AnonymBruker Skrevet 14. mai 2023 #1 Skrevet 14. mai 2023 Mitt forrige forhold var ikke bra for meg psykisk.. og det preger meg inn i mitt nye forhold. Jeg er nå sammen med verdens herligste fyr. Han er så fantastisk og er alltid der for meg. Samtidig som jeg vet dette går jeg å stresser over at dette snart er over og at han skal miste følelser for meg (slik der gjorde i forrige forhold).. jeg overtenker å overanalyserer, så mye at jeg blir utslitt egentlig. I det forrige forholdet fikk jeg skylden for alt hvis noe var galt, det var jeg som var problemet. Dette sitter fremdeles i meg og jeg gruer meg til å fortelle kjæresten min noe jeg tenker på eller som er viktig for meg. Jeg har motet meg opp flere ganger å fortalt ting til kjæresten, og jeg blir møtt med forståelse og at vi er et team. Det føles veldig godt, men sitter fremdeles med følelsen om at jeg har ødelagt forholdet med mine «problemer»… Jeg tenker mye på små ting som til slutt blir store ting i hodet mitt, og ting jeg føler jeg må få sagt osv.. når jeg endelig sier det så blir jeg letta, men så stresser jeg over at jeg føler han er lei, og ikke vil være sammen med meg (noe som ikke er tilfelle). Føler jeg stresser så mye over at det skal bli slutt at det til slutt blir det.. Jeg har fortalt en del om det forrige forholdet slik at kjæresten min skal forstå hvorfor jeg kan overtenke av og til og stresse. Han synes det er fint å vite hvor ting kommer fra.. jeg har så lyst til at eksen ikke skal ødelegge mitt nye forhold.. føler jeg har ødelagt mye allerede. Vil ikke fortelle dette «igjen» til han, for da blir han nok lei.. bare føler det på meg Tror jeg bare trengte å få luftet tankene, og om noen har noen råd å komme med.. Anonymkode: 5a337...77f 1
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2023 #3 Skrevet 14. mai 2023 En god måte å sortere på kan være: "Hvis vi er sammen om 20 år, ville jeg være glad jeg tok dette opp nå?" Eller: "Hvis jeg fortsatt tenker på dette om et døgn/2/3 kan jeg ta det opp" Du vil nok oppleve at det meste, også det man grubler på, vil forsvinne i dragsuget om du øver deg på å vente/la være å ta opp ting som ikke er viktig/essensielt. Anonymkode: 561a1...0ae
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2023 #4 Skrevet 14. mai 2023 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): En god måte å sortere på kan være: "Hvis vi er sammen om 20 år, ville jeg være glad jeg tok dette opp nå?" Eller: "Hvis jeg fortsatt tenker på dette om et døgn/2/3 kan jeg ta det opp" Du vil nok oppleve at det meste, også det man grubler på, vil forsvinne i dragsuget om du øver deg på å vente/la være å ta opp ting som ikke er viktig/essensielt. Anonymkode: 561a1...0ae Skal prøve å huske på dette.. er bare så innmari vanskelig når man går rundt å bekymrer seg for den minste ting.. overtenker å stresser for å ødelegge. Skjønner at han kan bli lei til slutt Anonymkode: 5a337...77f 1
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2023 #5 Skrevet 14. mai 2023 AnonymBruker skrev (32 minutter siden): Skal prøve å huske på dette.. er bare så innmari vanskelig når man går rundt å bekymrer seg for den minste ting.. overtenker å stresser for å ødelegge. Skjønner at han kan bli lei til slutt Anonymkode: 5a337...77f Ja, jeg skjønner det. Samtidig skriver du også at du bekymrer deg når du har spurt/tatt det opp også? Om jeg forstår deg rett? Hvordan reagerer han når du tar opp ting da? Anonymkode: 561a1...0ae
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2023 #6 Skrevet 14. mai 2023 Jeg synes du virker reflektert over problemstillingen. Fortsett å reflektere, ta med deg de positive erfaringene du har gjort deg underveis og bli tryggere på deg selv litt etter litt. Anonymkode: 3d932...e98
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2023 #7 Skrevet 15. mai 2023 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Ja, jeg skjønner det. Samtidig skriver du også at du bekymrer deg når du har spurt/tatt det opp også? Om jeg forstår deg rett? Hvordan reagerer han når du tar opp ting da? Anonymkode: 561a1...0ae Jeg frykter at han skal bli lei og sur.. men han blir ikke det. Han er forståelsesfull og møter meg. Men etterpå så bekymrer jeg meg for om jeg bare skulle droppa det. Føler at han blir betenkt og stille (mulig jeg bare overtenker det). Føler jeg har et behov for å forsikre meg om at vi fremdeles er good. Han har begynt å bli vandt til det så blir mer komisk når jeg stiller disse spørsmålene etter jeg har fortalt noe (hvis det gir mening)? Men inni meg så føler jeg fremdeles at det er noe galt.. Anonymkode: 5a337...77f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå