Som mor nekter jeg å være passiv. Flytte på landet til det beste for ungdommen?

[AnonymBruker]

Det kan hende at det kommer mye pepper og neg. kommentarer her nå - men hør først på meg. Jeg har nemlig bevist ført ett lite prosjekt hvor jeg ser tyderlige resultater.

Jeg har en ungdom i en alder av 15 år. Det siste året har vært svært vanskelig. Mitt barn som alltid har vært åpen, snill, glad og nygjerrig er blitt mer og mer forandret. Sint, frustrert, isolerer seg på rommet sitt, kommer med vonde kommentarer og nå i det siste begynt å slite psykisk. 

Som mor nekter jeg å være passiv. I helgene har jeg derfor kjørt lange turer. Ut av byen og ut på landet. Sette grenser for mobil bruk har vært vanskelig, derfor har jeg kjørt der hvor det ikke er dekning  Og resultatene er veldig klare.

I det vi drar på tur har jeg en ungdom som er nedstemt, egentlig ikke interessert. Mobilen er hovedfokus. Men etterhvert som mobildata begynner å spares eller batteriet, så "vokner" barnet mitt til seg selv. Blir nygjerrig igjen, snakker og prater som en foss, nygjerrig på stedene vi er på.... jeg får barnet mitt tilbake igjen. Der ute på bygda går vi på små spise steder og mitt barn er mye mer avslappet. I blant har vi leid oss linn på ett lite motel / hytte og overnattet. Søvnen er bedre og formen er bedre. Og i blant får jeg følelsen av at .... mitt barn ikke egentlig ønsker å reise tilbake til hverdagen igjen...

Kontrasten er så stor at jeg nå vurderer å flytte på landet. Det betyr helt omvending på mitt liv også. Det er skummelt - fordi jeg er redd for å gjøre noe feil. Samtidig som jeg ser tyderlige forandringer...

Bare lurer på ... noen som har de samme erfaringene ved å flytte ut på bygda  

Anonymkode: 519a3...6ff

[AnonymBruker]

Hvis dere flytter ut på landet kommer vel mobilen til å være der likevel? Høres jo ut som avhengighet til sosiale medier (som høres teit ut, men det er en reell greie, dessverre). 

Hvis barnet virker å forstå litt hva som skjer selv (ref at hen ikke vil tilbake til hverdagen igjen) kan du jo forsøke å snakke åpent om dette. Det er ikke uhørt at ungdommer også snakker om dette i dag, det er mange som reagerer på hvordan sosiale medier stjeler livene deres, heldigvis. Mange har skaffet seg såkalte "dumb phones" (gamle telefoner uten tilgang til all slags apper) som de bruker enten hele tiden eller i perioder. Ville begynt med det sistnevnte, så ikke det blir for brå overgang og/eller barnet føler seg utenfor sosialt. Men det kan jo være et forslag? Kanskje finn arenaer hvor ungdommer snakker om slikt, men akkurat det vet jeg ikke så mye om. r/nosurf på reddit handler om å bryte internettavhengighet, om du vil inn og lese der. 

Misforstå meg rett, det kan hende det ville vært en god ide å flytte på landet også  Men hvis dere bare forflytter dere og ikke gjør noe med roten til problemet, vil det jo ikke fungere i lengden. 

Kjempeflott at du tar tak i dette forresten, det er ikke lett!

Anonymkode: 0e40b...bc2

[AnonymBruker]

Jeg tenker at innimellom så får man en sånn sterk magefølelse på at noe er riktig å gjøre, og det høres sånn ut utfra det du skriver. Om du føler dette er riktig: do it! Jeg elsker hvertfall bygdelivet og tror det er sunt. 

Men du burde kanskje også skjerpe inn mobilbruken uansett. F.eks ikke lov med mobil på soverommet? Eller ikke etter visse tidspunkt? Ha en plass man må legge telefonen når man kommer hjem? Finn en felles hobby og gjør mer sammen som ikke inkluderer skjerm?

Lykke til uansett 😊

Anonymkode: 4285e...bcb

[AnonymBruker]

Det er noe med å komme vekk fra virkeligheten. Om det er på landet, på fjellet, til København eller på båttur. 

