Hvordan takler du at folk er sinte?

[Gjest Vikarsykepleier]

På KG blir det stadig henvist til at "den eneste du kan forandre på er deg selv", som for eksempel betyr at hvis noen blir sinte (ikke voldelig!) så er det opp til deg å bestemme hvordan du skal reagere. Klarer du å reagere rasjonelt, se at sinnet til den andre er dens problem, eller blir du dratt med og hisser opp deg selv?

Burde vi ikke egentlig bare heve øyebrynene når folk blir sinte, burde ikke det være målet? 

[AnonymBruker]

Blir automatisk sint tilbake. Orker bare ikke å bli herset med og overkjørt.

Anonymkode: 25843...395

[Ma.Ya]

Det kommer helt an på situasjonen og personen som blir sint, måten hen blir sint på. Og, min mentale tilstand i øyeblikket. Blir lettere revet med dersom jeg er sliten eller har en dårlig dag,  f.eks. Jeg prøver alltid å forholde meg rolig og fattet men klarer det ikke alltid. Er vanskeligere med enkelte mennesker enn med andre. 

Men, dette er noe man kan øve seg på. Det fins nok av tips og verktøy til hvordan man kan regulere seg selv når det koker i toppen..

[Ma.Ya]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Blir automatisk sint tilbake. Orker bare ikke å bli herset med og overkjørt.

Anonymkode: 25843...395

Det går fint an å sette grenser uten å bli sint tilbake. Det føles bra når jeg greier å være den rolige part når en annen står og raser og "mister kontrollen".

[Gjest Vikarsykepleier]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Blir automatisk sint tilbake. Orker bare ikke å bli herset med og overkjørt.

Anonymkode: 25843...395

Men da er det jo den som "vinner", den som er sint som har kontroll over situasjonen?

[AnonymBruker]

Ma.Ya skrev (2 minutter siden):

Det går fint an å sette grenser uten å bli sint tilbake. Det føles bra når jeg greier å være den rolige part når en annen står og raser og "mister kontrollen".

Sant, men det er ikke alltid lett 🤔

Anonymkode: 25843...395

[AnonymBruker]

Kommer an på hvem det er snakk om 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 02b8f...607

[AnonymBruker]

Kryper sammen og sier meg enten enig i alt eller fryser til. Jævlig slitsomt. 

Anonymkode: 3d175...225

[AnonymBruker]

Jeg stivner. Har med barndommen å gjøre. Å det har lite å si at det ikke handler om meg eller at jeg ikke kjenner de. Hører jeg noen heve stemmen og blir irriterte å sinte i nærheten av meg så forlater jeg situasjonen fort. En gang skjedde det ombord på et fly og jeg kunne ikke stikke av, det var en mareritt for meg

Anonymkode: 946cb...2aa

[AnonymBruker]

Jeg blir redd og forstår ikke helt den følelsen. Jeg venter også på et slag eller annet. Sinne for meg minner meg om barndommen og da var ikke folk sinte uten at det skjedde noe mer (vold). 
 

Jeg er også autist og mange autister sliter med å forstå den følelsen, så det blir litt dobbelt opp. Jeg prøver å koble meg på da og minne meg om her og nå og at det går an å være sint uten at noe mer skjer. At det er en normal følelse osv osv. Men helt klart at jeg ikke er så god på å håndtere den følelsen.

Anonymkode: 2023a...aad

[AnonymBruker]

Kommer an på hva som er grunnen til dette sinne. Jeg har vel ikke opplevd at noen har blitt sint på meg personlig på flere tiår.

 

Anonymkode: 70197...f27

[Gjest Vikarsykepleier]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg stivner. Har med barndommen å gjøre. Å det har lite å si at det ikke handler om meg eller at jeg ikke kjenner de. Hører jeg noen heve stemmen og blir irriterte å sinte i nærheten av meg så forlater jeg situasjonen fort. En gang skjedde det ombord på et fly og jeg kunne ikke stikke av, det var en mareritt for meg

Anonymkode: 946cb...2aa

Det rare er jo at sinne egentlig er uttrykk for dyp redsel/ukontrollerbar redsel, så da blir det to stykker, den sinte og den redde, som på en måte konkurrerer om å være i størst behov av omsorg. (Jeg er ikke psykolog, dette er bare mine tanker.) Så, hvis man bare hadde sett på den sinte med hevede øyebryn så ville man vært den voksne. Ville man ikke?

