Skilsmissen har gått så hardt utover både barna og pappaen deres..

[AnonymBruker]

Jeg og pappaen til barna gikk fra hverandre for en stund siden, dvs vi har bodd adskilt i over et halvt år. Dette etter år med diskusjoner og forsøk på å komme til enighet. Vi begynte å bli mer og mer forskjellig, og tilslutt trivdes vi ikke sammen. Men viktigst av alt var at vi hadde helt forskjellig syn på hva som var bra nok for barna og hva som var et komfortabelt liv. Han hadde mål og drømmer om å komme opp og frem, men et ganske snevert syn på hvordan å komme seg dit, (typ jeg skal vinne i lotto, så økonomisk sans trenger jeg ikke ha). Han er ekstremt sensitiv, tåler ikke å bli konfrontert og jeg gikk på eggeskall for at det ikke skulle bli dårlig stemning. Jeg tålte dette lenge, men da jeg fant ut at han var utro, orket jeg ikke mer. 

Jeg har begynt å bygge et liv for barna slik jeg føler er riktig. Selvom jeg bare leier en enda, begynner fler og fler ting å komme på stell. Vi har allerede fått et godt nettverk her, god barnehage som de trives i, skole som venter til høsten rett ved der vi bor, som foresten er et vakkert område, rutiner og orden og innholdsrike dager. Pappaen er selvsagt ikke uenig i dette. 

Likevel sitter jeg med en klump i magen. De ser pappaen ofte, selvom han bare har annenhver helg, men han er selvsagt velkommen hit, han stiller opp på viktige dager og gjør det han skal ift barna. Barna blir helt fra seg ved adskillelse, og spesielt eldste sier at hun trives mye bedre hos pappaen fordi det er mer morsomt der. Jeg forstår henne godt, fordi det er der hun er oppvokst, med hans familie og huset og området og alt. Men i lengden har man ikke godt av det (huset er i dårlig stand, familien har dårlige rutiner og mye som ikke passer med barn). 

Nå har yngste også begynt å gråte etter pappaen sin og vil bli med og være med pappa hele tiden. 

Pappaen er trist fordi han går glipp av mye tid med barna. 

Det er her jeg sliter veldig. Han gjør ikke en dritt for å forbedre det. Han bor hos familien sin, og unngår å jobbe. Han er sykemeldt, og ingen konkrete planer i fremtiden for å forbedre verken økonomi eller få eget sted eller skifte jobb eller what ever. Han sender meg ofte videoer på YouTube midt på dagen, så jeg vet jo hvor en del av tiden går. 

Dette er så utrolig trist. Jeg vil ikke ha ham tilbake fordi jeg får stressutslett og magevondt etter en dag, føler jeg blir sliten i hodet og irritert av ham, selvom jeg selvsagt er glad i mannen ekstremt mye. Men samtidig ser jeg hvor fælt barna har det uten begge foreldrene tilstede, og jeg ser at han er deprimert. 

Går jeg tilbake til ham, så er ingenting forandret og jeg går tilbake i en situasjon jeg ikke orker å være i. Men dette er jo uholdbart dette også.. Stakkars unger. Stakkars mann. 

Burde jeg bare forduftet meg selv og gått tilbake til ham? Føler det ikke er etisk riktig å bevisst ta med barna tilbake i den situasjonen der.. 

Anonymkode: 75865...986

[AnonymBruker]

Men altså , barn driter i om området er vakkert eller huset dr fint, kan de ikke få mer samvær md far da?

 

alle kan bli sykemeldt og det kan ta tid å komme seg opp igjen etter brudd

Anonymkode: 2c964...fa2

[AnonymBruker]

La han ha barna mer? Annenhver helg er veldig lite. 

Ingen ting av det du nevner her er gode nok grunner til å holde faren så mye utenfor barnas liv etter mitt skjønn. Det er ikke optimalt, greit nok, men tvilsomt at de tar veldig skade av rutiner du ikke liker, at han er sykemeldt eller bor med familien. 

Vil han treffe barna mer bør du tilrettelegge for det. Du trenger ikke ta han tilbake av den grunn. 

Anonymkode: 9427a...9ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men altså , barn driter i om området er vakkert eller huset dr fint, kan de ikke få mer samvær md far da?

 

alle kan bli sykemeldt og det kan ta tid å komme seg opp igjen etter brudd

Anonymkode: 2c964...fa2

Ja selvfølgelig gjør de det, slike ting er uviktig, men hverdagen er mer tilpasset barnas behov da. 

