Lite kontakt når han har barna sine? normalt?

[AnonymBruker]

Ja jeg har kontakt med en mann i 40 åra som har 2 barn, en på 4 år og en som er noen år eldre. Han har dem annenhver uke. Men uken han har barna hos seg så har han veldig liten tid til å snakke med meg i tlf, og kontakt osv. Han har sagt at han ringer meg når han får tid. Han er i tillegg arbeidsnarkoman og gjør alltid et eller annet arbeid, enten sin egen jobb eller jobbe med andre ting privat. Jeg føler jo at han har liten tid til å ha kontakt med meg, altså jeg vet barn er krevende og tar tid, men er vel normalt å prioritere litt tid på å ha kontakt? Virker som det er enten eller på en måte. Jeg har jo barn selv og jeg bruker jo litt tid på andre ting og utenom barn, men virker som han bruker unnskyldning på at han skal bruke mest mulig tid på barna og annet arbeid. Jeg føler han ikke vil bruke særlig tid på å bli kjent og slikt, og vi bor flere timer unna hverandre i tillegg. Jeg føler vel dette er dødfødt, han viser liten interesse for meg og mitt liv også, han spør lite om min hverdag, mine tanker og livet mitt. Er stortsett hans liv som han har fokus på. Samtidig sier han at han vil møte meg og jeg er intressant. Jeg blir usikker og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg liker han og men føler vi er for ulike og han ikke har tid eller interesse til god nok kommunikasjon med meg. Bør jeg gi slipp på han? Har og sendt flere mldr til han uten han har svart på dem. Blir usikker da. 

Anonymkode: d5fcb...f2e

[AnonymBruker]

Jeg synes det er kjempepositivt at han har fokus på barna sine når han har dem.

Har dere kontakt når han ikke har barna da?

Anonymkode: ef317...9be

[AnonymBruker]

Da er barna i fokus, er som det skal være det. 

Anonymkode: 3b822...6ca

[AnonymBruker]

Barna skal være i fokus ja, men så vanskelig er det ikke å ta noen telefoner ila uka. 

Hvis relasjonen ikke gir deg en god følelse så er det bedre å avslutte. Ta det opp skikkelig med han først så han får en sjanse om han ønsker det, husk at han ikke tar hint, vær tydelig. 

Anonymkode: 462b7...d1d

[AnonymBruker]

Hadde blitt fysisk dårlig om en mann prioriterte meg foran barna sine! Spesielt om han kun har de 50%!

Anonymkode: 1d576...728

[AnonymBruker]

Dette er dødfødt uansett hvor mye kontakt dere har. Han høres ut som en veldig god pappa som prioriterer barna sine annenhver uke. Det er sånn det skal være.

Det andre som ødelegger dette til sist er at dere bor flere timer fra hverandre. Pga denne avstanden kan dere aldri ha ett fullverdig forhold som feks samboere. Da går det evt ut over barna som da må flytte  og det bør barn få slippe. Dere blir bare delvis kjærester frem til dine og hans barn er såpass store at de flytter ut.

Når du sender mld og han ikke svarer, så sender du flere mld. Det hadde drept min interesse i en kjæreste. Jeg hadde en kjæreste som var som deg. Han visste jeg var på jobb og ikke hadde mulighet til å svare på mld og tlf. Allikevel kom dråpen en dag hvor han ringte med 8 ganger og sendte en haug av mld. Jeg orket ikke det maset fra han lenger.

Anonymkode: 76e91...649

[Phoenix Heart]

Barna kommer først,  det må du bare akseptere. 

[AnonymBruker]

Du får flytte litt nærmere, da. Kanskje dere kan bli bedre kjent på den måten.
Men det er jo ikke noe negativt med at han prioriterer de små barna han har - det hadde jo vært mye verre om han dreit i ungene.

Anonymkode: b9b3d...58c

[Sphere]

Sønnen min kommer først uansett. Ønsker han kvalitetstid med sin gamle far, skal han selvsagt få det. Da legger jeg gjerne bort mobilen. 

