Abort uke 8+5

[AnonymBruker]

Etter time hos gynekolog ble jeg sjokkert og overrasket over å vite at jeg er gravid!! Har brukt prevensjon i alle år, og nyheten i dag knuste meg. Ønsker ikke negative kommentarer eller «burde visst bedre»-kommentarer, dette er sårt fra før av.. 

Etter samtale med lege, overveiing og nøye gjennomtenkt livssituasjon er eneste riktige alternativet for meg abort. Alderen min også tatt i betraktning. Det jeg søker her er rett og slett informasjon om hvordan andre har opplevd abort. Vet at alle reagerer forskjellig, men legen ba meg være forberedt på en smertefull opplevelse. 
 

Noen damer som ønsker å dele hvordan det oppleves? En ting er det emosjonelle og psykiske ved dette, en annen er så klart smertene fysisk (som jeg har hørt kan føles ut som svært sterke mensenssmerter). Det er medikamentell abort og ikke kirurgisk jeg skal igjennom.  Er det slik at abort oppleves vondere ettersom hvor langt på vei man er? Hva bør jeg forberede meg på? Har smertestillende fått fra legen som jeg kan benytte ved behov.. Jeg er litt engstelig, og har ingenting å sammenlikne med. På forhånd, takk!

Anonymkode: b3279...bea

[AnonymBruker]

Har tatt 2 medisinske aborter. Du får "veer"når fosteret støtes ut. Som litt sterkere menstruasjonssmerter. Det kan du ta smertestillende mot. Jeg var veldig trygg i valget mitt angående abort og har aldri angret på det valget. Har heller aldri vært noe emosjonelt for meg. Det er en bitteliten celleklump...ingen baby! Jeg følte bare en enorm lettelse etterpå.

Anonymkode: cce63...350

[AnonymBruker]

Tatt tre aborter. Fysisk vondt. satt hjemme, spiste is og så serier mens det pågikk. Men det var helt greit. Det er bare et foster, det er ikke noe big deal. For meg er det omtrent som å gå til frisøren. Jeg vil kvitte meg med noe og får det fort gjort. 

Anonymkode: b515d...7cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tatt tre aborter. Fysisk vondt. satt hjemme, spiste is og så serier mens det pågikk. Men det var helt greit. Det er bare et foster, det er ikke noe big deal. For meg er det omtrent som å gå til frisøren. Jeg vil kvitte meg med noe og får det fort gjort. 

Anonymkode: b515d...7cb

Wow. Så kald. 

Anonymkode: 8e4b3...265

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en medisinsk abort på ca samme tid som deg og jeg synes det ikke var noe særlig vondt (men jeg er heller ikke noe plaget med menstruasjonssmerter), fikk bare paracet og ibux. Gjorde det av den grunnen at barn ikke er for meg og at jeg ikke hadde blitt en god forsørger. Det var mest kjedelig med all ventingen på sykehuset. Blødde lenge etterpå men etter litt over en uke var alt normalt igjen. 

I dag har jeg et oppnådd, godt og trygt liv og jeg er frisk, men dette hadde ikke skjedd dersom jeg skulle fått barn. Er fortsatt glad for at jeg valgte abort.

Anonymkode: b3c30...acd

[AnonymBruker]

Smertene trenger ikke å være sterkere. 8/9 uker er heller ikke så langt på vei. Men hver kropp reagerer ulikt, selv om man generelt må være forberedt på smerter som ligner sterke menstruasjonssmerter.

Forbered deg på at det kan bli en sterk menstruasjon, med noe mer smerter enn vanlig.

Psykisk kan du forberede deg på at du vil tenke mer, trenge litt mer tid for deg selv i en periode. Men om valget ditt om abort er et valg du er trygg på, skal du gi deg selv tid til å tenke litt mer nå, og så se fremover, og være trygg på at du vet best for ditt liv.

 

Jeg har to aborter bak meg. LItt tenking i starten. Husker jeg tenkte på terminatoren da den kom året etterpå for den ene. Men jeg var også trygg på at valget mitt var riktig, så det var mer en "åja, dette kunne vært, men det er det ikke, og bra er dét"-tanke.

