Gjest Bjørnsdatter Skrevet 7. januar 2006 #1 Skrevet 7. januar 2006 For plutselig ønsker jeg meg flere barn...
Gjest Pecado Skrevet 7. januar 2006 #2 Skrevet 7. januar 2006 Det går over når minstemann når trassalderen.
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 7. januar 2006 #3 Skrevet 7. januar 2006 Det går over når minstemann når trassalderen. ← Høres bra ut.
Gjest Gjest Skrevet 7. januar 2006 #4 Skrevet 7. januar 2006 Datteren vår var to timer gammel da jeg spurte mannen min om vi ikke skulle lage en til hun er nå 1 år, og vi er nok glade for at vi utsatte prøvingen.. Tror ønsket om flere barn kommer innemellom, uansett hvor mange man har fra før.. Det er bare å vente noen måneder å se hva du føler da, sånne spontane følelser kan nok fort forsvinne igjen..
Gjest Gjesta Skrevet 7. januar 2006 #5 Skrevet 7. januar 2006 For plutselig ønsker jeg meg flere barn... ← Få dem tett, du. Plutselig ville det blitt som å få et nytt småbarnskull og da er det visstnok for sent........
Gjest en mor på besøk Skrevet 7. januar 2006 #6 Skrevet 7. januar 2006 Dum fordi du ønsker flere barn? Tvert i mot, personlig kan jeg ikke fatte at folk ønsker bare å ha ett. Eller at folk går inn for (med vilje altså) mange år mellom hver unge. Få deg et barn til du. Det kan ta litt tid å få det til å klaffe uansett.
Gjest Bodillen Skrevet 7. januar 2006 #7 Skrevet 7. januar 2006 Neida, skjønner deg godt, jeg. Det er jo kos med unger, da! Kjenner selv at det koker i eggstokkene når jeg ser babyer, jeg... Men jeg kommer over det
monja Skrevet 7. januar 2006 #8 Skrevet 7. januar 2006 Du er nok verken dum eller senil - regner med at du nå har glemt både svangerskap og fødsel? Fikk det sånn da plutten min var i 9 mnd alderen jeg og. Så i år går vi for nummer to. Vil du være med så heng på
nat26 Skrevet 7. januar 2006 #9 Skrevet 7. januar 2006 For plutselig ønsker jeg meg flere barn... ← Da er vi to
Anglofil Skrevet 7. januar 2006 #10 Skrevet 7. januar 2006 Dum fordi du ønsker flere barn? Tvert i mot, personlig kan jeg ikke fatte at folk ønsker bare å ha ett. Eller at folk går inn for (med vilje altså) mange år mellom hver unge. Få deg et barn til du. Det kan ta litt tid å få det til å klaffe uansett. ← Hvorfor er det så dumt å bare få 1 barn da? Jeg synes ikke trådstarter er dum som ønsker flere barn, men jeg synes heller ikke de som bare får 1 barn er dumme. Mvh Yvonne
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 8. januar 2006 #11 Skrevet 8. januar 2006 Jeg tror jeg er dum og senil fordi jeg husker jo godt hvor fælt det var, svangerskapet var utrolig tungt (litt fordi jeg presset meg selv altfor hardt) og fødselen det verste jeg har opplevd - og DEN skal jeg ikke gjennom igjen. De første seks ukene var også helt forferdelige, hadde mest lyst til å gi fra meg ungen og kjøre meg selv inn i en fjellvegg. Blir det en til, så skal jeg ha keisersnitt. Og sykmelding i svangerskapet. Jeg, mitt sta esel, skulle jo på jobb uansett, jeg. Takk for tilbakemeldinger. Trenger det, føler jeg, bare høre at andre tenker det samme som meg. Når det gjelder ett eller flere barn, så er jeg enebarn selv, og synes ikke det er/var noe fælt på noen måte, heller tvert imot. Motivasjonen for å evt. få flere barn, er den samme som for å få det første - bare fordi vi har lyst på flere, ikke for at Vendelin skal "få" søsken.
jeg og ;) Skrevet 8. januar 2006 #12 Skrevet 8. januar 2006 (endret) Jeg tror jeg er dum og senil fordi jeg husker jo godt hvor fælt det var, svangerskapet var utrolig tungt (litt fordi jeg presset meg selv altfor hardt) og fødselen det verste jeg har opplevd - og DEN skal jeg ikke gjennom igjen. De første seks ukene var også helt forferdelige, hadde mest lyst til å gi fra meg ungen og kjøre meg selv inn i en fjellvegg. Blir det en til, så skal jeg ha keisersnitt. Og sykmelding i svangerskapet. Jeg, mitt sta esel, skulle jo på jobb uansett, jeg. akkurat sånn hadde jeg det også.... hele veien... og jeg fikk den hadde lyst på en til like etter fødselen.. enda så tøft alt hadde vært. Nå har det imidlertid roet seg betraktelig.. Det er ikke dumt å ønske seg flere barn det er faktisk bare fint å se at du ser det positive tross alt du har opplevd... ps.. keisersnitt var faktisk et sant H... å komme seg over etterpå.. har faktisk hørt at naturlig fødsel er bedre og lettere.. Jag har rättat till citeringen åt dig /Furstina (moderator) Endret 8. januar 2006 av Furstina
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 8. januar 2006 #13 Skrevet 8. januar 2006 Det er ikke dumt å ønske seg flere barn det er faktisk bare fint å se at du ser det positive tross alt du har opplevd...← Takk! Det var en fin vinkling ps.. keisersnitt var faktisk et sant H... å komme seg over etterpå.. har faktisk hørt at naturlig fødsel er bedre og lettere.. ← Du har sikkert rett, men jeg har fått skikkelig skrekk for å føde . Fikk helt panikk og var skrekkslagen i hele utdrivningsfasen, faktisk så redd at jeg ikke ville ha ungen ut en gang Og etterpå var jeg bare hysterisk, var ikke glad i det hele tatt. Sliter med skyldfølelse for det enda - for jenta mi er jo det fineste jeg har fått noen gang, og da ga jeg helt ærlig talt totalt f** i hvordan hun hadde det, for jeg var så redd selv og så ikke en cm forbi min egen nese. Bra jeg ikke var alene... Dette er litt av grunnen til at jeg har sagt at jeg ikke skal ha flere barn hvis ikke det skjer et uhell. Nå ser det imidlertid ut til at "uhell" fort kan skje, for Bjørnemannen har tenkt akkurat det samme som meg. ( vi er i hvert fall på samme frekvens!) Jaja. Vi får se. Første mens (tror jeg, var veldig lite i forhold til normalt) kom i jula, så da kan jeg vel i teorien bli gravid snart. Men det haster ikke. Sjefen har akkurat mista tvillinger, så litt av hensyn til henne skal vi nok vente en stund enda...
