Barnet mitt er sjalu på alle som får min oppmerksomhet

[AnonymBruker]

Jeg har ingen kjæreste, men dater en fy som potensielt sett kan bli det. Han har egne barn i samme alder som mi datter. 

Men hun sliter sånn med sjalusi mot alle som gir meg oppmerksomhet. Dette er allerede et problem når vi er sammen med andre. Men dette tror jeg kommer til å bli et kjempeproblem hvis jeg kommer til å få meg kjæreste. 

Er det noen som har barn som sliter med sjalusi, og hvordan har dere gjort det for å bedre sjalusien? 

Eller er det noen andre som har tips til hvodan man løser dette? 

Jeg kan jo for all del leve som ensom til ungen blir stor og flytter ut. Men jeg savner jo en å være "voksen" med og skulle jo ønske at barnet mitt også kunne lært seg til å like flere i familien (etterhvert). 

Anonymkode: 5b444...f14

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har ingen kjæreste, men dater en fy som potensielt sett kan bli det. Han har egne barn i samme alder som mi datter. 

Men hun sliter sånn med sjalusi mot alle som gir meg oppmerksomhet. Dette er allerede et problem når vi er sammen med andre. Men dette tror jeg kommer til å bli et kjempeproblem hvis jeg kommer til å få meg kjæreste. 

Er det noen som har barn som sliter med sjalusi, og hvordan har dere gjort det for å bedre sjalusien? 

Eller er det noen andre som har tips til hvodan man løser dette? 

Jeg kan jo for all del leve som ensom til ungen blir stor og flytter ut. Men jeg savner jo en å være "voksen" med og skulle jo ønske at barnet mitt også kunne lært seg til å like flere i familien (etterhvert). 

Anonymkode: 5b444...f14

Det første jeg lurer på er om datteren din er utrygg/usikker på deg ellers?

Hvordan forhold har dere? Hvor ofte er hun hos deg? Har det vært skilsmisse mellom deg og barnefar? I såfall; Hvor gammel var hun da og hvor lenge etter ble du sammen med en ny mann? 

[AnonymBruker]

Alder er jo veldig relevant her.. 

Anonymkode: 85e1e...f07

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (1 minutt siden):

Det første jeg lurer på er om datteren din er utrygg/usikker på deg ellers?

Hvordan forhold har dere? Hvor ofte er hun hos deg? Har det vært skilsmisse mellom deg og barnefar? I såfall; Hvor gammel var hun da og hvor lenge etter ble du sammen med en ny mann? 

Barnet er nå 9 år og jeg og barnefar skilte lag da hun var 5. Jeg har henne nesten 90%. Hun er veldig trygg på meg, men slet de siste årene av ekteskapet (altså egentlig store deler av hennes liv) med å sloss for hans oppmerksomhet. Hun hadde aldri noe relasjon til han før egentlig ganske nylig. Da var oppførselen hennes preget av veldig sgore oppturer og nedturer med mye raserianfall. Dett eksisterer ikke lenger og hun er veldig utadvent og positivt energisk. Men også nå kjenner hun på at søsteren bli prioritert og elsket på en annen måte enn hva hun blir. Dette sårer henne ekstremt. 

Hun som person er veldig empatisk, bryr seg om alle andre rundt henne, og kommer lett i kontakt med andre. 

Anonymkode: 5b444...f14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barnet er nå 9 år og jeg og barnefar skilte lag da hun var 5. Jeg har henne nesten 90%. Hun er veldig trygg på meg, men slet de siste årene av ekteskapet (altså egentlig store deler av hennes liv) med å sloss for hans oppmerksomhet. Hun hadde aldri noe relasjon til han før egentlig ganske nylig. Da var oppførselen hennes preget av veldig sgore oppturer og nedturer med mye raserianfall. Dett eksisterer ikke lenger og hun er veldig utadvent og positivt energisk. Men også nå kjenner hun på at søsteren bli prioritert og elsket på en annen måte enn hva hun blir. Dette sårer henne ekstremt. 

Hun som person er veldig empatisk, bryr seg om alle andre rundt henne, og kommer lett i kontakt med andre. 

Anonymkode: 5b444...f14

Jeg har etter skilsmissen aldri hatt ny mann. Men har begynt å date en, ungene har ikke møtt han. 

Ts

Anonymkode: 5b444...f14

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Barnet er nå 9 år og jeg og barnefar skilte lag da hun var 5. Jeg har henne nesten 90%. Hun er veldig trygg på meg, men slet de siste årene av ekteskapet (altså egentlig store deler av hennes liv) med å sloss for hans oppmerksomhet. Hun hadde aldri noe relasjon til han før egentlig ganske nylig. Da var oppførselen hennes preget av veldig sgore oppturer og nedturer med mye raserianfall. Dett eksisterer ikke lenger og hun er veldig utadvent og positivt energisk. Men også nå kjenner hun på at søsteren bli prioritert og elsket på en annen måte enn hva hun blir. Dette sårer henne ekstremt. 

Hun som person er veldig empatisk, bryr seg om alle andre rundt henne, og kommer lett i kontakt med andre. 

Anonymkode: 5b444...f14

Ok. Takk for svar. Når barn er veldig sjalu/eiesyk mot foreldre så tenker jeg det skyldes noe de har erfart som gjør dem utrygge. Om du eksempelvis har vært mye fraværende kunne det forklart dette, eller om hun har opplevd at hun må kjempe for din oppmerksomhet. Du sier at hun måtte kjempe for sin fars oppmerksomhet og da kan jo det kanskje være en slags forklaring: at hun har en erfaring med å føle seg til dels avvist av en voksenperson og frykter dette kan skje med deg.

Jeg tror at for å bedre sjalusien er det viktigste du gjør, at hun føler seg inkludert. Du kan blant annet si at det er en liten hemmelighet bare hun får vite at du har fått en ny gutte venn (du trenger ikke bruke ordet «kjæreste») og at du vil veldig gjerne at hun skal møte ham og at du vil veldig gjerne høre hva hun synes om ham. 
Din kjæreste bør gjøres oppmerksom på at din datter kan bli utrygg og usikker når det gjelder deg, kanskje grunnet tidligere erfaring med avvisning, og at han kan «varte opp» henne via at hun får en del oppmerksomhet den første gangen de møtes. Kanskje kan hun få velge hvor dere møtes/aktivitet. (Kino, middag, bowling) via at hun får styre scenarioet og gjerne at det legges til et element som hun automatisk forbinder med noe positivt, så vil hun forhåpentligvis assosiere ham med noe positivt. Du kan jo omtale ham som venn flere ganger når dere møtes før du presenterer ham som en kjæreste. At hun får fokus på seg og at det ikke bare handler om dere to (men ikke så mye fokus at hun føler seg presset, dermed kan en aktivitet også fungere bra som «avledning») - er viktig for at hun ikke skal føle seg utenfor. Og at dere ikke trenger å være fysisk kjærlig (kysse, holde hender eller lignende) - med det første. 

[Raven.Writingdesk]

Vil legge til: synes ikke du skal presentere ham før dere ER et par. Ikke presenter noen du bare dater og det er usikkert. 

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (30 minutter siden):

Ok. Takk for svar. Når barn er veldig sjalu/eiesyk mot foreldre så tenker jeg det skyldes noe de har erfart som gjør dem utrygge. Om du eksempelvis har vært mye fraværende kunne det forklart dette, eller om hun har opplevd at hun må kjempe for din oppmerksomhet. Du sier at hun måtte kjempe for sin fars oppmerksomhet og da kan jo det kanskje være en slags forklaring: at hun har en erfaring med å føle seg til dels avvist av en voksenperson og frykter dette kan skje med deg.

Jeg tror at for å bedre sjalusien er det viktigste du gjør, at hun føler seg inkludert. Du kan blant annet si at det er en liten hemmelighet bare hun får vite at du har fått en ny gutte venn (du trenger ikke bruke ordet «kjæreste») og at du vil veldig gjerne at hun skal møte ham og at du vil veldig gjerne høre hva hun synes om ham. 
Din kjæreste bør gjøres oppmerksom på at din datter kan bli utrygg og usikker når det gjelder deg, kanskje grunnet tidligere erfaring med avvisning, og at han kan «varte opp» henne via at hun får en del oppmerksomhet den første gangen de møtes. Kanskje kan hun få velge hvor dere møtes/aktivitet. (Kino, middag, bowling) via at hun får styre scenarioet og gjerne at det legges til et element som hun automatisk forbinder med noe positivt, så vil hun forhåpentligvis assosiere ham med noe positivt. Du kan jo omtale ham som venn flere ganger når dere møtes før du presenterer ham som en kjæreste. At hun får fokus på seg og at det ikke bare handler om dere to (men ikke så mye fokus at hun føler seg presset, dermed kan en aktivitet også fungere bra som «avledning») - er viktig for at hun ikke skal føle seg utenfor. Og at dere ikke trenger å være fysisk kjærlig (kysse, holde hender eller lignende) - med det første. 

Dette syntes jeg var en god vinkling på det.

Jeg har selv erfaring fra å bli kraftig avvist som barn og har jobbet aktivt med barn i over et tiår, om det er av interesse for tyngden av meningen min.

Anonymkode: 51719...188

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Full Ugle said:

Vil legge til: synes ikke du skal presentere ham før dere ER et par. Ikke presenter noen du bare dater og det er usikkert. 

Vil gjerne legge til at man burde være et par i et års tid før man introduserer ungene også.

Anonymkode: feae0...d36

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette syntes jeg var en god vinkling på det.

Jeg har selv erfaring fra å bli kraftig avvist som barn og har jobbet aktivt med barn i over et tiår, om det er av interesse for tyngden av meningen min.

Anonymkode: 51719...188

Så koselig at du sier det ❤️❤️ og takk for tilbakemeldingen 😊