Hva gir deg energi i sosiale sammenhenger og hva tapper deg for energi?

[AnonymBruker]

Hva gir deg energi i sosiale sammenhenger og hva tapper deg for energi?

Jeg er en litt autistisk person, men en del symptomer på angst og depresjon. Jeg prøver å øve på å ikke tappe andre for energi men heller tilføre noe positivt.

Ser etter innspill til hva jeg bør være obs på i møte med andre. Det er helt greit å svare subjektivt  

Hva gir deg energi i sosiale sammenhenger og hva tapper deg for energi?
 

Anonymkode: 80793...866

[AnonymBruker]

Jeg har ingen sykdom men jeg er introvert og mennesker tapper energi fra meg. Så jeg trives i mitt eget selskap og det er ikke ofte å gjør ting med andre. Av yrke jobber jeg på kontor for å slippe  kundekontakt. 

Jeg må være med folk jeg trives med og ofte ikke mange folk på en gang. Blir jeg "tvunget" til å sosialisere meg med folk jeg ikke pleier å være med/ikke matcher med så blir jeg mer sliten. 

Som ung og ung voksen ble jeg oftere "tvunget" i slike situasjoner om å treffe familie eller folk jeg hadde ellers lite til felles med. Nå som godt voksen omgir jeg meg bare folk jeg trives med. 

Jeg tenker at det er viktig å ta ansvar for sitt eget liv og ikke la andre bestemme hvordan en skal leve livet sitt. Så velg selv hvem du vil bruke tiden din på 🙂

Anonymkode: 83a1e...f52

[Sovushka]

Jeg lærte det faktisk nylig, at klaging og syting tapper meg veldig for energi. Samtidig som at det er forskjell om det er en dialog og person spør om råd, eller er det klaging for å klage, for å tømme seg, som ikke vil høre på det du har å si. Hvis det gir mening? Gode dialoger med lette folk som gir og tar og byr litt på seg selv gir meg god energi. 

[AnonymBruker]

Sosiale sammenhenger tapper meg for energi. Alenetid gir meg energi. Må ha en balanse der for å fungere. Er "nesten autist", psykologen var usikker men landet på engstelig/unnvikende. 

Det sagt er jeg selvfølgelig enig med @Sovushka, klaging og syting er det som tapper raskest.

Anonymkode: 0ecae...176

[AnonymBruker]

Jeg er introvert, men liket samtidig å være sosial. Det mest sosiale jeg liker er å gå tur! Med en eller to til. Røre seg, aktivitet, prate. 

Det jeg liker minst er mingling. Feks 17.mai på skolen med barna, fester med ukjente o.l da blir jeg tappet

Anonymkode: e0df7...8ab

[AnonymBruker]

Formelle settinger er totalt energitappende. Casual snakk med folk jeg kjenner med samme type humor gir energi

Anonymkode: 13c15...faa

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva gir deg energi i sosiale sammenhenger og hva tapper deg for energi?

Jeg er en litt autistisk person, men en del symptomer på angst og depresjon. Jeg prøver å øve på å ikke tappe andre for energi men heller tilføre noe positivt.

Ser etter innspill til hva jeg bør være obs på i møte med andre. Det er helt greit å svare subjektivt  

Hva gir deg energi i sosiale sammenhenger og hva tapper deg for energi?
 

Anonymkode: 80793...866

Gir energi:

Tema som alle kan engasjere seg i. Man merker det ved at alle har noe å si, kanskje litt latter of engasjement.

Å høre om fine ting som har skjedd med de andre.

Morsomme historier og humor 

At alle får mulighet til å si noe, at ikke en person dominerer samtalen.

Relevante oppfølgingsspørsmål - hvordan opplevde du det? Hva skjedde da osv.

Viser at en er like opptatt av å lytte som å si noe selv. Inkluderer alle.