Anonymkode: 75865...986

[AnonymBruker]

Det her høres ut som slik forholdet til min samboer og jeg hadde endt opp, dersom han ikke hadde blitt utredet for Asperger…

Anonymkode: 94d4b...c1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

La han ha barna mer? Annenhver helg er veldig lite. 

Ingen ting av det du nevner her er gode nok grunner til å holde faren så mye utenfor barnas liv etter mitt skjønn. Det er ikke optimalt, greit nok, men tvilsomt at de tar veldig skade av rutiner du ikke liker, at han er sykemeldt eller bor med familien. 

Vil han treffe barna mer bør du tilrettelegge for det. Du trenger ikke ta han tilbake av den grunn. 

Anonymkode: 9427a...9ea

Jeg holder han ikke ute. Det er hans ønske å ville ha dem annenhver helg. Han får selvfølgelig komme så ofte han vil. Han ønsket at jeg skulle flytte hit (pga familie bor her), det er to timer unna, så hvordan det skal bli med skolegang osv med lengre/oftere samvær vet jeg ikke. 

Han har sagt han vil flytte hit han også, men han gjør ingenting for det. 

Anonymkode: 75865...986

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men altså , barn driter i om området er vakkert eller huset dr fint, kan de ikke få mer samvær md far da?

 

alle kan bli sykemeldt og det kan ta tid å komme seg opp igjen etter brudd

Anonymkode: 2c964...fa2

Du tok det minst viktige punktet blant alle de (vesentlig viktigere) punktene jeg nevnte? 

Anonymkode: 75865...986

[AnonymBruker]

Stå i det, det høres ut som at du har tatt det rette valget for både deg og barna. Mannen må få orden på seg selv, det er hans ansvar og det er kun han som kan ordne seg selv. Om du flytter tilbake vil ingenting endre seg og du vil utslette seg selv. Barna vil selvsagt være der det er gøy, det er morsomt med en tivolipappa, men det er ikke det barna trenger i hverdagen. Da trenger de rutiner, ro og en normal hverdag. 

Anonymkode: 53c81...4ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Stå i det, det høres ut som at du har tatt det rette valget for både deg og barna. Mannen må få orden på seg selv, det er hans ansvar og det er kun han som kan ordne seg selv. Om du flytter tilbake vil ingenting endre seg og du vil utslette seg selv. Barna vil selvsagt være der det er gøy, det er morsomt med en tivolipappa, men det er ikke det barna trenger i hverdagen. Da trenger de rutiner, ro og en normal hverdag. 

Anonymkode: 53c81...4ce

Det er akkurat det. Barna har slett ikke vondt av å være der, tilbringe tid med han og hans familie i deres livsstil, for all del.. Is fordi en ikke vil ha lunsj/middag, ingen grenser og oppe halve natta skader ingen i noen dager, men i lengden går ikke det. 

Han er jo enig i dette, men gjør veldig lite for å forbedre det. 

Jeg tror det hadde blitt lettere om han hadde flyttet bort derfra så han kan ha barna faktisk alene uten familien der, og styre slik han selv vil. 

Anonymkode: 75865...986

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Stå i det, det høres ut som at du har tatt det rette valget for både deg og barna. Mannen må få orden på seg selv, det er hans ansvar og det er kun han som kan ordne seg selv. Om du flytter tilbake vil ingenting endre seg og du vil utslette seg selv. Barna vil selvsagt være der det er gøy, det er morsomt med en tivolipappa, men det er ikke det barna trenger i hverdagen. Da trenger de rutiner, ro og en normal hverdag. 

Anonymkode: 53c81...4ce

Hun tok det rette valget for seg! Ikke barna! Barna har det da ikke vondt hos far??? Det er etter at mamma gjorde sitt valg, at barna ikke har det bra lenger  

Anonymkode: b4a51...400

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke helt forstå dette. Du sier at han har endel mer samvær enn annenhver helg, men han vil ikke ha mer enn samvær enn annenhver helg.

 

Hvis han liker å være med barna og barna trives hos han, så synes jeg det er svært rart at han ikke ønsker feks samvær hver helg. Det er noe som skurrer med denne historien.

