Hvilke taktikker kan man bruke for å unngå ugly-cry ansikt i barnetoget..

[Vera]

Jepp, thats me. 
 

Altså..jeg blir ikke bedre! Jeg tørker på tårer og snørr hver eneste 17-mai. Og dette året er det enda verre - for i år har barnet mitt blitt tatt opp i hovedkorpset, og skal marsjere og spille i toget for første gang..jeg sliter hver gang barn spiller og synger på 17-mai - de stolte, glade ansiktene..og nå skal barnet mitt spille i tillegg. Jeg kommer til å hulke. 
 

Så hva gjør man? Jeg prøver å tenke på det kjedeligste jeg vet - husarbeid..men marsj-trommene tar meg hver eneste gang. Jeg klarer ikke å flytte fokuset bort fra det som er så rørende..vi har den luksusen at vi kan rope hurra for friheten vår, og når jeg står der og tenker på hvor heldige vi er, hvor heldige barna våre er - som kan rope hurra for friheten..og trommene og musikken som spiller i takt med de glade ropene - da kommer ugly-cry frem. Og det er så flaut! 
 

Er det noen andre som sliter med det samme? Hva gjør dere for å unngå det? 

Endret 17. mai 2023 av Vera

[Isambard]

Jeg synes ikke du skal ødelegge opplevelsen ved å tenke på hvordan du ser ut.

Ha med noen papir å tørke tårene med.

[Brunhilde]

Jeg har ikke engang noen jeg kjenner som går i tog nå, alle er "store", men jeg blir like rørt allikevel. Jeg prøver ikke å unngå det, jeg tenker det er en god ting å la seg bevege av vakre ting.

[Vera]

Takk for svar 

Ja, problemet er kanskje at jeg tenker for mye over det? At det forsterker hvor rørende det er?
Heller fokusere på å være i øyeblikket, og bare la meg rive med av det som kommer ❤️

Hipp hipp hurra, og gratulerer med dagen 🇳🇴

 

[AnonymBruker]

Jeg pleier telle baklengs😊

Anonymkode: f27b6...8ec

[AprilLudgate]

Men er det ikke sånne øyeblikk vi lever for da?

Ikke fokusert vekk fra det man husker av følelser og øyeblikk - vi er jo daue snart alle sammen.

Men om du vil unngå pandalooken og snørr: solbriller, Kleenex og dropp mascara 😅

[AnonymBruker]

Bare gråt så mye du vil, det er vakkert også også! 

Anonymkode: 7a1e0...258

[drue]

Det er jo bare en fin ting. Gråt i vei! 

[Olive_North]

Bare la det komme, og møt følelsen -det hjelper 🥰

[AnonymBruker]

I all verden. Tenk å fokusere på utseendet i en sånn stund. Vil du virkelig ødelegge sterke opplevelser med å se deg selv utenfra til en hver tid?

Anonymkode: ad225...d80

[AnonymBruker]

Så koselig innlegg!!! Jeg har også felt en tåre i dag, jeg jobber i korps, og ble så rørt over hvor flinke og søte de yngste musikantene var da de konsentrerte seg og spilte. Det er så fantastisk å se hva barn kan få til! 

Anonymkode: cbfe8...27b

[AnonymBruker]

Jeg blir også rørt hvert år av tog og korps. Har ikke barn engang, og får klump i halsen for den minste ting som har å gjøre med 17.mai.

Men hvis jeg trenger å få kontroll på det så pleier det for meg å hjelpe å telle. Tell gjerdestolper, trær, menn i bunad, biler eller hva som helst. Det funker for meg.

Anonymkode: 44836...284

[AnonymBruker]

6 hours ago, Vera said:

Jepp, thats me. 
 

Altså..jeg blir ikke bedre! Jeg tørker på tårer og snørr hver eneste 17-mai. Og dette året er det enda verre - for i år har barnet mitt blitt tatt opp i hovedkorpset, og skal marsjere og spille i toget for første gang..jeg sliter hver gang barn spiller og synger på 17-mai - de stolte, glade ansiktene..og nå skal barnet mitt spille i tillegg. Jeg kommer til å hulke. 
 