Gjest en mor på besøk Skrevet 8. januar 2006 #14 Skrevet 8. januar 2006 Yvonne - folk som bare vil ha ett barn *er* ikke dumme, men selv har jeg fire og syns det er det mest logiske og vellykkede i verden (som vi alle syns om sånn vi selv har det) - derav "tvert i mot" - skjønner? Bjørnsdatter - neste svangerskap er du klokere og mer erfaren, og presser deg ikke så hardt. De første seks ukene man er foreldre er harde - men de er ikke harde med hvert eneste barn. Jeg har hvertfall ikke følt det sånn i det hele tatt!
Gjest Gjesta Skrevet 8. januar 2006 #15 Skrevet 8. januar 2006 Jeg tror jeg er dum og senil fordi jeg husker jo godt hvor fælt det var, svangerskapet var utrolig tungt (litt fordi jeg presset meg selv altfor hardt) og fødselen det verste jeg har opplevd - og DEN skal jeg ikke gjennom igjen. De første seks ukene var også helt forferdelige, hadde mest lyst til å gi fra meg ungen og kjøre meg selv inn i en fjellvegg. Etter den regla der frister det ikke meg hvertfall
Anglofil Skrevet 9. januar 2006 #16 Skrevet 9. januar 2006 Yvonne - folk som bare vil ha ett barn *er* ikke dumme, men selv har jeg fire og syns det er det mest logiske og vellykkede i verden (som vi alle syns om sånn vi selv har det) - derav "tvert i mot" - skjønner? I grunn ikke, siden jeg er enebarn selv og har det meget bra. Det ble liksom framstilt at de som bare har 1 barn er "rare" eller i noe i den dur. Ja, for stakkars oss enebarn! Huff! Mvh Yvonne
Cathie Skrevet 10. januar 2006 #17 Skrevet 10. januar 2006 (endret) Jeg syns verken enebarn eller foreldrene deres er rare Men det er jo litt ok å være flere når det kanskje oppstår litt vanskelige ting, i værste fall dødsfall innenfor familien, sånn at man kan være fler i samme situasjon... Jeg er i alle fall veldig glad for at mine foreldre fikk en til Mye skrivefeil i dag ja Endret 10. januar 2006 av Cathie
Anglofil Skrevet 10. januar 2006 #18 Skrevet 10. januar 2006 (endret) Jeg syns verken enebarn eller foreldrene deres er rare Men det er jo litt ok å være flere når det kanskje oppstår litt vanskelige ting, i værste fall dødsfall innenfor familien, sånn at man kan være fler i samme situasjon... Jeg er i alle fall veldig glad for at mine foreldre fikk en til Mye skrivefeil i dag ja ← Jeg som enebarn vet ikke om noen annen situasjon, man tilpasser seg, og for meg har dette aldri vært en problemstilling en gang. Jeg har mye familie rundt meg og mange gode venner. I tillegg har jeg en bestevenn som er en bror for meg, vi er vokst opp sammen, våres foreldre er bestevenner (selvom hans foreldre i dag er skilt). Det å være enebarn har sine fordeler og ulemper, akkurat som det å ha søsken, man tilpasser seg. Det å ønske seg søsken har aldri streifet meg engang, og jeg kan ikke se at noe i fremtiden ville bringe frem slike ønsker heller... Mvh Yvonne Endret 10. januar 2006 av yvonne
pinnestol Skrevet 11. januar 2006 #19 Skrevet 11. januar 2006 Dum fordi du ønsker flere barn? Tvert i mot, personlig kan jeg ikke fatte at folk ønsker bare å ha ett. Eller at folk går inn for (med vilje altså) mange år mellom hver unge. Få deg et barn til du. Det kan ta litt tid å få det til å klaffe uansett. ← http://www.babyverden.no/templates/Article.aspx?id=4283 Nå ser det jo ut som enebarn klarer seg bra da... Det er visst ikke verdens undergang å få "bare ett" barn... Ikke alle laget for å være babymaskiner, noen ønsker ikke å være det og andre kan ikke være det om de aldri så mye måtte ønske det.. Og jeg for min del grøsser ved tanken på 4... Ja, vi er forskjellige, og det må vi på en måte bare respektere.
Annie Skrevet 11. januar 2006 #20 Skrevet 11. januar 2006 For plutselig ønsker jeg meg flere barn... ← Sånn er det å være nygift....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå