Hva skal til for å ha sex igjen?

[Gjest Trist gutt 28]

Jeg har nå vært sammen med min samboer i 3.5 år. Vi har en nydelig sønn sammen og vi fungerer veldig godt sammen i det dagligdagse. Når kvelden kommer og det tilsynelatende kunne vært tid for nattlige aktiviteter så er det, nødbrems og bråstopp for henne.

Jeg spør meg ofte hva jeg egentlig gjør galt. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har gjort alt jeg kan. Det hele startet etter fødselen, jeg forstår at man ikke ønsker noe sex etter det og det respekterte jeg. Tiden gikk og jeg forsiktig forsøkte noen fremskritt. Hver bidige gang ble jeg avvist så jeg spurte hva som var galt og hun trengte mere tid, noe jeg respekterte.

Det har nå gått litt over 2 år siden fødselen og det skjer fortsatt ingenting. Hun skylder på alt som kan skyldes på, mangel på lyst, fødselen, orker ikke, er sliten, osv osv.

Så mente hun at jeg ikke gav henne nok oppmerksomhet. Etter hennes ønske så ble jeg mer kjærlig, omtenksom, roste henne osv. Men en dag jeg skulle gi henne en klem så ble jeg bedt om å fjerne meg fordi jeg var for mye oppi ansiktet hennes og klenget på. Ok, ikke morro å høre det men jeg tok det til meg og halverte omtenksomheten. Da var jeg ikke lenger like kosete ifølge henne.

Jeg konfronterte henne en gang og vi snakket lenge om det seksuelle og hvordan ting var før. Alle vet jo at den første forelskesen gradvis blir borte men det betyr jo ikke at man ikke elsker sin kjære. Tvert imot jeg elsker henne utrolig høyt og hun sier det samme om meg men å tilfredstille meg på noen som helst måte kommer ikke på tale, selv etter at jeg har gitt henne andre alternativer utenom direkte samleie.

Jeg har hatt mistanke om utroskap. Da vi ble sammen så fortalte jeg henne at jeg ikke likte at hun holdt kontakt med sine ekser, det har holdt. Helt til nå. Kontakten med tidligere ekser og one nights stands som hun har fortalt om holder hun nå kontakt med via sms og mail. Dette er direkte vondt og sårende.

Jeg kunne sikkert har skrevet i timer til men føler at det får holde nå. Om det er noen som har ett godt råd jeg ennå ikke har prøvd så hadde jeg satt pris på om jeg fikk noen svar.

-Trist gutt 28

[viren]

Heisann,

det er mye som skjer med kroppen både før og etter en graviditet, og det kan være på fysiske og psykiske ting som spiller inn. Sex er for de fleste en viktig del av et forhold, og når det ikke fungerer kan det ta på forholdet.

Det er helt naturlig at sexlysten kan gå opp og ned i perioder, uten at det behøver å være noe i veien.

Men - det er begges oppgave å jobbe med forholdet, også det seksuelle. Det virker som om samboeren din enten har fått en "sperre" for sex etter fødselen, eller at det er som du sier - hun har kontakt med andre.

Det eneste jeg tror du kan gjøre er å snakke med henne, få henne til å foreslå hva som kan få i gang sexlivet deres. Kanskje du til og med kan hinte frampå om å gå til sexolog for å få hjelp, for å finne ut hvor skoen trykker. Om det er slik at hun er utro og at det er grunnen, kan du enten konfrontere henne å håpe på et ærlig svar, eller si at du ikke er så veldig komfortabel med at hun har så mye kontakt med eksene sine.

De aller fleste klarer helt fint å få et godt sexliv etter fødsel, det er dog noen få som ikke gjør det. Noen ganger er det kvinnen som ikke orker lenger, andre ganger er det mannen. Den eneste som kan gi deg svaret er samboeren din, og jeg håper virkelig at det er noe dere kan finne ut av.

[Gjest Miloine]

Hei gutt 28

Skjønner veldig godt at dette er frustrerende for deg, men som Viren sier er det mye som skjer med kroppen også etter en fødtsel.