Det er i hvert fall min erfaring med tenåringer. 

Anonymkode: 0cac3...ab7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det kan hende at det kommer mye pepper og neg. kommentarer her nå - men hør først på meg. Jeg har nemlig bevist ført ett lite prosjekt hvor jeg ser tyderlige resultater.

Jeg har en ungdom i en alder av 15 år. Det siste året har vært svært vanskelig. Mitt barn som alltid har vært åpen, snill, glad og nygjerrig er blitt mer og mer forandret. Sint, frustrert, isolerer seg på rommet sitt, kommer med vonde kommentarer og nå i det siste begynt å slite psykisk. 

Som mor nekter jeg å være passiv. I helgene har jeg derfor kjørt lange turer. Ut av byen og ut på landet. Sette grenser for mobil bruk har vært vanskelig, derfor har jeg kjørt der hvor det ikke er dekning  Og resultatene er veldig klare.

I det vi drar på tur har jeg en ungdom som er nedstemt, egentlig ikke interessert. Mobilen er hovedfokus. Men etterhvert som mobildata begynner å spares eller batteriet, så "vokner" barnet mitt til seg selv. Blir nygjerrig igjen, snakker og prater som en foss, nygjerrig på stedene vi er på.... jeg får barnet mitt tilbake igjen. Der ute på bygda går vi på små spise steder og mitt barn er mye mer avslappet. I blant har vi leid oss linn på ett lite motel / hytte og overnattet. Søvnen er bedre og formen er bedre. Og i blant får jeg følelsen av at .... mitt barn ikke egentlig ønsker å reise tilbake til hverdagen igjen...

Kontrasten er så stor at jeg nå vurderer å flytte på landet. Det betyr helt omvending på mitt liv også. Det er skummelt - fordi jeg er redd for å gjøre noe feil. Samtidig som jeg ser tyderlige forandringer...

Bare lurer på ... noen som har de samme erfaringene ved å flytte ut på bygda  

Anonymkode: 519a3...6ff

Finnes det virkelig noen steder uten dekning i dag med 5g osv? Helt enig i at barna bør slippe skjerm. Sosiale medier øker depresjon særlig hos jenter. De sammenligner seg med uvirkelige idealer og mye mobbing.

Anonymkode: 74a62...179

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg tenker at innimellom så får man en sånn sterk magefølelse på at noe er riktig å gjøre, og det høres sånn ut utfra det du skriver. Om du føler dette er riktig: do it! Jeg elsker hvertfall bygdelivet og tror det er sunt. 

Men du burde kanskje også skjerpe inn mobilbruken uansett. F.eks ikke lov med mobil på soverommet? Eller ikke etter visse tidspunkt? Ha en plass man må legge telefonen når man kommer hjem? Finn en felles hobby og gjør mer sammen som ikke inkluderer skjerm?

Lykke til uansett 😊

Anonymkode: 4285e...bcb

Tusen takk for fint svar  En tid hadde jeg regler ang mobil. Samtidig ønsker jeg at hun skal lære seg selv å sette grenser. Hun er jo 15 år. Jeg ønsker ikke å kontrollere osv.

Anonymkode: 519a3...6ff

[AnonymBruker]

Hverdagen vil innhente dere «på bygda» også. 

Anonymkode: 82325...1a7

[AnonymBruker]

Har du oversatt dette? Hvor «på landet» utenfor «byen» er det ikke dekning? Hvilken nordmann som skal ta med sønnen ut på tur finner det naturlig å bare kjøre ut «på landet», sitte i bilen i timesvis? Er det fra Oslo retning østfold eller Valdres, vestover kanskje, finner du mange moteller på Geilo? Man reiser ikke langt for å komme utgav noen som helst by i Norge.
Hvorfor skulle du få pepper? Og hvorfor tror du at det å være på helgetur er på noen som helst måte sammenlignbart med å flytte et sted? Flytt til nord-Norge. De har dessverre dekning der, men det vil sikkert bli miljøforandring. 

Anonymkode: 7ff33...320

[megda]

Det er ikke bare ungdommen dette gjelder, men hele befolkningen. Jeg kjenner jo at dette gjelder meg selv også som godt voksen, men jeg er vel "avhengig" av en hjernedød livsstil. 

