Skal jeg bli og satse på forholdet, eller skal jeg dra?

[AnonymBruker]

Hei alle dere! Jeg trenger noen råd fra noen som ikke vet hvem jeg og kjæresten er.

Jeg er i tjueåra og typen i tredveåra, og vi har vært et par siden nyttår. I motsetning til andre romantiske relasjoner jeg har hatt tidligere, følte jeg meg trygg og ivaretatt fra første stund med han her. Det er bare noe med hvordan han er - snill, rolig og god. Vi ler mye, og har lik humor. Han går overens med venner og familie, og jeg med hans. Han er veldig hjelpsom med praktiske gjøremål hjemme hos meg, bilen min mm..Vi vil det samme i fremtiden..MEN..

..han klarer ikke ta vare på seg selv og tingene. Han virker rett og slett litt dum og umoden. La meg liste opp div jeg har funnet ut og opplevd siste mnd:

- Han har knota til økonomien sin veldig flere ganger, og jeg måtte gi han et dytt bak til å fikse det sist gang nå. Han er typen som selv nå siste mnd ikke åpner brev i posten fordi "han vet uansett hva det er", og legger det i en bunke - selv om han tidlgiere har misset regninger som har gått til namsmann. Og det plager meg så hinsides at han ikke virker til å bry seg mer eller ta det mer på alvor.

- Når jeg møtte han hadde han trolig ikke rydda og vaska boligen sin siden sist forhold (2-3 år). Det så helt jævlig ut. Ikke sånn som man ser i film med dritt overalt, men støvete, grisete i ovnen, og eksen sine bøker fortsatt i hylla. Og ikke minst bunker med uåpna regninger overalt. Jeg har hjulpet han å komme i orden på den fronten også. Likevel må jeg fortsatt plukke, rydde og vaske etter han når jeg er på besøk hos han i hans bolig, samt be han om å rydde opp etter seg (han ber ikke om det, jeg bare klarer ikke lavære). Og om jeg kommer på besøk etter å ikke ha vært der på noen dager, ligger ting og tang stabla oppå hverandre, istedet for at han har gjort noe med det. Typ masse brukte kopper og kar for flere dager oppå kjøkkenbenken, istedet for å ha blitt satt i oppvaskmaskina. Jeg vet jeg ikke bor der, men dette er ekstremt frustrerende når jgg har hjulpet han å kommet asjur, og han likevel ikke "gidder" og opprettholde en viss standard. Han er tross alt en voksen mann.

- Han er ved elendig helse. Dårlig kosthold, ingen fysisk aktivitet, osvosv, og virker ikke til å ha lyst å endre på det. 

- Jeg tror rett og slett han er litt dum. Lavere IQ enn andre voksne. Selv om han er oppegående med bra jobb. Det er kun jobben han ser ut til å mestre. Dette merker jeg på det jeg har nevnt over, samt at det ikke er mulig å holde en samtale gående. Ikke snakk om refleksjon - det tror jeg ikke han skjønner hva er. Han går også veldig raskt i forsvarsmodus om man prøver å fortelle han noe, noe jeg tror skjer fordi han føler seg dum fordi han ikke forstår hva man mener. 

Alt dette gjør at jeg "drifter" fra han, og mister følelsen og ønsket til nærhet. Jeg har tatt opp alt dette flere ganger, men han glir bare tilbake til gamle vaner. Han skylder det på muligens udiagnostisert adhd, at han er "redd han ikke klarer å slutte om han begynner å rydde" (?) osvosv. Greit nok det, men da skulle han vært moden nok til å fått hjelp, ikke syns det var ok å leve slik om ingen andre rundt han tok grep for han. Det er ikke min jobb å endre han - jeg hadde bare lyst å hjelpe til i starten - og blir vel bare skuffa over at han ikke bryr seg mer til å fortsette å bry seg selv.

Samtidig sliter jeg med kronisk sykdom for tiden, og han er en viktig støttespiller,da jeg ikke har mange rundt meg. Jeg sliter med å bestemme meg for hva jeg skal gjøre videre. Jeg er glad i han, og har savna den emosjonelle tryggheten i menn før, samtidig så sliter jeg med å se for meg at jeg kan leve med en som har så lite kontroll over livet sitt i den alderen. For la oss være ærlige; han kommer nok ikke til å endre seg. 

Jeg på min side er selvstendig, har kontroll på økonomien, helsa (i den grad jeg selv kan bestemme), jobb, har det ryddig og rent osvosv., og vil fortsette sånn. Jeg skulle bare så gjerne ønske han ville det og.