Det at hun ikke orker sex, betyr ikke nødvendigvis at det er deg det er noe galt med.

Enten er hun trøtt og sliten eller så har hun mistet sexlysten forhåpentligvis for en periode.

Det er jo også det hun forteller til deg, og da bør du også tro at det er sånn det er.

MEN, nå har det gått 2 år og dere har enda ikke hatt sex sammen, og det synns jeg personlig er veldig lenge.

Når hun sier at du ikke gir henne nok oppmerksomhet, så er det vel sånn det er da.

Oppmerksommhet handler ikke bare om en klem i ny og ne.

Hvis det eneste du tenker på er hvordan du skal få henne til å tilfredstille deg sexuelt, og du stadig ”maser” om det, skjønner jeg at hun avviser deg.

Hvordan er du på å hjelpe til i huset, med barnet, med daglige gjøremål osv?

Gir du henne komplimenter for det hun gjør i huset, med barnet, om at hun er flink, søt, osv...?

Ta hånden hennes og vis henne din kjærlighet uten at du henntyder til at det er sex du er ute etter. Sitt inntil hverandre uten at du ”maser” om sex – det er det dummeste du gjør dersom du stadig maser om sex.

Skjønner godt at du vil ha det, men ikke gnål om det.

Ville jo vært ille dersom hun ga etter kun for å tilfredstille deg da, og selv egentlig ikke hadde lyst.

Jeg tviler på at hun er utro, ikke tenk sånn.

Jeg har nevnt dette for deg med å vise henne kjærlighet, omtanke, gi komplimenter for hvordan hun ser ut og for hva hun gjør osv...

Det er mulig du er veldig flink til det, men dersom du ikke gjør det, (men bare maser om sex) så er det nok der feilen ligger.

Hun får kanskje fine komplimenter av sine exer pr sms, at de sier det hun vil at du skal si, og at det er derfor hun skriver sms med dem.

Har hun annledning til å være utro, siden den mistanken er der?

Du sier at det fungerer fint i det dagligdagse.

Hvis hun viser at hun setter pris på deg, hvis dere ler dere sammen, prater sammen, gjør ting sammen osv. Så er hun neppe utro.

Forstår at du er trist, men husk, vis din kjærlighet til henne uten at hun tror at du gjør det kun fordi du vil ha sex.

[Gjest Gjest]

synes regelrett synd på deg

klart det kan være tøft for en kvinne i tiden etter en fødsel og jeg forstår at lysten kan forsvinne i en periode.

Men,-som mor til fire barn kan jeg ikke forstå at det skal være så vanskelig å komme sin mann i møte. Nå har jeg heldigvis veldig lyst på min mann, men i slutten av svangerskapene så har lysten vært mindre. Da har jeg konsentrert meg om hans nytelse, alt fra massage til en hand/blow job, pluss mye kos og nærhet selvfølgelig.

I perioder er det min mann som sliter med lysten pga av stress og en hektisk hverdag. Da merker jeg hvor sårbar jeg blir. Det gjør utrolig godt å ha et tilfredstillende sex liv med den en elsker. dagene blir lettere

Jeg forstår, som sagt, at lysten kan gå ned eller forsvinne når man har små barn. men 2 år synes jeg er helt uholdbart og jeg beundrer deg for at du ikke har gått på veggene (eller har du det?)

Du skriver at du har prøvd på forskjellig vis å både forstå og å komme din kone i møte. Om hun sliter så bør hun kanskje vurdere å prate med noen? Kan det være en depresjon?

Uansett, så håper jeg det ordner seg.

Og husk-begge må gi for at et forhold skal få næring. Hun må også komme deg i møte..

[Gjest Gjest]

mor til fire her, som glemte å si:

Kontakten hun har med sine tidligere ekser og ons er direkte respektløst mot deg.

Det virker som om hun behøver bekreftelse på at hun fremdeles duger. Det burde hun kanskje vite at hun gjør, med tanke på at hun har fått en så forståelsesfull mann som deg!

Sett foten ned.