 

[AnonymBruker]

Er han aldri med venner i helgene? Ingen hobbyer? 

Nå begynner han på vgs. snart da, har han snakket om hva han vil gå?

Anonymkode: 27683...a73

[AnonymBruker]

megda skrev (33 minutter siden):

Det er ikke bare ungdommen dette gjelder, men hele befolkningen. Jeg kjenner jo at dette gjelder meg selv også som godt voksen, men jeg er vel "avhengig" av en hjernedød livsstil. 

 

Jepp. Jeg er voksen og bevisst på mobilbruk, i den grad at jeg er forbanna over hvordan alt har blitt mht. sosiale medier, men likevel føles det virkelig umulig å bryte løs av og til. Det gjennomsyrer så store deler av samfunnet og vi programmeres jo til å være slaver til mobilen. Merket det spesielt da jeg begynte å studere igjen etter noen år uten, og jeg plutselig ikke hadde i nærheten av konsentrasjonsevnen jeg hadde før... Fryktelig irriterende. 

Anonymkode: 0e40b...bc2

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for fint svar  En tid hadde jeg regler ang mobil. Samtidig ønsker jeg at hun skal lære seg selv å sette grenser. Hun er jo 15 år. Jeg ønsker ikke å kontrollere osv.

Anonymkode: 519a3...6ff

Hverdag er hverdag uansett hvor du bor.

Og det sosiale er ofte enda mer vanskelig på mindre plasser.

Hva med at dere heller drar oftere på utflukter nært og fjernt? 🤷‍♀️

[Flintis]

Jeg bor på landet og vil ikke anbefale dette, en mindre by med videregående kan jo være fint.

Når det gjelder dekning er det godt utbygd her, best med telia, men telenor er nesten like bra. Fiberbredbånd er det også i store deler av kommunen.

[AnonymBruker]

Flytt for all del ikke på landet. Det som er koselig med disse utfluktene er jo nettopp det at det er en utflukt. Hvis det skal bli en realitet at det skal vøre på heltid, så tror jeg ikke det hjelper på at barnet ditt isolerer seg… og han er en 15’åring, de er ingen drøm på roser. Jeg selv var ei f*** på den alderen, og kan riktig nok kjenne meg igjen på hvordan du beskriver barnet ditt. Og jeg hadde sikkert rivd av meg håret og blitt enda mer idiot, hvis mammaen min skulle dratt meg fra det trygge og det jeg kjente til. Selv hvor koselig det er på «ferier» og utflukter.

Anonymkode: 76864...de1

[AnonymBruker]

Dere kan jo ikke løpe fra virkeligheten. Du må prøve å finne ut hva som plager henne. Er det venner? Kjæreste? Mobbing? Det er vanlig at ungdommer har en sånn periode. Min 16 åring hadde en periode for par år siden. Orket ingenting og alt var kjipt. Men han elsket alltid å reise på tir med oss som familie. Selv om det ofte ble at han gjorde det på sine premisser det vil si sove lenge, droppe frokost etc. den perioden er over nå, og han har det veldig fint.

Det å flytte på seg er en radikal endring. Den kan være riktig, men den kan også gjøre ting verre. Snakk med henne!

Anonymkode: 91097...2c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det kan hende at det kommer mye pepper og neg. kommentarer her nå - men hør først på meg. Jeg har nemlig bevist ført ett lite prosjekt hvor jeg ser tyderlige resultater.

Jeg har en ungdom i en alder av 15 år. Det siste året har vært svært vanskelig. Mitt barn som alltid har vært åpen, snill, glad og nygjerrig er blitt mer og mer forandret. Sint, frustrert, isolerer seg på rommet sitt, kommer med vonde kommentarer og nå i det siste begynt å slite psykisk. 

Som mor nekter jeg å være passiv. I helgene har jeg derfor kjørt lange turer. Ut av byen og ut på landet. Sette grenser for mobil bruk har vært vanskelig, derfor har jeg kjørt der hvor det ikke er dekning  Og resultatene er veldig klare.