Tapper meg for energi

Personer som skal dominere hele samtalen, prater i vei, avbryter og lar ikke andre komme til orde. De har liksom noe å si om ALT, og det tar laaang tid.

Sånne som alltid har noe bedre. Hvisen har løpt halvnaraton, så har hun/han løpt maraton osv.

Negativ prat  syting og klaging over ting vi ikke får gjort noe med.

Lange avhandlinger om noe kun avsender er interessert i.

Irrelevante oppfølgingsspørsmål (har ei venninne som må vite alle uviktige detaljer, hvis jeg for eksempel skal fortelle om noe som skjedde på en kafe med ei venninne hun ikke kjenner, kommer det alltid "hvilken kafé?"  "Hvilken venninne" før jeg får komme til poenget"

Hinting og passiv agressivitet, det er så slitsomt. Si det sol det er, på en høflig og normal måte om noe plager deg.

Prat om været og generelt tom småprat.

Gjengivelser/referater fra filmer, tv-serier eller bøker. Det er totalt uniteressant å høre på for meg. 

[AnonymBruker]

Svartfugl skrev (55 minutter siden):

Gir energi:

Tema som alle kan engasjere seg i. Man merker det ved at alle har noe å si, kanskje litt latter of engasjement.

Å høre om fine ting som har skjedd med de andre.

Morsomme historier og humor 

At alle får mulighet til å si noe, at ikke en person dominerer samtalen.

Relevante oppfølgingsspørsmål - hvordan opplevde du det? Hva skjedde da osv.

Viser at en er like opptatt av å lytte som å si noe selv. Inkluderer alle.

Tapper meg for energi

Personer som skal dominere hele samtalen, prater i vei, avbryter og lar ikke andre komme til orde. De har liksom noe å si om ALT, og det tar laaang tid.

Sånne som alltid har noe bedre. Hvisen har løpt halvnaraton, så har hun/han løpt maraton osv.

Negativ prat  syting og klaging over ting vi ikke får gjort noe med.

Lange avhandlinger om noe kun avsender er interessert i.

Irrelevante oppfølgingsspørsmål (har ei venninne som må vite alle uviktige detaljer, hvis jeg for eksempel skal fortelle om noe som skjedde på en kafe med ei venninne hun ikke kjenner, kommer det alltid "hvilken kafé?"  "Hvilken venninne" før jeg får komme til poenget"

Hinting og passiv agressivitet, det er så slitsomt. Si det sol det er, på en høflig og normal måte om noe plager deg.

Prat om været og generelt tom småprat.

Gjengivelser/referater fra filmer, tv-serier eller bøker. Det er totalt uniteressant å høre på for meg. 

Takk, dette var veldig nyttig. Jeg skal prøve å merke meg alt dette.

Anonymkode: 80793...866

[Tingtang]

Jeg er nok en sosial introvert. Jeg elsker og være med mennesker, men blir veldig sliten.

17 mai for eksempel er helt forferdelig da jeg hele tiden må "scanne" rommet for og se om det er noen jeg ikke orker og forholde meg til som kommer eller er der. Bruker mye energi på det. Bruker og mye energi etterpå med og tenke over hva jeg har sagt eller gjort som kan ha vært dumt eller teit når den sosiale settingen er over.

 

Selv om jeg går ut og spiser med en god venninne tar det mer energi enn gir, uansett hvor hyggelig jeg har det. Da går jeg og gjennom etterpå Alt det dumme jeg har sagt eller gjort.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2023 den 17.41):

Jeg har ingen sykdom men jeg er introvert og mennesker tapper energi fra meg. Så jeg trives i mitt eget selskap og det er ikke ofte å gjør ting med andre. Av yrke jobber jeg på kontor for å slippe  kundekontakt. 

Jeg må være med folk jeg trives med og ofte ikke mange folk på en gang. Blir jeg "tvunget" til å sosialisere meg med folk jeg ikke pleier å være med/ikke matcher med så blir jeg mer sliten. 