[Gjest Gjest]

Så mente hun at jeg ikke gav henne nok oppmerksomhet. Etter hennes ønske så ble jeg mer kjærlig, omtenksom, roste henne osv. Men en dag jeg skulle gi henne en klem så ble jeg bedt om å fjerne meg fordi jeg var for mye oppi ansiktet hennes og klenget på. Ok, ikke morro å høre det men jeg tok det til meg og halverte omtenksomheten. Da var jeg ikke lenger like kosete ifølge henne.

-Trist gutt 28

←

Etter hennes ønske ble du mer kjærlig, omtenksom og roste henne osv.

Hm.....

Jeg tror og antar (bare gjetning da, kjenner dere jo ikke!) at du er "for lite mann". Kanskje hun savner en sterk mann ved sin side som er sterk og vet hva han skal gjør og hvordan oppføre seg? Mange menn blir litt usikre etter at barn kommer til familien...de drukner seg i jobb eller "drar mer ut" fordi de ikke orker baby-livet og dikke-dikke-dull.

En kvinne trenger sin mann mer enn noensinne etter at paret har fått barn sammen! Hun trenger ham mentalt, fysisk og at han forstår. Det må han gjør frivillig uten å bli bedt om det ellers har det ingen hensikt.

Menn bør vite om at det er arbeid i et samliv: når barnet kommer og kvinnen er der..hun trenger all støtte i verden. Det er arbeid å ha familie.

Vi får håpe at hun ikke er utro. Hun burde være voksen nok til å snakke mer åpent med deg. Får håpe for deres skyld at det ordner seg! Det virker jo som om du har forsøkt (om enn litt motvillig kanskje..?)

[Gjest marthepia]

Hei hei!

Jeg er en jente som har fikk ei jente for 5 mnd siden.

Jeg har ikke lyst på sex.. Men det har ingenting med partneren min å gjøre! Jeg har bare rett og slett ikke lyst. Har vel de gode gamle unnskyldningene jeg å...sliten, trøtt... Men det er sant Vet ikke selv hva jeg skal gjøre med det...håper bare det går over etterhvert Jeg avviser han ikke når han prøver seg. Er redd at han skal blir sint og kanskje såret? Men jeg tar aldri initiativet lenger...

Hvis det ikke blir som normalt igjen kommer jeg til å snakke med legen min å høre om noe er galt med meg...

[Donnie Darko]

stakkars deg.. syns synd på deg. Ellers har jeg ikke noe konstruktivt å komme med.

[Annie]

Ta initiativ om å gå til en familiterapeut, evt en sexolog. Om dette er noe som plager deg, burde hun respektere deg såpass at hun gjør dette i det minste for din skyld.

Jeg hadde ikke orket hadde jeg vært deg.

[Gjest Gjest]

Det er jo en helt normal problemstilling dette, at kvinnen ikke vil ha sex - også i lengre tid etter en fødsel.

Jeg forstår det godt: 9 måneder med bæring, kvalme, uvelhet, ømhet og brystspreng, vektøkning, hormoner som truer seg på, osv.: det er enormt anstrengende!

Så, når barnet er ute, er kroppen helt ferdig. Man har presset og kanskje sydd sting der nede, eller ved keisersnitt kan man knapt rør på seg eller le på flere uker (!) Psyken er i tåke (og etterhvert ammetåke) og hele livet er snudd opp ned på hodet for den som nylig har blitt mor. Man skal ikke være veldig intelligent-eller må være kvinne selv-for å kunne forstå det!

Så kommer rehabiliterings-fasen: hvor lang tid tar den? Det varierer fra kvinne til kvinne. Noen sier at det bare tok noen uker før de følte seg oppesen igjen mens andre kan bruke over 1 år og vel så det. Det kan ta lang tid å finne balansen igjen!!Sex er for mange det aller siste på jord de tenker på...forstår at det er trist for mannen, men det er realiteten.