 

Anonymkode: 21d80...bef

[AnonymBruker]

Tatt én medisinsk abort, rundt uke 6-7 om jeg husker riktig. Ikke vondt i det heletatt, kun mensmurringer-typ 😊 Blødde naturligvis en del, varte vel et par-tre uker etterpå også. 

Visste hele veien at det var det rette valget for meg, har ikke angret en dag siden, dette er snart tre år siden. Har ett barn fra før 😊 

Anonymkode: 26c5b...1ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Wow. Så kald. 

Anonymkode: 8e4b3...265

Ja selvsagt. Mye bedre å gå inn i en depresjon over å ha fjernet et foster. Det er bare et foster. En celleklump uten noe følelser eller tanker. En uønsket vekst i livmoren min. Jeg gidder ikke å gjøre det noe større eller tristere enn det er.

Anonymkode: b515d...7cb

[kaleidoskop]

Jeg hsr ikke tatt selv, men det vi ikke blir opplyst om. Er at det er enklere, mindre smertefullt og lite blødning om du går for kirurgisk abort. Det koster bare sykehusene mer å gjøre det, flere ansatte på jobbfeks. En å gi en pille. Jeg holdt på å ta abort en gang og hun jeg hadde samtale med på amathea er sjokkert over hvor lite informasjon de gir på alternativ vi har. 

Jeg har forresten måtte ta piller en gang pga ma. For meg var sette fysisk veldig vondt og jeg blødde lenge etterpå. Men det gikk greit. Med en gang det var ute forsvant smertene på et blink. 

[AnonymBruker]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Wow. Så kald. 

Anonymkode: 8e4b3...265

Ca samme som kommentaren din, da...??

Anonymkode: 11175...b0a

[AnonymBruker]

Alderen din tatt i betraktning? Hvor gammel er du?

Jeg er 42, og har prøvd i et halvt år å bli gravid uten å lykkes. Du er jo veldig heldig om du er blitt gravid og over 40 i alle fall. Tenk deg nøye om, og vær sikker på valget ditt.

Anonymkode: dc59e...254

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2023 den 23.25):

Etter time hos gynekolog ble jeg sjokkert og overrasket over å vite at jeg er gravid!! Har brukt prevensjon i alle år, og nyheten i dag knuste meg. Ønsker ikke negative kommentarer eller «burde visst bedre»-kommentarer, dette er sårt fra før av.. 

Etter samtale med lege, overveiing og nøye gjennomtenkt livssituasjon er eneste riktige alternativet for meg abort. Alderen min også tatt i betraktning. Det jeg søker her er rett og slett informasjon om hvordan andre har opplevd abort. Vet at alle reagerer forskjellig, men legen ba meg være forberedt på en smertefull opplevelse. 
 

Noen damer som ønsker å dele hvordan det oppleves? En ting er det emosjonelle og psykiske ved dette, en annen er så klart smertene fysisk (som jeg har hørt kan føles ut som svært sterke mensenssmerter). Det er medikamentell abort og ikke kirurgisk jeg skal igjennom.  Er det slik at abort oppleves vondere ettersom hvor langt på vei man er? Hva bør jeg forberede meg på? Har smertestillende fått fra legen som jeg kan benytte ved behov.. Jeg er litt engstelig, og har ingenting å sammenlikne med. På forhånd, takk!

Anonymkode: b3279...bea

Nå var jeg litt uheldig, og regner med at de fleste har en mye enklere prosess. Men smertene var helt grusomme, og jeg ble traumatisert av hele opplevelsen. Måtte ligge på et rom med flere andre som gikk gjennom det samme, men de var oppe og gikk og dro igjen lenge før meg. Hos meg skjedde det ingenting annet enn smerter i flere timer, og de måtte til slutt gå inn fysisk og stikke hull eller noe for at det skulle komme ut noe..

Jeg ble innlagt med komplikasjoner og hadde et smertehelvete i flere uker etterpå, feber, blod, oppkast og generelt dårlig form . Måtte i narkose til slutt for utskrapning, fikk infeksjon etter det. Den psykiske belastningen ble veldig hard pga alt dette… 

For å si det sånn, et keisersnitt var mindre problematisk for meg og det var også jævli vondt i mange uker 🙄 

Anonymkode: a955e...816