Flere som virkelig sliter med ansikter og navn?

[AnonymBruker]

Det føles som om jeg mangler en egenskap som de fleste andre mennesker rett og slett bare har?

Jeg sliter virkelig med å huske ansikter og navn selv om jeg prøver. Noen ganger sliter jeg også med å kjenne igjen ansiktene til folk jeg kjenner til, selv om jeg vet navnet og ville kjent dem igjen i riktig setting. Og dessuten kjennes det ut som om bildebanken i hodet over antall mennesker jeg kan kjenne igjen er begrenset og at jeg glemmer noen når jeg blir kjent med noen nye. Noen mennesker er vanskeligere å huske enn andre, særlig de som gjør lite ut av seg og/eller har veldig vanlige navn.

Dette gjør at jeg alltid har vært litt «redd» for sosiale situasjoner, fordi jeg er redd for å ta feil. Jeg har alltid vært en som trekker meg tilbake fra det sosiale og vet ikke om det er fordi jeg føler meg dårlig på det, eller om jeg bare mangler et sosialt instingt…

Jeg er også generelt dårlig på å huske småinformasjon om andre. 

Jeg husker heller ikke datoer, særlig ikke  bursdager. Skriver alt ned hvis ikke har jeg ikke sjangs, selv ved nære familiemedlemmer.

Er det noen andre som har det sånn?

Anonymkode: 81af8...7e1

[AnonymBruker]

Nei, det høres ikke normalt ut. Jeg glemmer mye og må alltid dobbeltsjekke beskjeder, men ansikter og navn husker jeg sånn tålelig greit. Om jeg ikke husker navn så kjenner jeg igjen at det er en pappa i klassen, det er en ansatt på skolen osv.

Anonymkode: bf896...c05

[AnnoNymi]

Det er garantert flere som har de samme utfordringene. Ansiktsblindhet (prosopagnosia) er noe 2% av befolkningen lider av. 
 

Selv er jeg fryktelig dårlig på å huske navn og hvor jeg kjenner folk fra. Hvis venninna mi forteller om noe hun skal, så har jeg glemt det til neste gang jeg prater med henne. 

[Elysian]

Jeg har store problemer med å huske ansikter! Det er veldig flaut og jeg har måttet finne meg noen måter å "lære meg" å huske. Jeg har problemer med folk jeg ikke kjenner - ikke de jeg ser ofte. 

Jeg prøver å bite meg i merke detaljer eller noe som jeg syns er uvanlig, som kan hjelpe meg når jeg ser disse personene igjen. Det kan være en føflekk, brillene de bruker eller noe som gjør at jeg lettere kan koble 🙈😆

[AnonymBruker]

Jeg har ikke problemer med å kjenne igjen ansikter, men navn glemmes fort,men det tror jeg er vanlig.. 

Derimot klarer jeg aldri å se for meg et ansikt, jeg vet ikke hvordan noen helt ser ut med. Mindre de står rett foran meg, ikke engang mine egne barn, når jeg ser dem, kjenner jeg dem, er de ute av syne, så husker jeg ikke hvordan de ser ut, kun i svært grove trekk

Anonymkode: 8681c...9fa

[AnonymBruker]

Ja, jeg er håpløs. Særlig der jeg tenker at de kanskje ikke er "viktige". Det er akkurat som om hjernen min bare sorterer dem ut. Det samme gjelder navn. Hvis det er stressende situasjoner i livet mitt, mye på jobb, mange oppgaver, så er det helt krise. Da er det som om hjernen min bare fokuserer på det som jeg tenker er viktig. 

Det er så flaut. Jeg har møtt på folk som sier hei- utvidet familie der jeg har møtt dem i selskaper, og jeg aner ikke hvem de er. Jeg har ingen anelse. 

Jeg er 47 nå, og har vært slik siden jeg var 18-20 år. Det har faktisk blitt mye bedre ettersom jeg lever mindre stressende enn før da. Jeg har liksom ikke så store lån, oppgaver, mye jobber osv...og krav som jeg må forholde meg til. 