[regnbuebarn]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja jeg har kontakt med en mann i 40 åra som har 2 barn, en på 4 år og en som er noen år eldre. Han har dem annenhver uke. Men uken han har barna hos seg så har han veldig liten tid til å snakke med meg i tlf, og kontakt osv. Han har sagt at han ringer meg når han får tid. Han er i tillegg arbeidsnarkoman og gjør alltid et eller annet arbeid, enten sin egen jobb eller jobbe med andre ting privat. Jeg føler jo at han har liten tid til å ha kontakt med meg, altså jeg vet barn er krevende og tar tid, men er vel normalt å prioritere litt tid på å ha kontakt? Virker som det er enten eller på en måte. Jeg har jo barn selv og jeg bruker jo litt tid på andre ting og utenom barn, men virker som han bruker unnskyldning på at han skal bruke mest mulig tid på barna og annet arbeid. Jeg føler han ikke vil bruke særlig tid på å bli kjent og slikt, og vi bor flere timer unna hverandre i tillegg. Jeg føler vel dette er dødfødt, han viser liten interesse for meg og mitt liv også, han spør lite om min hverdag, mine tanker og livet mitt. Er stortsett hans liv som han har fokus på. Samtidig sier han at han vil møte meg og jeg er intressant. Jeg blir usikker og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg liker han og men føler vi er for ulike og han ikke har tid eller interesse til god nok kommunikasjon med meg. Bør jeg gi slipp på han? Har og sendt flere mldr til han uten han har svart på dem. Blir usikker da. 

Anonymkode: d5fcb...f2e

Jeg er lik. Jeg har ikke tid, ork eller overskudd til masse kontakt når jeg har ungene. Da kan det faktisk gå noen dager før jeg gir lyd i fra meg. 

[AnonymBruker]

Det er positivt at han har fokus på barna sine, men hvis han ikke har tid til å sende meldinger når han ikke har dem, eller av og til etter leggetid, virker han jo lite engasjert. Eller hvis han alltid prioritere alt mulig annet.

Har merket at noen jeg har chattet med på tinder er sånn, de spør lite eller ingenting om meg, og snakker bare om seg selv.

Kan jo være at noen er dårlige til å kommunisere pr. melding, men man spør seg jo hva som er poenget med å ha kontakt, altså hvordan de mener man skal bli kjent når de ikke evner å kommunisere og prøve å bli kjent med folk.

Da er det lett å tro at de bare er ute etter bekreftelse, ev. at de ikke har tid til et forhold på dette tidspunktet.

Anonymkode: 2620d...b24

[AnonymBruker]

TS her. Jeg har barn selv og selvfølgelig bruker en tid på barna sine, det er ikke det som er saken. Men når en har barn så er det jo slik at en har litt fokus på litt andre ting også, en må jo gjøre litt husarbeid, lage mat, kanskje ta enkelte andre telefoner til familie, venner, jobb osv. Er ikke snakk om å ha samtaler i timevis daglig heller. Men å bruke 2 minutter på å sende en mld, å ta en liten telefon i 10 minutter. Det kan alle ta seg tid til om en har barn eller ikke. Jeg vet det har med viljen å gjøre enkelt og greit. Men er og at han gjør alt mulig annet av arbeid, og han har fokus på seg og sitt enn mitt liv om mine interesser. Samtidig ønsker han å fortsette kontakten med meg. Vi har snakket mye når han ikke har barna og. Det jeg skrev om at jeg har skrevet meldinger som han ikke har svart på, er at han har unnlatt å svare på noen mldr, som han ikke har nevnt når vi har snakket igjen. Jeg syns det er rart for det er jeg ikke vant med av andre mennesker. Jeg ser han har sett mld fra meg men ikke har svart på mld. Jeg skjønner ikke hvorfor. Jaja nei får bare være stille jeg og mot han.

Anonymkode: d5fcb...f2e

[Veggdyret]

At barna kommer først er en selvfølge, men alle som er interessert i en annen person klarer i bruke 10-20 minutter på en samtale eller et par SMS når ungene har lagt seg, så får du ikke såpass engang så er han nok ikke særlig interessert. 

[AnonymBruker]

Veggdyret skrev (18 minutter siden):

At barna kommer først er en selvfølge, men alle som er interessert i en annen person klarer i bruke 10-20 minutter på en samtale eller et par SMS når ungene har lagt seg, så får du ikke såpass engang så er han nok ikke særlig interessert. 

Ja er det jeg og tenker og mener. 

Anonymkode: d5fcb...f2e

[AnonymBruker]

Noen som er skilte klarer ikke lengre balansere et normalt liv når barna er der - som du også hører flere i tråden her.

Noen deler også livet sitt inn i 50-50. De er totalt fulltidsforelder uka de har barn, hvor absolutt alt er sentrert rundt barn, hyperfokusert på barna - og stort sett driter i alle andre relasjoner.

Mens uka de er uten barna, da er det egentid, og mulighet for å være med ny kjæreste osv. Men samtidig legges gjerne all overtid på jobb, alt arbeid som må gjøres i hus og hage, tid med venner, trening og hjelpe gamle foreldre til barne-fri uka.

Om kjæresten din er slik vil du måtte innstille deg på å ha kjæreste kun annenhver uke. Og den uka må du også finne deg i at mye annet også prioriteres foran deg.

Folk som deler livet sitt i 50-50 på den måten, får også ofte veldig bortskjemte barn, som er vant til at de alltid er midtpunktet. Som kan være en utfordring og kameler å svelge om dere skulle flytte sammen.

