Barnefar som ikke følger opp

[AnonymBruker]

Har et gutt i 6 klasse.

Jeg og barnefar flyttet fra hverandre for mange år siden.

Samarbeidet har stort sett fungert greit, mye pga at jeg har lagt til rette for det. Dersom jeg ikke hadde gjort det ville det gått utover barnet.

Dvs barnet går på en fritidsaktivitet, som jeg må kjøre til, da far ikke er hjemme fra jobb tidsnok. 
Lekser blir ofte ikke gjort hos far, da han «ikke har tid», ikke orker, barnet ikke orker, et mindre søsken han har på deltid som tar mye oppmerksomhet osv osv.

Far er ikke med på foreldresamtaler som alltid legges til skoletid(pga jobb han ikke har råd til å dra fra med en times kjøring til og fra)

Han stiller ikke på foreldremøter(da disse ofte har blitt lagt til dager han har det yngste barnet, og mor til barnet jobber så ingen barnevakt)

Hjelper ikke til på 17 mai, da han sliter med pusten (astma)og er under utredning for dette, og mener han ikke egner seg blant folkemengder pga dette(men drar ofte på fjellet på ski og turer og sier det er bedre for pusten å være der..)

Far «glemmer» mye, og orker lite. Føles ut som at barnet er der bare på oppbevaring.

Finner sjelden på noe sammen med gutten, oftest ser han tv mens barnet spiller mye der..

Barnet vil ofte være hos meg, og har fått bestemt dette selv fram til nå. Kjenner jeg blir lei av å aldri vite hvor mange jeg skal lage middag til, hvor barnet skal sove osv. Barnet er alltid velkommen hos meg, det eneste jeg ønsker er forutsigbarhet.

Hvordan kan jeg legge frem for far en løsning uten å gi inntrykk av at jeg kjemper «mot» han? 
Har sagt at dersom barnet skal være mer hos meg, må han være med å dele kostnader. Jeg ønsker ikke å ruinere noen, men at han kan betale en 1000-lapp i mnd til utgifter i allefall.

Anonymkode: a5760...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har et gutt i 6 klasse.

Jeg og barnefar flyttet fra hverandre for mange år siden.

Samarbeidet har stort sett fungert greit, mye pga at jeg har lagt til rette for det. Dersom jeg ikke hadde gjort det ville det gått utover barnet.

Dvs barnet går på en fritidsaktivitet, som jeg må kjøre til, da far ikke er hjemme fra jobb tidsnok. 
Lekser blir ofte ikke gjort hos far, da han «ikke har tid», ikke orker, barnet ikke orker, et mindre søsken han har på deltid som tar mye oppmerksomhet osv osv.

Far er ikke med på foreldresamtaler som alltid legges til skoletid(pga jobb han ikke har råd til å dra fra med en times kjøring til og fra)

Han stiller ikke på foreldremøter(da disse ofte har blitt lagt til dager han har det yngste barnet, og mor til barnet jobber så ingen barnevakt)

Hjelper ikke til på 17 mai, da han sliter med pusten (astma)og er under utredning for dette, og mener han ikke egner seg blant folkemengder pga dette(men drar ofte på fjellet på ski og turer og sier det er bedre for pusten å være der..)

Far «glemmer» mye, og orker lite. Føles ut som at barnet er der bare på oppbevaring.

Finner sjelden på noe sammen med gutten, oftest ser han tv mens barnet spiller mye der..

Barnet vil ofte være hos meg, og har fått bestemt dette selv fram til nå. Kjenner jeg blir lei av å aldri vite hvor mange jeg skal lage middag til, hvor barnet skal sove osv. Barnet er alltid velkommen hos meg, det eneste jeg ønsker er forutsigbarhet.

Hvordan kan jeg legge frem for far en løsning uten å gi inntrykk av at jeg kjemper «mot» han? 
Har sagt at dersom barnet skal være mer hos meg, må han være med å dele kostnader. Jeg ønsker ikke å ruinere noen, men at han kan betale en 1000-lapp i mnd til utgifter i allefall.

Anonymkode: a5760...564

Hvilken fordeling har dere ? 50/50 eller har du barnet mest?

Søk bidrag gjennom nav.

Anonymkode: 062da...cf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvilken fordeling har dere ? 50/50 eller har du barnet mest?

Søk bidrag gjennom nav.

Anonymkode: 062da...cf9

Vi har i utgangspunktet 50/50, men i realiteten er barnet hos meg i snitt 70%.

 

Anonymkode: a5760...564

[AnonymBruker]

Står i samme situasjon, men jeg er ikke så behersket som jeg synes du fremstår.. 