[AnonymBruker]

Jeg er så trygg på meg selv, mine ord og mine handlinger at jeg tar det meste med stoisk ro. Hvis noen av en eller annen grunn klarer å bli sint på meg, så er det helt og holdent deres problem. Noen ganger finner jeg det morsomt, andre ganger blir jeg bare utålmodig og venter på at de skal bli ferdig. Eller bare går. 

I de ekstremt få tilfellene der jeg oppriktig har gjort en feil som medfører sinne, så er jeg naturligvis ydmyk, ber eventuelt om forlatelse, og prøver å finne ut hvordan jeg kan rette opp det jeg har gjort feil. Hvis sinnet likevel fortsetter på irrasjonelt vis, uten ønske om å samarbeide, så går jeg tilbake til den avslappede «javel, ditt problem»-holdningen beskrevet i første avsnitt. 

Anonymkode: f1a8a...75b

[Fjelltopp]

Vikarsykepleier skrev (3 minutter siden):

Det rare er jo at sinne egentlig er uttrykk for dyp redsel/ukontrollerbar redsel, så da blir det to stykker, den sinte og den redde, som på en måte konkurrerer om å være i størst behov av omsorg. (Jeg er ikke psykolog, dette er bare mine tanker.) Så, hvis man bare hadde sett på den sinte med hevede øyebryn så ville man vært den voksne. Ville man ikke?

Dette stemmer jo virkelig ikke.  Sinne er ikke redsel, selv om man kan reagere med sinne når man blir redd.
Når jeg er sint så er det fordi jeg er sint. For.eks hvis noen har fått ansvar for en oppgave som de ikke gjør , hvis noen er direkte frekk og respektløs, hvis noen skaper en farlig situasjon i trafikken pga uvettig kjøring.
 

Men hva mener du med sint ?  Jeg syns det å heve øyebryn til noen som er sint, er en  provoserende handling og helt unødvendig.   Men som sagt før, det kommer også an på situasjonen.

[AnonymBruker]

Har store problemer med å forstå hvordan andre kan bli så sinte. Jeg bevarer roen, tenker rasjonelt og prøver å tenke på løsninger. Å bli så sint at man mister det fører ikke så mye godt med seg

Anonymkode: 7ac8f...d12

[AnonymBruker]

Himler oftest bare med øynene jeg, enten det er en som tuter eller en som vil slåss. Ikke før det blir fysisk jeg eksploderer. Inntil det får de oppføre seg så dumt de måtte ønske. 

Anonymkode: b0f73...165

[Agaton]

Hva er så farlig med sinne? Er helt normalt. Akkurat som glede, sorg osv. 

[Helene1982]

Fjelltopp skrev (5 minutter siden):

Dette stemmer jo virkelig ikke.  Sinne er ikke redsel, selv om man kan reagere med sinne når man blir redd.
Når jeg er sint så er det fordi jeg er sint. For.eks hvis noen har fått ansvar for en oppgave som de ikke gjør , hvis noen er direkte frekk og respektløs, hvis noen skaper en farlig situasjon i trafikken pga uvettig kjøring.
 

Men hva mener du med sint ?  Jeg syns det å heve øyebryn til noen som er sint, er en  provoserende handling og helt unødvendig.   Men som sagt før, det kommer også an på situasjonen.

Jeg er enig med @Vikarsykepleier. Sinne er en sekundærfølelse som kommer av redsel, frustrasjon eller skam for eksempel. Jeg reagerer ulikt hvem som er sint og hvordan. Om en fremmed skjeller meg ut og kaller meg stygge ting, blir jeg veldig paff. Om noen aser seg opp over småting, humrer jeg litt, men prøver å være grei og respektere andres følelser. Om jeg har tatt feil, kommer det an på hva de sier. Om de angriper, kan jeg fort angripe tilbake, selv om jeg vet at jeg oftere burde legge meg flat. 

[Gjest Warrior]

Kommer litt an på om det er meg de blir sint på. Er det på meg så blir jeg irritert eller sint tilbake. Har egentlig ingen rett til det fordi jeg er jo den som ofte blir sint først/oftest sint. Jeg er jo ett hissig menneske😅og da bør jeg tåle at andre blir sint på meg også, men kan ikke noe for at jeg blir sint tilbake.

[Gjest Vikarsykepleier]

Agaton skrev (24 minutter siden):

Hva er så farlig med sinne? Er helt normalt. Akkurat som glede, sorg osv. 

Veldig godt spørsmål. Hvorfor er vi så redde for andres sinnesutbrudd (igjen, ikke vold!).