Anonymkode: dbb2e...9e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hun tok det rette valget for seg! Ikke barna! Barna har det da ikke vondt hos far??? Det er etter at mamma gjorde sitt valg, at barna ikke har det bra lenger  

Anonymkode: b4a51...400

Jeg har vurdert å gi opp å la barna bo hos pappaen sin og familien hans. De er under barnevernet og blir isolert fra aktiviteter og skolesammenkomster, men så får de jo ha det supergøy og får bestemme selv. Masse skjermtid til langt på natt feks. 

Anonymkode: 75865...986

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg klarer ikke helt forstå dette. Du sier at han har endel mer samvær enn annenhver helg, men han vil ikke ha mer enn samvær enn annenhver helg.

 

Hvis han liker å være med barna og barna trives hos han, så synes jeg det er svært rart at han ikke ønsker feks samvær hver helg. Det er noe som skurrer med denne historien.

Anonymkode: dbb2e...9e8

Enig

Anonymkode: 2c964...fa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg klarer ikke helt forstå dette. Du sier at han har endel mer samvær enn annenhver helg, men han vil ikke ha mer enn samvær enn annenhver helg.

 

Hvis han liker å være med barna og barna trives hos han, så synes jeg det er svært rart at han ikke ønsker feks samvær hver helg. Det er noe som skurrer med denne historien.

Anonymkode: dbb2e...9e8

Han liker å komme på besøk utenom fastsatt samvær, for da har jeg fortsatt ansvaret og han får sett barna. Ingenting som skurrer, men leter du lenge nok vil du nok finne. Du får ta deg en tur å se sjøl. 

Anonymkode: 75865...986

[AnonymBruker]

Bestill time på familievernkontoret. Målet bør være å få frem at barna trenger at han tar flytter slik at barna kan ha mer samvær.

Anonymkode: 6a7d6...c50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bestill time på familievernkontoret. Målet bør være å få frem at barna trenger at han tar flytter slik at barna kan ha mer samvær.

Anonymkode: 6a7d6...c50

Det hadde vært mye bedre om han kunne det. Kanskje han faktisk gjør mer for det om det kommer fra noen andre enn meg. 

Anonymkode: 75865...986

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det er akkurat det. Barna har slett ikke vondt av å være der, tilbringe tid med han og hans familie i deres livsstil, for all del.. Is fordi en ikke vil ha lunsj/middag, ingen grenser og oppe halve natta skader ingen i noen dager, men i lengden går ikke det. 

Han er jo enig i dette, men gjør veldig lite for å forbedre det. 

Jeg tror det hadde blitt lettere om han hadde flyttet bort derfra så han kan ha barna faktisk alene uten familien der, og styre slik han selv vil. 

Anonymkode: 

Nettopp, og det underbygger jo det jeg skriver. Jeg er enig i at ting kanskje hadde vært annerledes om han bodde for seg selv og tok ansvar for seg selv, da måtte han ha vært voksen, og hadde kunne bedre tatt vare på barna.

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hun tok det rette valget for seg! Ikke barna! Barna har det da ikke vondt hos far??? Det er etter at mamma gjorde sitt valg, at barna ikke har det bra lenger  

Anonymkode: b4a51...400

Har du egentlig lest hva ts skriver om far og hvordan han lever? Mener du virkelig at det er en god måte for bhg-barn å vokse opp på? Om mor hadde fortsatt å bo med far, så hadde hun måtte utslette seg selv, kanskje gitt etter for far og hans familie i måten de mener at barna skal vokse opp. Hadde det vært bra for barna? 

Jeg trodde det var almenkunnskap at små barn trenger rutiner, ro, faste rammer, ordentlig kost, normal døgnrytme osv. Og ikke at de skal få snop/is ol når de vil, at de skal få være på skjerm og være oppe til sent på kveld/natt? 

Barna "har det ikke bra lengre" fordi det nå er rutiner, rammer og ikke tivoli hver dag. Hvilke barn hadde ikke savnet det? Men noen ganger må de voksne være voksen og ta avgjørelser som barna kanskje ikke liker der og da, men jeg er rimelig sikker på at de vil skjønne det når de blir eldre.

Så jeg undrer meg på om du virkelig mener at mor har tatt et valg som kun var bra for henne?

Anonymkode: 53c81...4ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nettopp, og det underbygger jo det jeg skriver. Jeg er enig i at ting kanskje hadde vært annerledes om han bodde for seg selv og tok ansvar for seg selv, da måtte han ha vært voksen, og hadde kunne bedre tatt vare på barna.