Som ung og ung voksen ble jeg oftere "tvunget" i slike situasjoner om å treffe familie eller folk jeg hadde ellers lite til felles med. Nå som godt voksen omgir jeg meg bare folk jeg trives med. 

Jeg tenker at det er viktig å ta ansvar for sitt eget liv og ikke la andre bestemme hvordan en skal leve livet sitt. Så velg selv hvem du vil bruke tiden din på 🙂

Anonymkode: 83a1e...f52

Akkurat samme !! 

Spesielt ukjente folk eller store grupper mennesker gjør meg dødssliten.

Anonymkode: a3280...0e3

[AnonymBruker]

Bruker mye energi om jeg ikke føler meg trygg, om jeg føler at jeg må presse frem en samtale. Jeg er ganske stille og avslappet som person så bruker jeg mye energi på å finne tema å snakke om. Møter jeg noen som tar stor plass så prøver jeg å unngå dem, jeg klarer ikke å slå følge rett og slett. 

Jeg får energi av personlige samtaler, gjerne dype samtaler. Da kjenner jeg at hele meg er med og det gir meg noe. Eller at personen er utstråler en rolig energi og kan faktisk også bare sitte å kose seg med kaffen sammen med meg. Trenger ikke å snakke hele tiden. Gjerne bruke en god del humor gjør at jeg slapper av.

Anonymkode: feb74...a25

[AnonymBruker]

Tingtang skrev (10 timer siden):

ikke orker og forholde meg til

Hva gjør at du ikke orker å forholde deg til disse?

Anonymkode: 80793...866

[AnonymBruker]

Ikke snakk om sykdom og vondter. Ikke ta helt av og snakk bare om deg selv og ditt. Prat litt, gi av deg selv, og ta ei pause og LYTT på hva de andre har å si og still gjerne oppfølgings spm for å vise at du er interessert. 
 

Folk som snakker om sykdom og vondter orker jeg ikke. Orker heller ikke folk med munn diaré som ikke har stopp knapp eller antenner, jeg blir dritsliten og irritert. 
har ei venninne som ringer av og til og prater på inn og utpust.. meg meg meg.. jeg måtte si fra til slutt. Hyggelig å snakke med deg, men om du ikke spør meg om hvordan jeg har det, eller viser interesse for meg orker jeg ikke snakke med deg.. nå har vi snakket i 2 timer, og de 5 min jeg snakket om mitt satt du å tekstet med noen andre.. så interessant er jeg? Du får ringe noen andre neste gang du skal tømme deg! 
hun skjerpet seg en periode men så sklei det tilbake.. og hun vet hvorfor jeg ikke alltid svarer når hun ringer.. 

Anonymkode: 3b09c...177

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Akkurat samme !! 

Spesielt ukjente folk eller store grupper mennesker gjør meg dødssliten.

her også. 

Hadde vært utrolig interessant å se hvordan vi hadde fungert sammen. 

☺️

Anonymkode: dc738...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hva gjør at du ikke orker å forholde deg til disse?

Anonymkode: 80793...866

Om jeg ikke helt vet hva jeg skal si, hva som forventes av meg, altså når ting krever mer enn bare hei.

Tenk om de ikke liker meg, tenk om jeg sier noe dumt osv

Så har jeg jo og en svigermor jeg ikke har kontakt med, redd for og treffe henne osv

Anonymkode: 34a0f...0bf

[AnonymBruker]

Sovushka skrev (På 16.5.2023 den 17.42):

Jeg lærte det faktisk nylig, at klaging og syting tapper meg veldig for energi. Samtidig som at det er forskjell om det er en dialog og person spør om råd, eller er det klaging for å klage, for å tømme seg, som ikke vil høre på det du har å si. Hvis det gir mening? Gode dialoger med lette folk som gir og tar og byr litt på seg selv gir meg god energi. 