Uansett, jeg trengte nok bare å få ut tankene mine, og ved å skrive anonymt her så slipper han å bli såra. Jeg ønsker input fra dere andre jenter og kvinner rundt hva dere tenker, om det er verdt å stå i for å få ha en god og snill mann som virkelig stiller opp, eller om det rett og slett ikke er "nok" når det kommer til hvem man skal dele livet med og dele hus og ansvar med.

 

Anonymkode: 7815c...26f

[AnonymBruker]

Jeg tenkte adhd lenge før jeg kom dit su skrev det selv. Tenk deg godt om. Dette kommer til å slite deg fullstendig ut på sikt. Snakker av erfaring. 

Anonymkode: dc8ff...049

[AnonymBruker]

Høres ut som du beskriver en bekjent av meg, han har Asperger   

Anonymkode: 9b9cd...c9d

[AnonymBruker]

Orker du å holde på sånn i 40-50 år? Tenk når det kommer barn og de lærer av hans oppførsel?

Anonymkode: 03fb8...0d1

[AnonymBruker]

Det holder ikke å være grei og snill for å være en god partner. De fleste menn er det. Ut fra alle de andre negative tingene du ramser opp om han så høres han ut som et dårlig partneremne, du kan få bedre og vil være lykkeligere med en annen mann. 

Anonymkode: 28bad...405

[AnonymBruker]

Ville ikke flyttet sammen med han.

Hvorfor har han ikke blitt utredet for ADHD? Høres jo ut som han trenger hjelp.

Han burde kanskje hatt vaskehjelp?

Anonymkode: e7500...0ef

[AnonymBruker]

Virker som disse tingene irriterer deg allerede. Om du allerede føler at du drifter vekk så høres det ut som noe som kommer til å skje etterhvert uansett. 

Anonymkode: 694fb...a46

[frøkna]

Nei, dette tror jeg ikke var en god match. Dere har vært sammen i bare noen måneder og kanskje litt nyforelskelsket. Når det gir seg vil dette ikke bare være noe du irriterer deg over. Kan du forestille deg å bo med han? Da blir du hans mamma- erstatning som går og rydder og vasker opp etter han, og som minner han om å huske å betale ditt og gjøre datt. 

Han er helt sikkert flott på mange andre måter, men ut i fra hvordan du beskriver det her så er det her en dealbreaker for deg. Evt så kommer det til å bli det når du får stått i det litt lenger. 

 

[AnonymBruker]

Det er jo helt tydelig at du ikke holder ut med denne oppførselen / holdningen noe særlig lengre. Så spørsmålet er egentlig bare om han kommer til å forandre seg eller ikke. Egentlig er det ikke din jobb å be ham skjerpe seg engang, men du har likevel gjort det, og gitt ham flere sjanser enn noen kan be om, og fremdeles er det ingen bedring å spore. Du kan kanskje være ekstra snill, sette deg ned med ham og virkelig gjøre det helt klart og tydelig for ham at dersom han ikke skjerper seg, så er det faktisk en dealbreaker for deg. Han har ikke krav på en sånn headsup, men det er noe du kan gjøre for å være grei.

Anonymkode: 9b800...5dc

[AnonymBruker]

Takk for alle svar - dere ga meg egentlig bare bekreftelsene jeg trengte. Jeg gjorde det slutt med han for en time siden 🙂 Takk! 

Anonymkode: 7815c...26f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for alle svar - dere ga meg egentlig bare bekreftelsene jeg trengte. Jeg gjorde det slutt med han for en time siden 🙂 Takk! 

Anonymkode: 7815c...26f

Håper det kjennes riktig ut for deg!

Hvordan la du det frem, og hvordan reagerte han?

Anonymkode: 9b800...5dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Håper det kjennes riktig ut for deg!

Hvordan la du det frem, og hvordan reagerte han?

Anonymkode: 9b800...5dc

Jeg bare sa det som det var. At han var snill og god, men grunnet dette så kunne jeg ikke se for meg oss sammen i lengden lengre. Han måtte ha detaljene inn med teskje selv om vi har pratet om det før (som forventet). Jeg spurte om han følte på noe, om han hadde noe han ville si, men det "var vel ikke noe vits å si noe mer". Så, det var det. Men han ble tydelig lei seg. Det var ikke noe kjekt, men var nok rett.

Anonymkode: 7815c...26f

[AnonymBruker]

Skygg unna menn med økonomiske utfordringer og som ikke er i stand til å ta vare på seg selv.

Du fortjener en mann som kan ta vare på deg, og ikke en du må være mora til. 

Anonymkode: 1159f...9d5