Har du egentlig lest hva ts skriver om far og hvordan han lever? Mener du virkelig at det er en god måte for bhg-barn å vokse opp på? Om mor hadde fortsatt å bo med far, så hadde hun måtte utslette seg selv, kanskje gitt etter for far og hans familie i måten de mener at barna skal vokse opp. Hadde det vært bra for barna? 

Jeg trodde det var almenkunnskap at små barn trenger rutiner, ro, faste rammer, ordentlig kost, normal døgnrytme osv. Og ikke at de skal få snop/is ol når de vil, at de skal få være på skjerm og være oppe til sent på kveld/natt? 

Barna "har det ikke bra lengre" fordi det nå er rutiner, rammer og ikke tivoli hver dag. Hvilke barn hadde ikke savnet det? Men noen ganger må de voksne være voksen og ta avgjørelser som barna kanskje ikke liker der og da, men jeg er rimelig sikker på at de vil skjønne det når de blir eldre.

Så jeg undrer meg på om du virkelig mener at mor har tatt et valg som kun var bra for henne?

Anonymkode: 53c81...4ce

Takk for støtten. Før vi fikk barn, så jeg ikke hvordan hans livsstil og familien hans sin livsstil hva det har å si for barna. Jeg var null interessert i slike ting, ingen kunnskap om hva det vil si å ha barn og hva de trenger, jeg så jo ikke alt dette. 

Hadde jeg visst alt dette, hadde vi nok aldri fått barn sammen. Men nå er de her, jeg elsker dem høyere enn meg selv, og de fortjener noen som gir dem det aller beste. Jeg sier slett ikke at min måte er riktigst av alle, men jeg ser hvordan jeg selv vokste opp, hvordan vennene mine vokste opp (mye forskjellig, og likevel bra/godt nok), jeg har bodd i forskjellige land og sett mye, og jeg gir dem nok annerledes enn hva mine foreldre ville gjort, men ved å bli der enda lengre hadde ikke endt godt dessverre.. 

 

Anonymkode: 75865...986

[AnonymBruker]

Det vil selvfølgelig ta noe tid før ting går seg til. Du bør stole på at du har tatt riktig avgjørelse, og stå ved den. Ungene merker selvfølgelig om du er unnfallen og usikker på valget. De trenger at du tror på deg selv og din avgjørelse. Som du skriver har ingenting forandret seg, og du ville flyttet tilbake til samme tilværelse som du ikke orket lenger. Det er ikke bedre for noen av dere med frem og tilbake. 

Gi det tid og vær trygg og sikker, og positiv sterk ovenfor barna. Vært gjennom samlivsbrudd selv da barna var små, og vet hvor lett barn blir påvirket av at man selv nøler og føler dårlig samvittighet. Jeg måtte lære meg å skjule slikt, og gjøre barna trygge på ny situasjon, og da gikk det fort bedre. 

Anonymkode: bd4a3...c93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det vil selvfølgelig ta noe tid før ting går seg til. Du bør stole på at du har tatt riktig avgjørelse, og stå ved den. Ungene merker selvfølgelig om du er unnfallen og usikker på valget. De trenger at du tror på deg selv og din avgjørelse. Som du skriver har ingenting forandret seg, og du ville flyttet tilbake til samme tilværelse som du ikke orket lenger. Det er ikke bedre for noen av dere med frem og tilbake. 

Gi det tid og vær trygg og sikker, og positiv sterk ovenfor barna. Vært gjennom samlivsbrudd selv da barna var små, og vet hvor lett barn blir påvirket av at man selv nøler og føler dårlig samvittighet. Jeg måtte lære meg å skjule slikt, og gjøre barna trygge på ny situasjon, og da gikk det fort bedre. 

Anonymkode: bd4a3...c93

Takk for et fint råd ❤️ jeg skal innrømme at jeg er ekstremt usikker/trist over valget mitt. Hodet sier jo at det er det mest riktige, men det er vanskelig ja. Jeg prøver så godt jeg kan ved å skjule det. Vi finner på mye hyggelig sammen jeg og barna, vi går på turer, spiser middager på stranda, besøker familie og venner og har dansing hjemme.. Tar det rett og slett med ro. 

Jeg merker på datteren min at hun har blitt mye lettere å kommunisere med, og hun har blitt "lettere" /mindre trassanfall eller hva det heter når de slår seg vrang og blir umulig å få kontakt med fordi de ikke er tilstede.. 

Anonymkode: 75865...986