Anonymkode: 44cfa...191

[AnonymBruker]

Ja det er forferdelig å ha det sånn, man kan se at folk reagerer når de ikke blir gjenkjent. Jeg prøver å få sagt det til de fleste at jeg er ansiktsblind, men det er sikkert ikke lett å forstå seg på.

Det har vært sånn i alle år, kjenner kun igjen folk som har gjort "inntrykk" på meg. Men kan også glemme ansikter på folk jeg har vært mye sammen med uten å se de på noen år.

Er helt håpløs på å huske navn, og noe i det hele tatt, egentlig.

Har blitt litt bedre til å finne noen strategier med tiden, så jeg gjør det jeg skal.

Anonymkode: e08fb...641

[AnonymBruker]

Ja, og jeg fant ut at jeg har ADHD - Uoppmerksomtype (tidl. ADD).

Anonymkode: 183c4...264

[AnonymBruker]

Jeg husker navn så godt at det til tider er flaut (typ jeg husker hva barna til kusina til eksen til mannen min heter, og slikt). Det har hendt at jeg har latt som jeg ikke har husket navn fordi jeg er redd folk vil synes det er rart at jeg husker. Men jeg strever med å kjenne igjen ansikter. Og jeg har lett for å se feil når det gjelder bekjente. F.eks. kan jeg tro at jeg ser en bekjent på butikken, men ikke klare å konkludere med om det er vedkommende eller en jeg syns ligner. Og så vet jeg ikke om jeg burde hilse eller ikke. 

Anonymkode: 7f3cb...bc5

[AnonymBruker]

Jeg har vanskelig med å huske navner, men ansikter tar jeg igjen. Jeg kjenner igjen ansikter som jeg gikk på barneskolen som jeg ikke har sett siden da og treffe tilfeldig  på nå (jeg er nå 46 og de fleste har endret seg mye). 
 

Av og til later jeg som jeg ikke husker folk fordi dem virker som dem ikke kjenner til meg eller husker meg igjen (så litt flaut at jeg husker akkurat dette så godt og at jeg klare å plassere dem hvor jeg så dem sist). Men navnene klarer jeg ikke å ta igjen. 

Men noen ansikter har veldige anonyme ansiktstrekk og kan da være litt vanskelig å huske dem igjen. Men lukker jeg igjen øynene, så klarer jeg stor sett plassere dem og. 
 

I dag har vært stressende dag.  Ikke fordi det er mye folk ute på 17 mai, men øynene skanner hele tiden etter kjensfolk 

Anonymkode: d562a...8cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2023 den 15.32):

Jeg har ikke problemer med å kjenne igjen ansikter, men navn glemmes fort,men det tror jeg er vanlig.. 

Derimot klarer jeg aldri å se for meg et ansikt, jeg vet ikke hvordan noen helt ser ut med. Mindre de står rett foran meg, ikke engang mine egne barn, når jeg ser dem, kjenner jeg dem, er de ute av syne, så husker jeg ikke hvordan de ser ut, kun i svært grove trekk

Anonymkode: 8681c...9fa

Jeg har lagt til en kommentar lenger nede i kommentarfeltet. Men her er det motsatt. Øynene mine skanner folk hele tiden og jeg husker ansikter veldig godt. Kan lukke igjen øynene og vet akkurat hvordan folk ser ut. Jeg fikk diagnosene adhd i voksen alder (ADD), så vet ikke om det har noe med det å gjøre. Husker ansikter, men sliter veldig med å huske navner. 
Jeg sliter også i det daglige med mye skriftlig informasjon, men tar ting mye lettere og husker veldig godt visuelle ting. Scorer høyt på IQ tester og logisk tenking… men for mye teori så detter jeg helt av.. Så kanskje derfor hjerne min bare sorterer vekk navner med at jeg husker ansikter så ekstremt godt 😅

 

Anonymkode: d562a...8cf

[AnonymBruker]

Ja, jeg husker sjeldent navn og ansikter. Jeg husker ansiktene til folk jeg kjenner godt og har kontakt med regelmessig. 

