis innimellom oppover årene DERSOM man dyrker sekve nytelsen ved sex, og holder det bra. Da kan man få slik euforisk tenning i perioder etter spesielt bra sex, men det er ikke normatilstanden man kan forvente hele tiden. 

De som forventer at kjærlighet og tenning skal boble og bruse år etter år gjør nok ofte feilen ved å tro at noe mangler når det ikke gjør det, og så begynner de en tankeprosess som fører dem mentalt bort fra partner. Et forhold krever det motsatte for å holdes varmt. 

Anonymkode: 4726e...c4e

[AnonymBruker]

Sommerfugler? Eufori? Jeg vet faktisk ikke. Han passet godt i forestillingen min om en perfekt mann for meg. 
For ett år siden møtte jeg en annen mann. Der var det sommerfugler. Eufori. Men han fortalte meg at det aldri kunne bli oss. Han var gift og ville fortsette med det av hensyn til barna deres. Vi har ikke kontakt nå, men jeg tror han åpnet øynene mine for hva ekte følelser er, og det har jeg ikke med mannen min. 

Ts

Anonymkode: d082e...6a6

[PURE/HONEY]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Det er ikke slik at man må føle de følelsene du skisserer her for å være forelsket i noen. Som regel er den stormende nyforelskelsen du beskriver i noen kun tiltrekning og egentlig ikke ordentlig forelskelse. Å være lykkelig er heller ikke det samme som eufori. Følelsen av eufori er noe man som voksen har veldig sjeldent og jeg må si at som ungdom hadde jeg den oftere; for da hadde jeg en veldig trøblete tid følelsesmessig grunnet omsorgssvikt så jeg hadde mange både opp- og nedturer i følelseslivet. Min erfaring er at når man har det stabilt følelsesmessig og beina er planta godt i jorda har man heller ikke enorme oppturer i følelseslivet. Det kan være en god ting fordi man da ikke blir sammen med menn bare grunnet tiltrukkenhet f.eks, fordi det falmer raskt. Jeg har aldri vært stormende forelsket i min mann (eller noen andre for den sags skyld) og min forelskelse i han kom snikende på sakte, men sikkert, og vi har et veldig stabilt og fint forhold der vi er utrolig knyttet til hverandre og glad i hverandre. 

Jeg tror nok TS har godt av å gå litt mer i dybden på sine egne følelser og hun er den eneste som sitter med svaret på hvorfor ting er blitt som det er blitt, men ofte handler det jo om at man lar det dø ut fordi man ikke vanner kjærligheten. Man må ta aktive valg for å holde på kjærligheten etter man har vært sammen i noen år, og vanner man den ikke slik som man vanner plantene vil den jo dø ut naturligvis. 

Anonymkode: 53071...86a

Det er jo nettopp de type følelsene som oppstår ved en forelskelse. Man trenger ikke ha alle, og de trenger ikke være megasterke, men noen av de må jo være tilstede for at det skal telles som en forelskelse. Jeg sa heller aldri at lykkelighet er det samme som eufori. Jeg spurte TS om hun hadde følt seg lykkelig og euforisk? (skulle ha skrevet "og/eller"). Forelskelse vil jo til de aller fleste skape en følelse av både lykkelighet og/eller eufori ved visse øyeblikk. 

[Binar]

Er dere nær hverandre på det mentale plan? Snakker dere godt sammen og deler tanker, følelser? Kan det være at dere lever det perfekte liv på utsiden men ikke er nær? Hvor lenge har dere vært sammen? Hvordan har dette endret seg over tid? 

[billie833111]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Sommerfugler? Eufori? Jeg vet faktisk ikke. Han passet godt i forestillingen min om en perfekt mann for meg. 
For ett år siden møtte jeg en annen mann. Der var det sommerfugler. Eufori. Men han fortalte meg at det aldri kunne bli oss. Han var gift og ville fortsette med det av hensyn til barna deres. Vi har ikke kontakt nå, men jeg tror han åpnet øynene mine for hva ekte følelser er, og det har jeg ikke med mannen min. 

Ts

Anonymkode: d082e...6a6

Dette var jo svært vesentlig informasjon å kunne ta med i HI, eller når du ble spurt om hva som har endret seg.

Her har du jo roten til hele problemet.