Mann som kjefter mye

[AnonymBruker]

Jeg har en mann som er veldig lett irritabel. Irriterer seg generelt fort over andre mennesker, men sier aldri fra til andre enn meg. Jeg får særlig i visse perioder mye regelrett kjeft. Det kan være at jeg har glemt noe, at jeg ikke engasjerer meg nok i noe, at jeg ikke ler like høyt av vitsen hans som hadde tenkt, eller at jeg gjør noe feil. Et typisk eksempel som fant sted i går, var at han oppdaget at jeg hadde kastet en full pose med matsøppel i resteavfallet ved en feil. Da fikk jeg virkelig høre det, og foran barna våre. Noen ganger sier jeg ikke så mye fordi jeg håper det vil gå fortere over, noe som i blant funker men andre ganger gjør han mer sint. Noen ganger sier jeg at jeg jkke er enig eller at han overdriver, men da blir han ofte enda mer kjeftete. Og hvis vi i fellesskap har dummet oss ut, som sist vi var på ferie og ikke fant veien, da er alt min skyld. 

Han sier ikke slemme ting når han er sint, og de fleste gangene er det ikke med skriking av full hals (men det skjer også). Men jeg er så lei av å føle meg som et barn som gjør noe galt hele tiden. Og det skjer aldri at han i ettertid sier at han kanskje overdrev og at det ikke var meningen å bli så sint. Han mener heller ikke at han har noe spesielt voldsomt temperament. Jeg har prøvd å snakke om dette mange ganger, men ender nesten alltid med at han lekser opp for meg på nytt i detalj hvor idiotisk det var av meg å gjøre den feilen, at jeg bare burde gjort sånn osv. Hvis jeg nevner at det kanskje er delt skyld her, mener han jeg fraskriver meg ansvar. Det er liksom ikke mulig at han kan diskutere det jeg opplever som et mer overordnet problem. Jeg er vokst opp med en veldig sint mor, og han mener jeg ikke tåler noe pga det. Det er nok riktig at jeg ikke er så glad i sinte folk pga det, men er det virkelig å forvente i et forhold at man når som helst kan få kjeft pga div ting i hverdagen? 

Jeg tror ikke jeg gjør så mye dumt eller uvørent heller. Men det kan være hektisk i hverdagen med full jobb og barn, så ting er ikke alltid så på stell som det ellers kunne vært. Men jeg gjør det bra på jobb, har en lederstilling og får gode tilbakemeldinger. Mens hjemme føles det til tider som jeg ikke klarer noe, i mannen sine øyne. Mannen jobber mer enn meg, så det er jeg som gjør mest med hjem og barn også.

Vi har vært sammen i mange år, og det er mye bra mellom oss og mange gode stunder og felles interesser. Men denne kjeftingen, som jeg tror henger sammen med perioder hvor han er sliten eller stresset, den legger en skikkelig demper på forholdet. Jeg lurer i blant på om det virkelig er sånn jeg vil ha det resten av livet.

Noen innspill?

Anonymkode: 12503...db1

[AnonymBruker]

Hva vil du?

Anonymkode: 4a16f...fa0

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke giddet å bli kjeftet på en eneste gang. Det går faktisk an å snakke til hverandre på en normal måte uansett om man er sinte eller ikke. 

Anonymkode: 50446...83c

[Andro]

For en kødd. Han krenker deg med viten og vilje, og han velger denne metoden fordi han mener at du har et ømt punkt på kjefting pga din bakgrunn. Da kan han også skylde på deg, framfor å ta ansvar for adferden sin.
Han gaslighter deg, og påstår at du er sensitiv, istedet for oppføre seg bra og anstendig.

Du skal ikke ha det sånn resten av livet, og du skylder også barna dine å vise dem at det går an å stå opp for seg selv.
Du blir utsatt for psykisk og verbal vold, og har tålt for mye for lenge, og tviler på deg selv.

Jeg syns at du skal ringe VO-linjen og få noen å prate med, som kjenner undertykkingsmekanismene og traumeresponsen som ligger i den utskjellingen. https://www.volinjen.no/ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde ikke giddet å bli kjeftet på en eneste gang. Det går faktisk an å snakke til hverandre på en normal måte uansett om man er sinte eller ikke. 

Anonymkode: 50446...83c

Enig. Jeg hadde med en gang tredd ut av dette forholdet 

Anonymkode: 68e71...b59

[AnonymBruker]

Kanskje du bare ikke eier sarkastisk humor?

Anonymkode: d4b62...ba8

[AnonymBruker]

Sarkastisk humor??? Har du svart på feil tråd?

 

Jeg hadde aldri funnet meg i dette.

Anonymkode: 395b8...db1

[AnonymBruker]

Million dollar spørsmålet er hvorfor du finner deg i å bli værende sammen med en så utakknemlig egoistisk tulling.