Balanserte voksne med en sunn prioritering i livet sitt finner også tid til en samtale og noen meldinger til kjæresten sin - selv om de har barneuke.

 

 

Anonymkode: a2ed2...c8f

[AnonymBruker]

Nå har jeg barna mer enn han, jeg har de mellom 80-90% av tiden. Og jeg syns det er helt sjukt vanskelig å være kjæreste samtidig som jeg har barna. Jeg har på en måte nok med å prøve å få hverdagen til å gå opp disse dagene. Når ungene er i seng så må jeg ofte hente inn arbeidstimer som har gått tapt pga henting/levering, gjøre husarbeidet jeg ikke rakk å gjøre før de la seg. Er jeg heldig så rekker jeg en dusj. jeg har ikke energi til lange samtaler på kvelden, jeg trenger søvn og bittelitt alenetid.

Vet ikke om det hjelper deg, men det er ihvertfall et annet perspektiv. Jeg skjønner at det er kjipt for den som sitter på andre siden, men samtidig så er det litt av pakka når man velger noen med barn.

Anonymkode: b7c70...17f

[AprilLudgate]

Jeg ville gjort som ham ja.

Ikke på trass, men ungene kommer først - jobb må man jo få unna. Og i den alderen er de så lite selvstendige, de skal hentes/bringes/veiledes og oppdras i alle bauger og kanter.

Rart du ikke har forståelse for det? 

[AprilLudgate]

Veggdyret skrev (1 time siden):

At barna kommer først er en selvfølge, men alle som er interessert i en annen person klarer i bruke 10-20 minutter på en samtale eller et par SMS når ungene har lagt seg, så får du ikke såpass engang så er han nok ikke særlig interessert. 

Jeg hadde vært interessert  

Men også kjempesliten. Telefonsamtaler støvsuger meg for energi, og jeg kan gjerne bli liggende våken lenge om jeg skal kjase i telefon etter en lang slitsom dag.

Når unger er lagt som aleneforelder må man jo gjerne jobbe inn det man tapte av tid fordi rekke å hente, man skal rydde/vaske/organisere til dagen etter og gjerne gjøre unna matbestilling eller annet forefallende. 
 

Absolutt alle jeg kjenner med 50/50 jobber ekstra i friukene fordi bruk av fleks så de rekker hente barn. Når man har kjæreste ønsker man jo ikke sitte friuka på overtid hver dag, så da hadde jeg og stappet mest mulig inn på kveldene med ungene hjemme. 
 

Hadde klikket av stress om en mann surmulet over det. 

[AnonymBruker]

Det høres dødfødt ut. Lang avstand og en som ikke klarer å sette av tiden til å sende en melding eller to? Nei, det hadde jeg droppet. 
 

Da jeg møtte mannen min, så var tid også en utfordring. Vi bodde en times kjøretur fra hverandre og vi hadde barn 60-70% av tiden begge to. Men vi fikk likevel tid til å bli kjent og møtte hverandre så snart det var mulig og skaffet oss tid sammen. 
 

Og la oss være ærlige her.. det er greit å prioritere barna sine, men det må være en balanse. De aller fleste med så små barn har tid på kvelden etter at barna har lagt seg. Og de fleste klarer faktisk å holde kontakt med både familie og venner selvom de har små barn, uten at det går negativt ut over barna!! Så det å ikke ha tid til å pleie et forhold i det hele tatt… tja.. sier vel en god del om prioritering .

Anonymkode: 67f9f...7d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det høres dødfødt ut. Lang avstand og en som ikke klarer å sette av tiden til å sende en melding eller to? Nei, det hadde jeg droppet. 
 

Da jeg møtte mannen min, så var tid også en utfordring. Vi bodde en times kjøretur fra hverandre og vi hadde barn 60-70% av tiden begge to. Men vi fikk likevel tid til å bli kjent og møtte hverandre så snart det var mulig og skaffet oss tid sammen. 
 

Og la oss være ærlige her.. det er greit å prioritere barna sine, men det må være en balanse. De aller fleste med så små barn har tid på kvelden etter at barna har lagt seg. Og de fleste klarer faktisk å holde kontakt med både familie og venner selvom de har små barn, uten at det går negativt ut over barna!! Så det å ikke ha tid til å pleie et forhold i det hele tatt… tja.. sier vel en god del om prioritering .

Anonymkode: 67f9f...7d7

TS her. jeg føler vel det er dødfødt ja. Jeg føler det er anstrengende å prate med han og, jeg vet ikke hva jeg skal si og han spør ikke om noe når vi prater, uten at jeg begynner å snakke om noe. Helt merkelig altså. Nei jeg kjenner at jeg vil ikke dette. 

Anonymkode: d5fcb...f2e