Jeg fødte valgritt og bevisst som alenemor (ønsker ikke å leve med en partner) og er så glad for at jeg slapp mas om sex etterpå. Hvis jeg hadde hatt en mann attpåtil i det hele ville jeg ikke ha klart å finne balansen igjen. Synes synd på alle de kvinner som bruker lang tid på å komme seg igjen etter den traumatiske erfaringen en fødsel ofte er, så når sex-mas kommer i tillegg ser det bare umennesklig ut.

Råd til deg er bare å holde ut og være tålmodig og be om en samtale med henne der du forlanger helt klare og ærlige svar fra henne: er hun utro? Kan hun beskrive de følelsene/tankene i seg som er om sex? Mener hun det ha rendret seg? Kan hun/du gjøre noe for å endre på situasjonen?

Hun bør ikke få slipp eunna med vage svar, du har krav på ærlige direkte svar!

[Nabodama]

Det er jo en helt normal problemstilling dette, at kvinnen ikke vil ha sex - også i lengre tid etter en fødsel.

Jeg forstår det godt: 9 måneder med bæring, kvalme, uvelhet, ømhet og brystspreng, vektøkning, hormoner som truer seg på, osv.: det er enormt anstrengende!

Så, når barnet er ute, er kroppen helt ferdig. Man har presset og kanskje sydd sting der nede, eller ved keisersnitt kan man knapt rør på seg eller le på flere uker (!) Psyken er i tåke (og etterhvert ammetåke) og hele livet er snudd opp ned på hodet for den som nylig har blitt mor. Man skal ikke være veldig intelligent-eller må være kvinne selv-for å kunne forstå det!

Så kommer rehabiliterings-fasen: hvor lang tid tar den? Det varierer fra kvinne til kvinne. Noen sier at det bare tok noen uker før de følte seg oppesen igjen mens andre kan bruke over 1 år og vel så det. Det kan ta lang tid å finne balansen igjen!!Sex er for mange det aller siste på jord de tenker på...forstår at det er trist for mannen, men det er realiteten.

Jeg fødte valgritt og bevisst som alenemor (ønsker ikke å leve med en partner) og er så glad for at jeg slapp mas om sex etterpå. Hvis jeg hadde hatt en mann attpåtil i det hele ville jeg ikke ha klart å finne balansen igjen. Synes synd på alle de kvinner som bruker lang tid på å komme seg igjen etter den traumatiske erfaringen en fødsel ofte er, så når sex-mas kommer i tillegg ser det bare umennesklig ut.

Råd til deg er bare å holde ut og være tålmodig og be om en samtale med henne der du forlanger helt klare og ærlige svar fra henne: er hun utro? Kan hun beskrive de følelsene/tankene i seg som er om sex? Mener hun det ha rendret seg? Kan hun/du gjøre noe for å endre på situasjonen?

Hun bør ikke få slipp eunna med vage svar, du har krav på ærlige direkte svar!

←

Jeg er ikke så enig med deg i dette. Selv har jeg ikke den erfaringen at sexlysten ble borte så lenge etter fødsel, så alle er ikke ikke i den situasjonen.

Sånn som du beskriver det virker det helt forferdelig å få barn. Hva med før i tiden, da man gjerne fikk fire barn og mer, og ikke hadde lange svangerskapspermisjoner? Hva er det som er verre nå, ettersom så mange synes det er så voldsomt med ett barn? Er vi mer bortskjemte, eller hva er det? Var kvinnene så mye sterkere da? Det har jeg lurt på mange ganger.

Ettermin mening er det rett og slett dårlig gjort å avvise sin partner i hele to år!

Her må hun selv komme på banen og gjøre sitt for å løse problemet!

[Gjest Gjest]

Ettermin mening er det rett og slett dårlig gjort å avvise sin partner i hele to år!

Her må hun selv komme på banen og gjøre sitt for å løse problemet!

←

Ja, kunne ikke vært mer enig. Hadde aldri taklet det om min mann avviste meg i to år. Da hadde all selvfølelse og selvtillit lagt på gulvet....

Her er det HUN som har et problem. Hun behøver ikke ha sex om hun ikke vil, ingen kan tvinges, men det går fint an å hjelpe sin partner litt på vei.

[Gjest Gjest]

Hei trådstarter!

