Har du følt deg mislykket som hudemor/far?

[Gjest gjest1]

Som overskriften sier, så har jeg følt meg såå mislykket som matmor denne uken.

Jeg er da altså beredskapshjem for omplasserte hunder og forrige uke fikk jeg en liten skjønn buhund inn. Men hun er så utrolig understimulert. Det virker som de forrige eierne har gitt blanke faen i henne.

Hunden er helt hyper. Hun vil helst sitte oppå hodet til meg og folkene rundt meg. Hun prøver å komme opp i sofaen hele tiden, jeg sier gå ned. så opp igjen, så ned igjen. Og slik holder det på lenge, selv om jeg sier bestemt. "NEI" eller "NED". Og hvis jeg ser bort i to sek, så er hun plutselig oppi sofaen, bak ryggen min og prøver desperat å sitte oppå skulderen min. Hun er helt skrullete! Ellers så hopper hun opp på meg hele tiden når jeg går rundt i leiligheten eller vi er ue på tur.

Hun fikk komme opp i sengen i forgårs, men da var hun også helt turbo og klarte ikke å ligge i ro i to sekunder. Jeg prøvde å få henne til å ligge i ro da jeg masserte henne og det virket og hun lå da helt musestille i 40 sekunder før det var på an igjen.

Jeg har satt meg ned på gulvet og lekt ned henne, jeg har ignorert henne, men hun er helt tussete. Hun er både høyt og lavt hele tiden og ligger ikke i ro før jeg gir henne time out og følger henne inn i buret på soverommet som hun frivillig går inn i.

Jeg er sååå sliten av å ha en hund som er på meg 24/7. Jeg har aldri opplevd slikt med andre hunder jeg har hatt, selv om en del av de har vært vanskelige.

Jeg har snakket med hun ene vetrinæren for omplasseringen og hun sier hun er veldig understimulert og trenger sosial kontakt og hun vil nok trenge dressurkurs siden hun er helt uten oppdragelse.

Åhh, måtte bare få ut litt frustrasjon!

Og tilbake til spørsmålet mitt, har dere følt dere frustrert, oppgitt osv over hunden deres?

[Gjest vimse]

JA! Jeg tror ikke det finnnes en hundeeier som ikke har vært frustrert eller oppgitt over hunden sin. Det være seg at den er hyper, hormonell, kranglete, halsete eller hva det nå enn kan være.

[Gjest Varg-Menja]

Ja, det har jeg. Jeg fikk min hund på omplassering, og hun var også understimulert som du beskriver og i verste puberteten da vi fikk henne. Litt slitsomt, men det går over. Gi henne mye av deg selv når du har overskuddet, og værkonsekvent når du vil ha fred. Dersom du har mulighet til å la henne slite seg litt ut med å leke med andre hunder vil det også være bra.

[Gjest Gjest]

midt i forkjølelse/influensa/oppkast/feber sjauet som har vandret rundt i familien nå siden litt før jul blir det så som så med lange turer på terrieren vår.

det får jeg kjempedårlig samvittighet av.

[Gjest gjest1]

Fint å høre at det ikke bare er meg.

[Gjest Gjest]

På en måte har du jo en "unnskyldning" i og med at det ikke er din hund fra starten av. Det er ikke du som har ødelagt henne. Da jeg var barn/ungdom hadde familien en nydelig polarhund som jeg elsket over alt. Han var verdens snilleste, men også verdens staeste. I perioder var han nok understimulert og tygde i stykker sko, vegger osv. Dessuten adlød han oss sånn litt etter lyst... Fikk nok noen stygge blikk fra andre av og til - ikke hyggelig, men ganske fortjent, kanskje. Da følte jeg meg litt mislykka.

Jeg håper du får trent hunden du passer, eller at hun kommer til nye eiere som orkerå ta den jobben. Det går sikkert bra:-)

[agbre]

Aldri følt det, jeg.........

Selvsagt føler jeg meg mislykka som hundeeier mange ganger.

Syns jeg er for mye borte fra henne på dagtid blandt annet. Jeg har ikke greid å få henne til å stoppe å bjeffe når hun ser en annen hund utefor bilen, og masse mer.

Så prøver jeg å snu det og tenke hva jeg har fått til da. Sånn som at frøkna er høyt elsket og får masse kos som hun tar i mot med hele seg. Deilig at jeg vet hun er en trygg frøken og at hun er deeeelvis lydig....

[Pi@]

Føler meg mislykka som hundeeier i perioder hvor jeg ikke har tid til å trene hundene så mye som jeg ønsker. Og da ene hunden ikke lengre kunne være løs uten å stikke av, sjølom hun er lydig ellers....

Kan ikke skjønne annet enn at alle hundeeiere føler seg litt mislykkede i blandt.