Har og en gutt i 6 klasse og føler far driter i alt. Samvær er sporadisk og gutten min far ofte selv bestemme om han vil til far eller ikke, som oftest står han over, og far virker likegyldig. På papiret har far samvær annenhver helg i praksis skjer dette kansje bare 4 helger i året. Jeg mottar 2000,-blank i bidrag, som jeg synes er ganske lite med tanke på å forsørge et barn, har nå inne en søknad om ny fastsettelse av bidrag som skal gå gjennom nav-innkreving, noe far ser på som en ussel hevnaksjon fra min side.. Jeg må og stadig minne får på sønnens bursdag, for dette glemmer han også.. Jeg er pisslei! Har mange ganger forsøkt å snakke med han, virker som han forstår og han sier seg enig i hva jeg legger fram, men likevel ser jeg aldri noe forandring.. 

Anonymkode: a4cf2...e07

[Andro]

Ville ha krevd en ny mekling på fvk, og lagd en ny avtale med skjevdeling. Da kan dere også bli enige om bidrag.
Lag deg en samværslogg i en kladdebok eller i et dokument på pc-en, og skriv ned alle endringer, forbehold, vegring...
sånn at det blir synlig både for far og mekleren hvor vinglete dette er. Han framstår som svært umoden, og jeg synes at barnet skal høres med hvor hen vil være mest.
Barn er ikke en eiendel som skal deles mest rettferdig for de voksne. Det er en egen person med egne behov, og alle avtaler skal primært ta utgangspunkt i hva som er best for barnet. - Også når surrete foreldre blir fornærma på den trygge.

[AnonymBruker]

Denne mannen har bevist at han ikke duger som far. 
Han gir tydelige signal om at han hverken bryr seg eller gidder. 
Jeg synes det er på tide at du krever 100%  omsorg, og sørger for fred og to for barnet ditt. 
Alle desse skuffelsene og avtalebruddene sliter veldig på barnet og deg som forelder, og da blir det faktisk lettere å ta ansvaret selv, tro meg. 
Som foreldre så har en en plikt til å sette foten ned når barnet ikke blir ivaretatt av den andre forelderen. 
Jeg regner også med at skolen stiller spørsmål ang fars innsats. 
Selv om en får mindre fritid så blir den totale belastningen mindre pga mindre stress og irritasjon som henger over en når en vet at barnet ikke blir fulgt opp av far.  

Anonymkode: 66e7d...42e

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg har i alle år forsøkt å skjerme barnet for fars dårlige innsats. 
Har alltid ordnet opp selv.

Gutten er flink til å sette ord på følelser, men han sliter med dårlig samvittighet når han velger å være hos meg istedet for hos far.

Både jeg og far sier til han at han ikke skal ha det, men det er vel slik å være skilsmissebarn.

Vi har aldri snakket stygt om hverandre foran barnet, selv om jeg noen ganger har måttet telle ti 10 og mere til.

Føler jeg svikter som mor dersom jeg begynner å kreve mer omsorg, er redd barnet ikke «ser» hvor lite far stiller opp, og derfor ikke helt forstår hva som foregår i kulissene.

Synes det er vanskelig å snakke med barnet om hvor misfornøyd jeg som mor er med hans innsats også, er vel derfor jeg bare har ordnet alt frem til nå.

Anonymkode: a5760...564

[AnonymBruker]

Far har jobb som kommer i konflikt med fritidsaktivitet og foreldresamtaler.  Ja, det er mange som har det, og det er ikke alle jobber det er like enkelt å få fri fra i slike tilfeller.  Han utredes for astma, som kan gi mindre energi.  Jeg forstår at han kan glemme og orke lite.  Her er det mange legitime grunner for at ting er som de er.  Med godt samarbeid kan dere finne en løsning, men den er ikke å fremheve hvor mye flinkere du er på alle områder.

Anonymkode: 1c5b9...386

[Chantielle]

Ryddet for avsporing.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Far har jobb som kommer i konflikt med fritidsaktivitet og foreldresamtaler.  Ja, det er mange som har det, og det er ikke alle jobber det er like enkelt å få fri fra i slike tilfeller.  Han utredes for astma, som kan gi mindre energi.  Jeg forstår at han kan glemme og orke lite.  Her er det mange legitime grunner for at ting er som de er.  Med godt samarbeid kan dere finne en løsning, men den er ikke å fremheve hvor mye flinkere du er på alle områder.

Anonymkode: 1c5b9...386

ts her.
 

Det er vel ikke slik at jeg forsøker å fremheve alt jeg gjør bedre.  Men om man har astma og jobb som kommer i veien, kan man jo i det minste vise initiativ til å ta kontakt med barnet, ringe og høre hvordan foreldresamtalen gikk og lignende. 
Jeg er mektig lei av å være den som alltid informerer om diverse, fordi far ikke følger opp. Vi får begge samme beskjeder fra skolen, så skulle ikke være så vanskelig.

Jeg har valgt å se bort fra mye, men nå begynner det å toppe seg.  

Anonymkode: a5760...564