Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Mitt forrige forhold var ikke bra for meg psykisk.. og det preger meg inn i mitt nye forhold. 
Jeg er nå sammen med verdens herligste fyr. Han er så fantastisk og er alltid der for meg. Samtidig som jeg vet dette går jeg å stresser over at dette snart er over og at han skal miste følelser for meg (slik der gjorde i forrige forhold).. jeg overtenker å overanalyserer, så mye at jeg blir utslitt egentlig.

I det forrige forholdet fikk jeg skylden for alt hvis noe var galt, det var jeg som var problemet. Dette sitter fremdeles i meg og jeg gruer meg til å fortelle kjæresten min noe jeg tenker på eller som er viktig for meg. Jeg har motet meg opp flere ganger å fortalt ting til kjæresten, og jeg blir møtt med forståelse og at vi er et team. Det føles veldig godt, men sitter fremdeles med følelsen om at jeg har ødelagt forholdet med mine «problemer»…

Jeg tenker mye på små ting som til slutt blir store ting i hodet mitt, og ting jeg føler jeg må få sagt osv.. når jeg endelig sier det så blir jeg letta, men så stresser jeg over at jeg føler han er lei, og ikke vil være sammen med meg (noe som ikke er tilfelle). Føler jeg stresser så mye over at det skal bli slutt at det til slutt blir det.. 

Jeg har fortalt en del om det forrige forholdet slik at kjæresten min skal forstå hvorfor jeg kan overtenke av og til og stresse. Han synes det er fint å vite hvor ting kommer fra.. jeg har så lyst til at eksen ikke skal ødelegge mitt nye forhold.. føler jeg har ødelagt mye allerede. Vil ikke fortelle dette «igjen» til han, for da blir han nok lei.. bare føler det på meg

Tror jeg bare trengte å få luftet tankene, og om noen har noen råd å komme med.. 

Anonymkode: 5a337...77f

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Begynn i terapi :)

Anonymkode: 2bd45...2a1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

En god måte å sortere på kan være:
"Hvis vi er sammen om 20 år, ville jeg være glad jeg tok dette opp nå?"

Eller:
"Hvis jeg fortsatt tenker på dette om et døgn/2/3 kan jeg ta det opp"

Du vil nok oppleve at det meste, også det man grubler på, vil forsvinne i dragsuget om du øver deg på å vente/la være å ta opp ting som ikke er viktig/essensielt.

Anonymkode: 561a1...0ae

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En god måte å sortere på kan være:
"Hvis vi er sammen om 20 år, ville jeg være glad jeg tok dette opp nå?"

Eller:
"Hvis jeg fortsatt tenker på dette om et døgn/2/3 kan jeg ta det opp"

Du vil nok oppleve at det meste, også det man grubler på, vil forsvinne i dragsuget om du øver deg på å vente/la være å ta opp ting som ikke er viktig/essensielt.

Anonymkode: 561a1...0ae

Skal prøve å huske på dette.. er bare så innmari vanskelig når man går rundt å bekymrer seg for den minste ting.. overtenker å stresser for å ødelegge. Skjønner at han kan bli lei til slutt

Anonymkode: 5a337...77f

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Skal prøve å huske på dette.. er bare så innmari vanskelig når man går rundt å bekymrer seg for den minste ting.. overtenker å stresser for å ødelegge. Skjønner at han kan bli lei til slutt

Anonymkode: 5a337...77f

Ja, jeg skjønner det. Samtidig skriver du også at du bekymrer deg når du har spurt/tatt det opp også? Om jeg forstår deg rett?

Hvordan reagerer han når du tar opp ting da?

Anonymkode: 561a1...0ae

AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes du virker reflektert over problemstillingen. Fortsett å reflektere, ta med deg de positive erfaringene du har gjort deg underveis og bli tryggere på deg selv litt etter litt. 

Anonymkode: 3d932...e98

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, jeg skjønner det. Samtidig skriver du også at du bekymrer deg når du har spurt/tatt det opp også? Om jeg forstår deg rett?

Hvordan reagerer han når du tar opp ting da?

Anonymkode: 561a1...0ae

Jeg frykter at han skal bli lei og sur.. men han blir ikke det. Han er forståelsesfull og møter meg. Men etterpå så bekymrer jeg meg for om jeg bare skulle droppa det. Føler at han blir betenkt og stille (mulig jeg bare overtenker det). Føler jeg har et behov for å forsikre meg om at vi fremdeles er good. Han har begynt å bli vandt til det så blir mer komisk når jeg stiller disse spørsmålene etter jeg har fortalt noe (hvis det gir mening)? Men inni meg så føler jeg fremdeles at det er noe galt.. 

Anonymkode: 5a337...77f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...