Jeg kjenner også igjen ansiktene til de som jobber på nærmeste matbutikk, men kun når jeg ser de i matbutikken. Jeg vil ikke nødvendigvis kjenne igjen ansiktene deres om jeg går forbi de på gata og de har på normale klær.

Jeg kan også "kjenne" igjen noen basert på hunden de går med, eller om personen for eksempel har veldig distinkt røde briller. Men tar de av seg brillene og kler seg litt annerledes enn hva jeg vanligvis ser de i (fritidsklær istedenfor vanlige klær feks), så vil jeg ikke kjenne de igjen. 

Jeg har adhd, så har alltid tenkt at det er på grunn av det at jeg er ansiktsblind og sliter med navn. Elendig tidsperspektiv har jeg også. Jeg kan sjeldent si om en hendelse skjedde 3 dager siden eller to uker siden. 

Anonymkode: ccdfd...076

[Gjest Anonymus Notarius]

Jeg husker både navn og datoer og sånt godt, men er dårlig på ansikter. Folk jeg bare kjenner sånn halvveis, ikke har sett på lenge etc. kan jeg bare gå rett forbi uten å kjenne igjen... Sliter også dersom jeg møter folk i en annen sammenheng enn jeg er vant til å se dem.

[AnonymBruker]

Jeg er veldig dårlig på ansikter hvis jeg treffer personen i en annen setting enn det jeg er vandt til. Foreldre til barn i barnehagen kjenner jeg igjen når jeg treffer de i barnehagen, men om jeg plutselig treffer personen på butikken, kafé o.l så er det ikke sikkert jeg kjenner henne igjen. Dette er da snakk om personer jeg ikke treffer på så ofte. Personer jeg har en nær relasjon til kjenner jeg selvsagt igjen uansett hvor vi møtes. 

Anonymkode: 3e7c0...e93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2023 den 15.11):

Det føles som om jeg mangler en egenskap som de fleste andre mennesker rett og slett bare har?

Jeg sliter virkelig med å huske ansikter og navn selv om jeg prøver. Noen ganger sliter jeg også med å kjenne igjen ansiktene til folk jeg kjenner til, selv om jeg vet navnet og ville kjent dem igjen i riktig setting. Og dessuten kjennes det ut som om bildebanken i hodet over antall mennesker jeg kan kjenne igjen er begrenset og at jeg glemmer noen når jeg blir kjent med noen nye. Noen mennesker er vanskeligere å huske enn andre, særlig de som gjør lite ut av seg og/eller har veldig vanlige navn.

Dette gjør at jeg alltid har vært litt «redd» for sosiale situasjoner, fordi jeg er redd for å ta feil. Jeg har alltid vært en som trekker meg tilbake fra det sosiale og vet ikke om det er fordi jeg føler meg dårlig på det, eller om jeg bare mangler et sosialt instingt…

Jeg er også generelt dårlig på å huske småinformasjon om andre. 

Jeg husker heller ikke datoer, særlig ikke  bursdager. Skriver alt ned hvis ikke har jeg ikke sjangs, selv ved nære familiemedlemmer.

Er det noen andre som har det sånn?

Anonymkode: 81af8...7e1

Har du vært gjennom noen utredning? Det er blant annet veldig vanlig at mennesker med Asperger syndrom har slike vanskeligheter. Noen av de som har AS har til og med problemer med å gjenkjenne egne familiemedlemmer.

Anonymkode: 28d34...b1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2023 den 15.11):

Det føles som om jeg mangler en egenskap som de fleste andre mennesker rett og slett bare har?

Jeg sliter virkelig med å huske ansikter og navn selv om jeg prøver. Noen ganger sliter jeg også med å kjenne igjen ansiktene til folk jeg kjenner til, selv om jeg vet navnet og ville kjent dem igjen i riktig setting. Og dessuten kjennes det ut som om bildebanken i hodet over antall mennesker jeg kan kjenne igjen er begrenset og at jeg glemmer noen når jeg blir kjent med noen nye. Noen mennesker er vanskeligere å huske enn andre, særlig de som gjør lite ut av seg og/eller har veldig vanlige navn.