Ja. Som alle andre vil du heller få selv enn å gi. Slik er vi dessverre, - om vi skal gi, vil vi helst ha like mye tilbake. 
Det er ikke FARLIG å bli «tappet for energi». Det er ikke farlig å gi av seg selv uten alltid å få tilbake. Mange mennesker har det ikke så bra. Noen ganger bør vi gi av oss selv og bare være et godt menneske.

Anonymkode: 6f8f8...7f5

[AnonymBruker]

Jeg er både ekstro- og introvert, en blanding som de fleste andre.

Samme situasjon kan både gi og ta energi. 

F eks koser meg på hyttetur med venninner, men blir samtidig helt utslitt! Minner for livet og samtidig deilig å komme hjem.

De fleste av oss uten alvorlige traumer er jo flokkdyr som trenger kontakt, samtidig å være for oss selv.

Anonymkode: 6f8f8...7f5

[Sovushka]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja. Som alle andre vil du heller få selv enn å gi. Slik er vi dessverre, - om vi skal gi, vil vi helst ha like mye tilbake. 
Det er ikke FARLIG å bli «tappet for energi». Det er ikke farlig å gi av seg selv uten alltid å få tilbake. Mange mennesker har det ikke så bra. Noen ganger bør vi gi av oss selv og bare være et godt menneske.

Anonymkode: 6f8f8...7f5

Om du hadde lest litt nøye hadde du lagt merket til at jeg skrev - det er forkjell på folk som forteller og ber om råd/dialog rundt. Nå er jeg faktisk et av de menneskene som du skriver som ikke har det så bra, og er i et vennskap som fungerer dårlig for meg med ei som kan ha flere times monolog om hvor fælt alt og alle er, uten at jeg får legge til noe eller får komme til noen sted. Det trengs ikke fra meg. Jeg blir brukt som søppeldeponi for negativitet og frustrasjon. Sånt blir jeg bare matt av etterpå. Det er ikke farlig nei, men etter en del ganger uinteressant å tappe meg selv for så å bruke flere dager på å komme seg videre, for noen som ikke bryr seg og på de timene vi har vært sammen  ikke stilt meg et eneste spørsmål om hvordan jeg har det eller hva som skjer med meg og mitt liv. Det er ensidig, og ja jeg er helt sikkert et forferdelig mennesket som tenker på meg selv og hvordan det er for meg. Rett og slett fordi ingen andre gjør det. 

Endret 19. mai 2023 av Sovushka

[AnonymBruker]

Sovushka skrev (5 minutter siden):

Om du hadde lest litt nøye hadde du lagt merket til at jeg skrev - det er forkjell på folk som forteller og ber om råd/dialog rundt. Nå er jeg faktisk et av de menneskene som du skriver som ikke har det så bra, og er i et vennskap som fungerer dårlig for meg med ei som kan ha flere times monolog om hvor fælt alt og alle er, uten at jeg får legge til noe eller får komme til noen sted. Det trengs ikke fra meg. Jeg blir brukt som søppeldeponi for negativitet og frustrasjon. Sånt blir jeg bare matt av etterpå. Det er ikke farlig nei, men etter en del ganger uinteressant å tappe meg selv for så å bruke flere dager på å komme seg videre, for noen som ikke bryr seg og på de timene vi har vært sammen  ikke stilt meg et eneste spørsmål om hvordan jeg har det eller hva som skjer med meg og mitt liv. Det er ensidig, og ja jeg er helt sikkert et forferdelig mennesket som tenker på meg selv og hvordan det er for meg. Rett og slett fordi ingen andre gjør det. 

Ja, noen mennesker er krevende å forholde seg til. 

 

Anonymkode: 6f8f8...7f5

[Badebuksa2.0]

Det som gir energi er å være med likesinnede. Det er få av dem dessverre😂 

Det som tar energi er å være med sure folk, folk som lyver, som tøffer seg, som skriker "se på meg" hele tiden. Det stjeler enormt mye energi.