Sønnen min sliter på alle arenaer, og det gjør så utrolig vondt

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 12 år, som har utfordringer på mange områder. Han sliter med konsentrasjonen på skolen, slik at prestasjonene hans blir dårlige, og skal nå etterhvert få spesialundervisning. Han spiller fotball, men sliter motorisk, og er en av de svakeste på laget. Han har utfordringer sosialt, er veldig sjenert, og har egentlig kun 1 venn.

Jeg synes dette er utrolig tøft, at han ikke har NOEN områder hvor han føler mestring, og som han faktisk mestrer bedre enn andre. Jevnaldrende barn, til og med de med diagnoser, har områder de mestrer godt. Er skolen og det sosiale vanskelig, så er de veldig gode i sporten de driver med. Hvis noen er svake på skolen, så er de sterke sosialt, og omvendt.

Dere som har barn som sliter på mange områder, hva har dere gjort for å finne arenaer der barna deres mestrer ting bedre enn andre?

Anonymkode: d5397...c7e

[AnonymBruker]

Han er jo i den alderen hvor gaming kan være noe. Ikke for at han skal vie livet til det, men noen timer hvor han kan føle på mestringsfølelse hver dag kan være gull verdt. 

Anonymkode: de7be...250

[AnonymBruker]

Alle har noen sterke sider, men angående noen må man gjennom en del ting før de åpenbares.

Min eldste var lik, og fikk prøve seg i mange ulike aktiviteter. Havnet til slutt på barnas røde kors, og så ungdommens røde kors, og fant sin plass der. Gjorde også karriere av at livredning er noe av både interesse og evner.  

Anonymkode: cf33e...98d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Alle har noen sterke sider, men angående noen må man gjennom en del ting før de åpenbares.

Min eldste var lik, og fikk prøve seg i mange ulike aktiviteter. Havnet til slutt på barnas røde kors, og så ungdommens røde kors, og fant sin plass der. Gjorde også karriere av at livredning er noe av både interesse og evner.  

Anonymkode: cf33e...98d

Dette! Det finnes så mange andre ting man kan like å drive med og føle mestring i som ikke er sport. Noen av oss må bare lete litt lenger før vi finner vår greie og våre folk.

Anonymkode: 985cc...fcf

[AnonymBruker]

Hva med speideren? Mange barn blomstrer når de er ute i naturen, og får holde på med nyttige ting som ikke handler om direkte prestasjon og konkurranse. Der vil han lære ting han får nytte av resten av livet, og ha "et mål" utenfor seg selv som en del av en gruppe med et mål som kanskje er litt større enn å få en ball i mål?

Anonymkode: 53d7e...b99

[AnonymBruker]

Speideren, sjakkskole, korps, ulike sporter, karate, skateboard, kokkekurs for barn, kaninhopping.

Anonymkode: a91eb...ee0

[AnonymBruker]

Jeg skjønner frustrasjonen men han er bare 12. Egentlig er jo alt dette med venner, skole, og sosiale aktiviteter veldig her og nå i den alderen, og han skal gjennom mange flere stadier i livet før alt er sagt. Kanskje får han flere venner senere? Personlighet formes og endres mye i tenårene mot voksen alder. Så lenge det ikke ligger en diagnose der er jo dette mye tilfeldigheter ute og går i denne fasen i livet tror jeg.

Anonymkode: 72d44...117

[AnonymBruker]

Jeg tror det beste du kan gjøre er å være en trygg og god foreldre som prenter inn at han er god nok. Om han blir trygg i seg selv så vil det ordne seg etterhvert selv om det kanskje er tøft nå.

Det gjør vondt å lese det du skriver og håper virkelig at alt ordner seg.

Anonymkode: ad7ea...f85

[AnonymBruker]

Taekwondo? Veldig fin sport, og de plassene jeg kjenner til har veldig godt miljø, hvor absolutt alle er velkommen til å være med. Vet om flere som har hatt både fysiske og psykiske utfordringer, som har blitt veldig mye sterkere på alle plan, og virkelig fått både selvtillit og venner der.

Har selv en sønn, som er som din sønn, han er stor nok til høsten til å begynne å trene det, og jeg tenker at vi skal prøve det😊

Min har heller ikke konsentrasjon eller er motorisk god nok til fotball, men han er veldig god til å svømme, der føler han mestring og glede😊

Anonymkode: d8637...c08

[AnonymBruker]

Husk at én god venn kan være verdt 10 halvgode 😊 jeg er sikker på at sønnen din er fantastisk og han vil finne sin plass. Det er neppe på fotballbanen, men det finnes arenaer for oss alle. 