Jeg har ikke lest de andre innleggene.

Dessverre tror jeg det er slik at kvinner ikke

er skapt for langvarige seksuelle forhold. Jeg tror

dette er biologisk. Etter en stund (som tilsvarer

så lang tid det trengs for å bli gravid og få et barn)

så mister hun lysten på mannen. Derimot hvis

hun finner en ny mann hun kan parre seg med så

kommer lysten tilbake i fullt monn. Dette er

nok en nedarvet mekanisme som skal sørge for

størst mulig blanding av gener. Det er fordelaktig

siden det gir menneskeheten størst sjanse for å

tilpasse seg og la de beste genene komme videre.

Menn har et større behov for sex og kan i større

grad en kvinner beholde lysten på den samme

partneren over lenger tid. Dette er selvfølgelig

for å øke sjansen for at akkurat dette parret

skal få avkom sammen.

[Gjest Gjest]

Når det gjelder forskjellen på nå og tidligere så tror jeg det er to årsaker:

1. I tidligere tider var det nok mere mannens rett og kvinnene hadde bare å stille opp.

2. Tidligere var man nok mere vant med arbeid, lidelse og det å måtte gjøre

en innsats. I dag er alt blitt veldig mye enklere og vi liker ikke å slite

for mye. Det påvirker nok også kjærlighetslivet. Hvis vi ikke har lyst

så gjør vi det ikke. Kjærlighet har blitt er overskuddfenomen som vi

kun gjør når vi har masse lyst, overskudd og alt ligger til rette.

Å sloss med oss selv for å dyrke litt kjærlighet i hverdagen koster

for mye anstrengelse så det gidder vi ikke.

[Gjest Betty Boop]

Jeg er ikke så enig med deg i dette. Selv har jeg ikke den erfaringen at sexlysten ble borte så lenge etter fødsel, så alle er ikke ikke i den situasjonen.

Sånn som du beskriver det virker det helt forferdelig å få barn. Hva med før i tiden, da man gjerne fikk fire barn og mer, og ikke hadde lange svangerskapspermisjoner?  Hva er det som er verre nå, ettersom så mange synes det er så voldsomt med ett barn? Er vi mer bortskjemte, eller hva er det? Var kvinnene så mye sterkere da? Det har jeg lurt på mange ganger.

Ettermin mening er det rett og slett dårlig gjort å avvise sin partner i hele to år!

Her må hun selv komme på banen og gjøre sitt for å løse problemet!

←

Jeg skjønner heller ikke dette her. Men folk har jo forskjellige erfaringer. Jeg kunne ikke vente til jeg skulle kunne ha sex igjen etter fødselen. Så viste det seg at han hadde mistet all lyst de neste to årene. Det gjør definitivt noe med selvfølelsen din.

[Gjest Betty Boop]

Hei trådstarter!

Jeg har ikke lest de andre innleggene.

Dessverre tror jeg det er slik at kvinner ikke

er skapt for langvarige seksuelle forhold. Jeg tror

dette er biologisk. Etter en stund (som tilsvarer

så lang tid det trengs for å bli gravid og få et barn)

så mister hun lysten på mannen. Derimot hvis

hun finner en ny mann hun kan parre seg med så

kommer lysten tilbake i fullt monn. Dette er

nok en nedarvet mekanisme som skal sørge for

størst mulig blanding av gener. Det er fordelaktig

siden det gir menneskeheten størst sjanse for å

tilpasse seg og la de beste genene komme videre.

Menn har et større behov for sex og kan i større

grad en kvinner beholde lysten på den samme

partneren over lenger tid. Dette er selvfølgelig

for å øke sjansen for at akkurat dette parret

skal få avkom sammen.

←

Kan skrive under på dette innlegget med motsatt fortegn. La oss starte foreningen for sexuelt underernærte og avviste mennesker av begge kjønn.

[Gjest Gjest]

Anbefaler deg å skaffe deg en elskerinne. Det blir en vinn -vinn situasjon for dere begge.