Dette gjør at jeg alltid har vært litt «redd» for sosiale situasjoner, fordi jeg er redd for å ta feil. Jeg har alltid vært en som trekker meg tilbake fra det sosiale og vet ikke om det er fordi jeg føler meg dårlig på det, eller om jeg bare mangler et sosialt instingt…

Jeg er også generelt dårlig på å huske småinformasjon om andre. 

Jeg husker heller ikke datoer, særlig ikke  bursdager. Skriver alt ned hvis ikke har jeg ikke sjangs, selv ved nære familiemedlemmer.

Er det noen andre som har det sånn?

Anonymkode: 81af8...7e1

Jeg er ansiktsblind, og det kan skape noen pinlige situasjoner av og til, men da ler vi av det der og da, og tenker ikke noe mer på det i etterkant.
Jeg kjenner for eksempel ikke igjen mannen min hvis han gjør forandringer på utseendet sitt.  (Anlegger bart/skjegg, klipper håret på en ny måte eller slike små bagateller)

Navn kan jeg også glemme, hvem gjør ikke det av og til?

Datoer og annen småinformasjon har veldig mange blitt dårligere til å huske på, vi blir rett og slett ikke trent på det lenger etter at vi har fått så mange hjelpemidler som husker for oss.

Ikke trekk deg tilbake fra det sosiale på grunn av dette.  Hukommelsen behøver stimuli for å fungere så optimalt som mulig, og hvis du trekker deg tilbake vil du gi hukommelsen din enda et påskudd til å "gå i dvale".
 

Jeg ber om unnskyldning til den jeg ikke kjenner igjen, kommer med en selvironisk kommentar, ler litt, og går videre.

Og PS: Jeg har hverken Aspergers syndrom eller ADHD.  Jeg er bare "mentalt blind" (har aphantasia), og ansiktsblindhet.  Jeg vet ikke om de to tingene har en sammenheng, men det går virkelig an å ha det uten å ha en psykisk lidelse.

 

Anonymkode: baf32...f24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ja, jeg husker sjeldent navn og ansikter. Jeg husker ansiktene til folk jeg kjenner godt og har kontakt med regelmessig. 

Jeg kjenner også igjen ansiktene til de som jobber på nærmeste matbutikk, men kun når jeg ser de i matbutikken. Jeg vil ikke nødvendigvis kjenne igjen ansiktene deres om jeg går forbi de på gata og de har på normale klær.

Jeg kan også "kjenne" igjen noen basert på hunden de går med, eller om personen for eksempel har veldig distinkt røde briller. Men tar de av seg brillene og kler seg litt annerledes enn hva jeg vanligvis ser de i (fritidsklær istedenfor vanlige klær feks), så vil jeg ikke kjenne de igjen. 

Jeg har adhd, så har alltid tenkt at det er på grunn av det at jeg er ansiktsblind og sliter med navn. Elendig tidsperspektiv har jeg også. Jeg kan sjeldent si om en hendelse skjedde 3 dager siden eller to uker siden. 

Anonymkode: ccdfd...076

Sånn er jeg også. Sliter veldig med tid og datoer. Må skrive ned alt og sjekke daglig.

Har aldri vært utredet for adhd siden jeg er kvinne og var god på skolen.

Anonymkode: 81af8...7e1

[AnonymBruker]

Jeg sliter også veldig med ansikter. Ikke med navn. Gruer meg til sosiale settinger hvor jeg vet jeg vil treffe noen jeg bare har møtt én gang før. Det samme med konferanser, hvor man treffer andre i fagmiljøet man har møtt tidligere, det er helt forferdelig. Har ikke et snev av adhd eller lignende, så det har ikke noe med det å gjøre. 

Anonymkode: 16990...31c

[Blåttvann]

Sliter med det samme. Det har blitt noen flaue situasjoner for å si det sånn. 😅