Anonymkode: dcb87...3ad

[AnonymBruker]

Noen tåler lite kjeft og andre bare "børster det av seg", har kjempesterke grenser hvor de er 500% klar over at det er HANS feil at han er sur.

Uansett. Det du beskriver tror jeg veldig mange ikke ville trives i. Han må gjerne synes det er DU som er for sensitiv, og skylde på foreldrene dine at du ikke tåler kjeften hans. Men fakta er at du selv bestemmer hva du vil godta. For 10 år siden hadde jeg godtatt dette. Men i dag? Nei! Jeg fortjener å ha det bra. Om kjeftusen mener at jeg tar feil, så får han håpe at neste kjæresten hans er mer enig med han!

Anonymkode: 0090d...5f1

[Miss91]

Jeg har bodd med en sånn som må hakke på og kjefte for alt, også foran ungene. Nå flytter jeg, og den følelsen når alt var i orden med hus, lån, fordeling osv er bare helt fantastisk 🤩 jeg gleder meg enormt til å flytte ut, vet hvorfor jeg ikke har gjort det tidligere, men nå er det riktig tid 🥳 flytt fra han, ikke Finn dwg i dritten lenger enn du må. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har en mann som er veldig lett irritabel. Irriterer seg generelt fort over andre mennesker, men sier aldri fra til andre enn meg. Jeg får særlig i visse perioder mye regelrett kjeft. Det kan være at jeg har glemt noe, at jeg ikke engasjerer meg nok i noe, at jeg ikke ler like høyt av vitsen hans som hadde tenkt, eller at jeg gjør noe feil. Et typisk eksempel som fant sted i går, var at han oppdaget at jeg hadde kastet en full pose med matsøppel i resteavfallet ved en feil. Da fikk jeg virkelig høre det, og foran barna våre. Noen ganger sier jeg ikke så mye fordi jeg håper det vil gå fortere over, noe som i blant funker men andre ganger gjør han mer sint. Noen ganger sier jeg at jeg jkke er enig eller at han overdriver, men da blir han ofte enda mer kjeftete. Og hvis vi i fellesskap har dummet oss ut, som sist vi var på ferie og ikke fant veien, da er alt min skyld. 

Han sier ikke slemme ting når han er sint, og de fleste gangene er det ikke med skriking av full hals (men det skjer også). Men jeg er så lei av å føle meg som et barn som gjør noe galt hele tiden. Og det skjer aldri at han i ettertid sier at han kanskje overdrev og at det ikke var meningen å bli så sint. Han mener heller ikke at han har noe spesielt voldsomt temperament. Jeg har prøvd å snakke om dette mange ganger, men ender nesten alltid med at han lekser opp for meg på nytt i detalj hvor idiotisk det var av meg å gjøre den feilen, at jeg bare burde gjort sånn osv. Hvis jeg nevner at det kanskje er delt skyld her, mener han jeg fraskriver meg ansvar. Det er liksom ikke mulig at han kan diskutere det jeg opplever som et mer overordnet problem. Jeg er vokst opp med en veldig sint mor, og han mener jeg ikke tåler noe pga det. Det er nok riktig at jeg ikke er så glad i sinte folk pga det, men er det virkelig å forvente i et forhold at man når som helst kan få kjeft pga div ting i hverdagen? 

Jeg tror ikke jeg gjør så mye dumt eller uvørent heller. Men det kan være hektisk i hverdagen med full jobb og barn, så ting er ikke alltid så på stell som det ellers kunne vært. Men jeg gjør det bra på jobb, har en lederstilling og får gode tilbakemeldinger. Mens hjemme føles det til tider som jeg ikke klarer noe, i mannen sine øyne. Mannen jobber mer enn meg, så det er jeg som gjør mest med hjem og barn også.

Vi har vært sammen i mange år, og det er mye bra mellom oss og mange gode stunder og felles interesser. Men denne kjeftingen, som jeg tror henger sammen med perioder hvor han er sliten eller stresset, den legger en skikkelig demper på forholdet. Jeg lurer i blant på om det virkelig er sånn jeg vil ha det resten av livet.

Noen innspill?

Anonymkode: 12503...db1

FVK

Anonymkode: 52a8f...c56

[AnonymBruker]

Vokste opp med en slik far. Traumatisert og skada av det

Anonymkode: 54ef0...36f

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg ikke orket. Hadde tatt en alvorsprat og gitt han EN ENESTE sjanse til å skjerpe seg. Ved neste skyllebøtte hadde jeg planlagt for brudd. Det er virkelig IKKE greit og dere lærer også ungene at dette er en ok måte å samhandle på i hjemmet. Noe det IKKE er.

Anonymkode: 7e89a...881

[AnonymBruker]

Du blir brukt som mental søppelbøtte, og får kjeft av et voksent menneske. 

Jeg hadde krevd alvorlig skjerpings, eller gått videre. 

Anonymkode: 5b009...463