12 år er en vanskelig tid...

Anonymkode: 9bf6a...907

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt hva du snakker om. Jeg har en gutt på 10 som har fått problemer på så å si alle arenaer etter en alvorlig hodeskade. Masse skolefravær i etterkant og div problemer med alt fra gange til sanser, hukommelse, konsentrasjon m.m. Blir også veldig fort sliten. Han var en skikkelig aktiv fotballgutt før, men klarer nå ikke lengre å henge med fotball-laget. Kan ikke lengre sykle, kan ikke svømme, sliter rett og slett med all idrett. Han elsker imidlertid å være aktiv, så vi er mye på tur, noe han liker godt. Og har vært litt med på foreldredrevet allidrett. Der faller han utenfor når de skal gjøre noe konkurranse-drevet, men kan henge med på en del av det andre. 

Men vi har også lett etter områder hvor han kan føle mestring og hvor sammenligningen med andre ikke blir så synlig. Vi endte med å melde han på musikkskolen, hvor han spiller et instrument på individuelle timer. Han klarer mye mindre enn andre og bruker lang tid på å lære seg et stykke og må spille på et enklere nivå. Men han har glede av det og han merker at han har framgang. Så det kan være et tips, hvis han er interessert i musikk. 

Og så er sønnen min veldig interessert i fotball, selv om han ikke kan spille på lag. Det ser jeg er en fin ressurs, at han kan snakke om fotball med andre. Der er han helt på høyde med jevnaldrende. Og han liker å spille Fifa. Da kan han spille med venner, hvor han spiller med en annen vanskelighetsgrad enn vennen, men føler selv ikke noe på akkurat det.

Ellers, hvis dere bor i nærheten av Oslo, tenkte jeg på disse Trygg av Natur, hvis det er det de heter. Du kan google det og se om det er av interesse. Der kan man melde seg på, og være med på grupper, hvor fokuset er å skape mestring i kontakt med naturen.

Som en sier over, så er vår rolle som foreldre så klart viktig. At vi signaliserer at prestasjoner ikke er viktige, at han er bra nok som han er osv. Men saken er likevel at det er utrolig vondt å ha et barn som sliter på mange områder. Sønnen min har masse god oppfølging på skolen og han har nå fått en venn. Men jeg er mye lei meg på hans vegne, at han må slite så mye mer enn andre. Og jeg lurer på hvordan framtiden vil bli. 

Jeg anbefaler hvertfall veldig kontakt med PPT, men de er sikkert inne allerede. I vår sønns sakkyndig-rapport er det også inkludert et punkt om oppfølging av det sosiale, at skolen hjelper ham med dette også. Feks har dette med seg i organisering av klassen, aktiviteter i friminutt, at han får ha med seg en klassekamerat når han har en pause osv.

Anonymkode: 9c6da...f15

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har en sønn på 12 år, som har utfordringer på mange områder. Han sliter med konsentrasjonen på skolen, slik at prestasjonene hans blir dårlige, og skal nå etterhvert få spesialundervisning. Han spiller fotball, men sliter motorisk, og er en av de svakeste på laget. Han har utfordringer sosialt, er veldig sjenert, og har egentlig kun 1 venn.

Jeg synes dette er utrolig tøft, at han ikke har NOEN områder hvor han føler mestring, og som han faktisk mestrer bedre enn andre. Jevnaldrende barn, til og med de med diagnoser, har områder de mestrer godt. Er skolen og det sosiale vanskelig, så er de veldig gode i sporten de driver med. Hvis noen er svake på skolen, så er de sterke sosialt, og omvendt.

Dere som har barn som sliter på mange områder, hva har dere gjort for å finne arenaer der barna deres mestrer ting bedre enn andre?

Anonymkode: d5397...c7e

Alle kan ikke spille fotball, kanskje har gutten din andre evner og talenter.

Kulturskolen, speidern, sjakk, kampsport eller noe annet. Hva med friluftsliv, det er en arena hvor det ikke er konkurranse.

Skjønner det er lettere sagt enn gjort, men forsøk å ikke sammenligne gutten din med andre. han har helt sikkert masse gode egenskaper og talenter, det er en uting at vi hele tiden skal rangere barn med karakterer og resultater.

Tipper og at om han virkelig finner noe han brenner for og trives med så finner han venner der.

[AnonymBruker]

Tv-spill/gaming! Sønnen vår er yngre, men opplever masse mestring og har god selvtillit der. Merker at det smitter over på selvtilliten generelt, den har blitt veldig god. 