[Belit]

Hvorvidt man kreve sex av partneren er en diskusjon som har vært oppe her flere ganger, hvor innleggerne stort sett delere seg to leire: de som mener at ingen har rett til sex, og de som mener at har man valgt å leve sammen har man også lovt å stille opp i et aktivt sexliv.

Det er ikke én person sin feil når sexlivet går i dvale. Det er ikke DU som viser for lite oppmerksomhet osv, og det er ikke bare HUN som er vrang. Sex er et felles ansvar, men for å få dette til å funke er det etter min mening en forutsetning at begge mener sexmangelen er et problem og ønsker å gjøre noe med det. Da er det mulig å komme noen vei. Derfor synes jeg det er et godt forslag å ta initiativ til å gå til familierådgiver og/eller sexolog. Dette er et problem for deg, ikke bare fysisk, men også psykisk fordi du blir lei deg og føler deg dust når hun bare avviser deg etter så lang tid.

Jeg synes ikke barsel er en holdbar unnskyldning for å gjøre seg seksuelt utilgjengelig i flere år etter fødsel! Hvis man virkelig ikke gidder sex etter så lang tid, synes jeg faktisk man må være innstilt på å ta tak i lystmangelen ene og alene av hensyn til partneren. Sexlyst er i stor grad et produkt av innstilling og vilje, det er svært sjelden medisinske diagnoser som ligger til grunn for dette.

Hvis hun ikke vil ta det på alvor så betyr det i realiteten at hun ikke mener sexmangelen er et problem og at hun heller ikke vil gå inn i en prosess om saken av hensyn til deg. I min verden er det egoistisk, respektløst og hensynsløst, og ikke en OK oppførsel mot en samlivspartner. Meningen er jo ikke at hun skal legge seg på rygg for å glede deg, men at dere skal jobbe sammen for at hun også skal vinne tilbake gleden ved aktivt sexliv! Vil hun ikke være med på det så spør jeg meg hva hun vil med hele forholdet. Et samliv uten sex er etter mitt syn "bare" et vennskap - et forhold som ikke skiller seg fra andre nære vennskap. Jeg synes ikke det er rimelig å kreve av en samlivspartner at man skal leve sammen helt uten sex. Begge parter må få bestemme premissene for samlivet, ikke bare én. Hvis man ikke fikser sex bør man nesten åpne for at partneren har uforpliktende sex med andre. Det ville jeg krevd hvis jeg ble avvist så lenge!

I forlengelsen av denne betraktningen synes jeg det er negativt at hun plutselig har tatt opp kontakten med ekser. Det er dårlig gjort og respektløst når hun vet dette plager deg.

Hvis hun ikke vil gjøre noe aktivt sammen med deg for å vinne lysten tilbake så har du i virkeligheten bare tre handlingsalternativer:

1. Du fortsetter samlivet på hennes premisser med de personlige ofre det måtte medføre for deg selv.

2. Du tar deg en elskerinne (evt i all diskresjon).

3. Du går ut av samlivet.

Du kan jo godt diskutere de alternativene med henne, men da må du også være beredt på at hun ber deg gå. Still aldri opp et ultimatum du ikke har til hensikt å gjennomføre.

[Christiane]

Det var veldig trist å høre om situasjonen du er i.

Angående det seksuelle burde du konfrontere henne med hva du føler. Forhåbentligvis kan dere ha en lengre samtale om det, slik at hun lettere forstår hva du går gjennom.

Vedrørende det at hun fortsatt har kontakt med tilfeldige seksuelle forbindelser (eller såkalte ”one night stands”) så burde du også fortelle hva du synes om det. Man skal selvsagt kunne beholde kontakten med tidligere kjærester, men kanskje hun tar litt mer hensyn dersom du forklarer at dette virkelig sårer deg.

Stikkordet generelt sett i ditt tilfelle er nok åpenhet. Dere må ha en åpen dialog om situasjonen, hva du kan gjøre og hva hun kan gjøre. Dersom hun ikke er villig til å ta den samtalen burde dere forsøke med å få profesjonell hjelp (en psykolog for eksempel), eller revurdere forholdet som en helhet.