Så hva gjør man? Jeg prøver å tenke på det kjedeligste jeg vet - husarbeid..men marsj-trommene tar meg hver eneste gang. Jeg klarer ikke å flytte fokuset bort fra det som er så rørende..vi har den luksusen at vi kan rope hurra for friheten vår, og når jeg står der og tenker på hvor heldige vi er, hvor heldige barna våre er - som kan rope hurra for friheten..og trommene og musikken som spiller i takt med de glade ropene - da kommer ugly-cry frem. Og det er så flaut! 
 

Er det noen andre som sliter med det samme? Hva gjør dere for å unngå det? 

Aner ikke hva du skal gjøre. Men henger meg på for gode råd, for jeg er like sippete og trenger seiøst et stretchlaken i veska bår det kommer slike anledninger….

Anonymkode: 9a85a...d42

[AnonymBruker]

Man tar seg sammen og tenker logisk, ikke følelsesmessig.

Anonymkode: 188cb...143

[AnonymBruker]

Vi tok med smokken og kosen, så fikk han de så fort han ble grinete. Funket knall, har blid gjennom hele toget. 

Anonymkode: 3709f...f90

[AnonymBruker]

Litt sent å svare nå kanskje, men jeg synes det er litt dumt at vi tenker vi må prøve å "ta oss sammen" og ikke vise følelser. Jeg synes det er fint at folk blir rørt og at det kommer noen tårer. Hvis man er lettrørt, så er det lurt å droppe tung makeup, og ta med seg lommetørkler. 

Anonymkode: ae7a6...868

[AnonymBruker]

Slutt å importere alle idiotiske nedsettende betegnelser som skal gjøre kvinner usikre. 

Ugly-cry! Sinnarynke, cameltoe, (manglende) thigh gap, cellulitter, monobrow,, resting bitch face…. Bare GI DERE. 

Anonymkode: b3b67...50d

[AnonymBruker]

Synes bare det er skikkelig koselig og bra at det finnes mødre som er så stolte av barna sine ☺️❤️ Grin i vei!

Anonymkode: 59e1a...4d4

[AnonymBruker]

Jeg ble rørt av innlegget ditt, så koselig! Ikke stagnerer følelsene dine, vi nordmenn er altfor flink til det! 

Jeg går selv i barnetoget så eneste jeg tenker på at jeg har sinnsykt vondt i armen etter å ha bært en sovende 2 åring i 20 minutter, men når han blir stor nok til å gå alene kommer jeg nok også til å bli rørt 🥰

Anonymkode: f7697...04c

[Vera]

Her var det mange fine svar 

Først av alt; jeg er ikke opptatt av hvordan jeg ser ut..ugly-cry betegnelsen var mer for å beskrive hvilke type grining det var snakk om..altså ikke en liten uskyldig tåre som renner nedover, men sånn type grining at man vrenger fleisen  Det er noe med det at man ikke ønsker at alle skal se når masken faller..selv om jeg er helt enig med dem som sier at nordmenn må bli flinkere på å vise følelser. 

Jeg er mer redd for at folk skal tro jeg er trist, og at det er derfor jeg gråter..for det stemmer jo ikke. 
 

Men; det gikk kjempebra! Jeg sluttet å fokusere på at jeg gruet meg i tilfelle grining - og nøt bare synet av barnetoget..det funket fjell. Jeg tørket et par tårer - og det er helt ok. Jeg tror barna mine hadde blitt mer overrasket om det ikke var tårer å tørke - for det er liksom fast innslag.. «Se, mamma er rørt..igjen».
Poden marsjet i vei og det oste stolthet bort til fortsauskanten vi sto på..så staut og flott i uniformen sin..og aller minst i hele korpset 🥹 For noen fantastiske barn vi har i dette landet (og alle land forøvrig!).