I det vi drar på tur har jeg en ungdom som er nedstemt, egentlig ikke interessert. Mobilen er hovedfokus. Men etterhvert som mobildata begynner å spares eller batteriet, så "vokner" barnet mitt til seg selv. Blir nygjerrig igjen, snakker og prater som en foss, nygjerrig på stedene vi er på.... jeg får barnet mitt tilbake igjen. Der ute på bygda går vi på små spise steder og mitt barn er mye mer avslappet. I blant har vi leid oss linn på ett lite motel / hytte og overnattet. Søvnen er bedre og formen er bedre. Og i blant får jeg følelsen av at .... mitt barn ikke egentlig ønsker å reise tilbake til hverdagen igjen...

Kontrasten er så stor at jeg nå vurderer å flytte på landet. Det betyr helt omvending på mitt liv også. Det er skummelt - fordi jeg er redd for å gjøre noe feil. Samtidig som jeg ser tyderlige forandringer...

Bare lurer på ... noen som har de samme erfaringene ved å flytte ut på bygda  

Anonymkode: 519a3...6ff

Vi flyttet fra storbyen til Etnedal i Valdres og stortrives! Det er et sted jeg absolutt anbefaler, alle hjelper alle med div, og et rolig sted der man kan nyte livet. Angrer ikke et sekund, hadde en datter som var litt som sønnen din, det ble mye bedre for hun og hun har det supert😊 

Anonymkode: fbae2...a50

[sommermor]

Men pass på at stedet du eventuelt flytter til, har videregående skole i nærheten. Så ungdommen ikke må flytte på hybel for å gå på skole.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Tusen takk for fint svar  En tid hadde jeg regler ang mobil. Samtidig ønsker jeg at hun skal lære seg selv å sette grenser. Hun er jo 15 år. Jeg ønsker ikke å kontrollere osv.

Anonymkode: 519a3...6ff

Jeg har klare grenser for min 14-åring. Når barnet ikke klarer å begrense seg selv, må foreldre gjøre det for dem. I alle fall når du merker stor endring i barnets atferd. 
Det skal godt gjøres å finne et sted å bo på landet uten mobildekning. Jeg tror du heller må gripe tak i de underliggende problemene i stedet for å prøve å dekke over gjennom å gjøre en dramatisk endring i livet hennes. 

Anonymkode: 1cbe4...ffc

[AnonymBruker]

Flytt gjerne på landet, vi bor på landet og stortrives. Men, litt usikker på hvor på landet dere skal flytte for å ha dårlig mobildekning (som virker som er det viktigste kriteriet)..? Vi bor langt ute på landet, og det eneste stedet det ikke er god 5G dekning her, er ved et tjern langt inne på skauen hvor vi pleier å være på avslutningstur med ungene på barneskolen. Ellers er det god 5G dekning i hele bygda og store deler av skauen på alle sider av den lille bygda. (har enda til gode å oppleve dårlig mobildekning i bebygde strøk de siste 10 årene, så veldig nysgjerrig på hvor dere har kjørt hen)

Anonymkode: be20c...766

[AnonymBruker]

Når barnet er 15 år så må man begynne en dialog. Feks om at du ser hvordan mobilbruken påvirker henne negativt. Hun ser jo det samme. Kanskje det er lurt å begynne med en hobby? At hun kan begrense det selv?

Jeg bor ikke i by, og jeg MÅ ha natur rundt meg for å finne livskvalitet. Jeg har hund som jeg går tur med, og ungdommene mine har piano, sang, skateboard som de driver med som gir dem økt livskvalitet. Vi bor på landet, men selvsagt har vi mobildekning her. Samtidig handler det om å gjøre ting sammen, som du sier. Det er kanskje lettere å gjøre slike ting på landet, og det er mindre folk og inntrykk som stresser. 

Hvis din datter ikke trives på skole og med alt det, så kan jo en miljøforandring være godt. Samtidig er det ny klasse, nye mennesker der på godt og vondt. 

Jeg tror det handler mer om at dere gjør ting sammen, kommer dere ut og opplever ting. At dere dermed begrenser mobilbruk, og får andre inntrykk...rolige inntrykk. Men det er klart det er større press i byene enn det er på "landet". 

Anonymkode: a5919...149