Anonymkode: ee316...9ab

[AnonymBruker]

Det du nevner her bygger mye selvtillit. Men viktigere enn det er faktisk selvfølelsen. 
Og her kommer du inn! Jo mer han kan erfare at han har verdi som menneske, jo mer kan selvfølelsen øke. 
Det kan du gjøre ved å fx kommentere de tingene som gjør akkurat ham til den han er. 
God humor, god til å dele, god til å gi komplimenter, god å kose med, god til å ta vare på lillesøster/dyr etc. 

alle bærer på en diamant, og den trenger ikke å ligge i det ytre. For noen tar det bare lengre tid å finne ❤️

Anonymkode: d0d4f...8ac

[AnonymBruker]

Jeg vil sterkt anbefale kampsport, det er gull verdt for å bygge opp selvtillit, og for å kjenne på mestring, judo eller brasiliansk jiu-jitsu feks 

Anonymkode: 56ee8...2bf

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har en sønn på 12 år, som har utfordringer på mange områder. Han sliter med konsentrasjonen på skolen, slik at prestasjonene hans blir dårlige, og skal nå etterhvert få spesialundervisning. Han spiller fotball, men sliter motorisk, og er en av de svakeste på laget. Han har utfordringer sosialt, er veldig sjenert, og har egentlig kun 1 venn.

Jeg synes dette er utrolig tøft, at han ikke har NOEN områder hvor han føler mestring, og som han faktisk mestrer bedre enn andre. Jevnaldrende barn, til og med de med diagnoser, har områder de mestrer godt. Er skolen og det sosiale vanskelig, så er de veldig gode i sporten de driver med. Hvis noen er svake på skolen, så er de sterke sosialt, og omvendt.

Dere som har barn som sliter på mange områder, hva har dere gjort for å finne arenaer der barna deres mestrer ting bedre enn andre?

Anonymkode: d5397...c7e

Jeg vil sterkt anbefale korps. Jeg hadde ingen bakgrunn derifra selv og kjente ikke til korpsmiljøet før barnet mitt havnet der. Hen slet også veldig på skolen, og hadde også motoriske vansker og liten interesse for sport. 

Men makan til flott og inkluderende miljø som er i det korpset han går i har jeg aldri vært borti før. Ungdommer som spiller sammen på tross av kjønn, alder og ferdighetsnivå. Ingen blir satt på innbytterbenken og alle bidrar til at resultatet blir bra. Ungdommer i russedress og nybegynnere som har spillt i noen få år bare, er sammen om å skape noe. Vanskelig å forestille seg at noe slikt er mulig i idretten. Og jeg har bakgrunn fra idrett og ikke korps fra min ungdom så jeg var full av de samme fordommene mot korps med loppemarkeder og dugnader som sikkert mange andre her. 

Og ang dugnader må jeg si at jeg tok skammelig feil. Det er ikke mye dugnadsinnsats som må til, og det man må være med på er som regel veldig sosialt og gøy. Så fra en fotballfantast som syntes korps var teit når jeg selv var tenåring så vil jeg sterkt anbefale dere å få ungdommen deres inn i korps. I alle fall hvis de sliter med å finne seg til rette i idretten. 

Anonymkode: 63c39...06a

[Gjest Made4u]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har en sønn på 12 år, som har utfordringer på mange områder. Han sliter med konsentrasjonen på skolen, slik at prestasjonene hans blir dårlige, og skal nå etterhvert få spesialundervisning. Han spiller fotball, men sliter motorisk, og er en av de svakeste på laget. Han har utfordringer sosialt, er veldig sjenert, og har egentlig kun 1 venn.

Jeg synes dette er utrolig tøft, at han ikke har NOEN områder hvor han føler mestring, og som han faktisk mestrer bedre enn andre. Jevnaldrende barn, til og med de med diagnoser, har områder de mestrer godt. Er skolen og det sosiale vanskelig, så er de veldig gode i sporten de driver med. Hvis noen er svake på skolen, så er de sterke sosialt, og omvendt.

Dere som har barn som sliter på mange områder, hva har dere gjort for å finne arenaer der barna deres mestrer ting bedre enn andre?

Anonymkode: d5397...c7e

Husker da jeg gikk på skolen, noen av dem jeg gikk på skolen med var den gang flittige og flinke, tenkte jo om dem at de ville komme langt i livet. I voksen alder har jeg blitt overrasket over å registrere at ikke alle dem man trodde at skulle bli noe stort, de har mislykkes som voksen og ikke kommet noen vei... Andre igjen har overrasket positivt, altså gått fra å være klassens svakeste til å bli noen som har kommet veldig langt i voksen alder.

Har lært meg en ting av å ha sett mange av dem jeg gikk på skole med, både den gangen og nå i voksen alder, nemlig at hvordan elever gjør det på skolen, det sier absolutt ikke alt om hvor de ender som voksen.

Tenker at om din sønn henger litt etter og ikke nødvendigvis gjør det så bra nå, at det ikke automatisk medfører at han ikke vil gjøre det godt i voksen alder, for det kan godt komme til å skje. Altså er ikke nødvendigvis det du ser og hvordan du tolker det nå, det er ikke nødvendigvis så negativt som du kanskje kan ledes til å se det som.

Slik er det med det sosiale også, der kan ting endre seg når miljøet skiftes. For eksempel opplever noen mobbing i barne og ungdomskolen, så forsvinner det fullstendig når de kommer på videregående skole (eller omvendt, at noen kan startes å mobbes på videregående skole). Også sosialt kan noen ha få venner på en skole, så blir det ganske annerledes på neste skole.

Ikke slik at sønnen din ikke evner å få seg venner, han har jo en venn, dessuten kan det være bedre å ha en venn man har et fint forhold til, enn mange venner man ikke nødvendigvis har dypt vennskap til. Akkurat det vil nok svinge litt avhengig av miljøet han er i, så tenker at det ikke nødvendigvis er så ille som du kan bli ledet til å tenke og føle (men skjønner jo bekymringen din)...

Hva jeg vil frem til er at kanskje er ikke alt så ille som det kan se ut, altså at alt vil gå seg til og at du må se dette i et lengre perspektiv før du virkelig kan synes at det ikke er bra...

[Grandidosa83]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har en sønn på 12 år, som har utfordringer på mange områder. Han sliter med konsentrasjonen på skolen, slik at prestasjonene hans blir dårlige, og skal nå etterhvert få spesialundervisning. Han spiller fotball, men sliter motorisk, og er en av de svakeste på laget. Han har utfordringer sosialt, er veldig sjenert, og har egentlig kun 1 venn.

Jeg synes dette er utrolig tøft, at han ikke har NOEN områder hvor han føler mestring, og som han faktisk mestrer bedre enn andre. Jevnaldrende barn, til og med de med diagnoser, har områder de mestrer godt. Er skolen og det sosiale vanskelig, så er de veldig gode i sporten de driver med. Hvis noen er svake på skolen, så er de sterke sosialt, og omvendt.

Dere som har barn som sliter på mange områder, hva har dere gjort for å finne arenaer der barna deres mestrer ting bedre enn andre?

Anonymkode: d5397...c7e

Bor du i Bergen vil jeg anbefale buekorps. Utrolig godt kameratskap, masse sosialt og innimellom litt trim i byens gater

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har en sønn på 12 år, som har utfordringer på mange områder. Han sliter med konsentrasjonen på skolen, slik at prestasjonene hans blir dårlige, og skal nå etterhvert få spesialundervisning. Han spiller fotball, men sliter motorisk, og er en av de svakeste på laget. Han har utfordringer sosialt, er veldig sjenert, og har egentlig kun 1 venn.

Jeg synes dette er utrolig tøft, at han ikke har NOEN områder hvor han føler mestring, og som han faktisk mestrer bedre enn andre. Jevnaldrende barn, til og med de med diagnoser, har områder de mestrer godt. Er skolen og det sosiale vanskelig, så er de veldig gode i sporten de driver med. Hvis noen er svake på skolen, så er de sterke sosialt, og omvendt.

Dere som har barn som sliter på mange områder, hva har dere gjort for å finne arenaer der barna deres mestrer ting bedre enn andre?

Anonymkode: d5397...c7e

Om han går på baseskole i tilegg blir det vel enda vanskeligere. Altfor mange barn i en klasse. Ikke lett å finne sin plass for noen da! Prøv gaming med venner? Eller andre ting som folk nevner her. Går han på noe annet enn fotball? Kampsport er bra og som en annen nevner her buekorps om det er i Bergen. Kanskje det fins noen grupper på fb som dere kan ta han med å treffe andre i samme situasjoner? Eller få discord å finne noen der å spille med? Det er bedre med en god venn enn mange venner. Min har flere venner ,men det er alltid den ene det blir å være med. De trives godt i lag. Han må ha en venn? En god venn er bedre enn ingenting

Spør han hva han liker, hjelp han inn på noe nytt?

Anonymkode: 624dc...e28