Hvordan vite hva man bare må akseptere og ikke?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er vanskelig å vite om det er jeg som er urimelig eller ikke når jeg har noen problemer i forholdet. Det trenger ikke være store greiene, men ting som gnager litt i hverdagen. 
I flere tråder med lignende problemer ser jeg folk for eksempel svare «det er bare sånn han er, du må akseptere det». I andre tilfeller kan svaret være «snakk med han om det, det skal du ikke akseptere». 
Hvordan skal man selv kunne kategorisere hva som er akseptabelt og ikke? Jeg vet jo hvordan jeg ønsker at ting skal være, men vil heller ikke være urimelig og kravstor. 
 

For kontekst: et eksempel kan være at vi har for lite kontakt når vi ikke er sammen. 

Anonymkode: 53b4f...5f0

[Andro]

Det er bare du som vet hva som er akseptabelt i dine relasjoner. Du vet hva du trenger, og hva du må kreve for å ha et godt forhold, og et trygt liv. Du trenger ikke å måle deg opp mot hva andre finner seg i eller synes er fint.

I eksempelet ditt så kan dere være uenige om hvor mye kontakt dere ønsker mellom hver gang dere møtes, men så må dere komme fram til et kompromiss som begge lever greit med.
Når det gjelder hva som er uakseptabelt så er det noe du må definere, og sette ord på overfor kjæresten. Om jeg tar utgangspunkt i at det er du som trenger mest kontakt, bare for eksempelet sin del:
Hvor lite kontakt aksepterer du før du tenker at det egentlig ikke er et forhold lenger? Hvor mange dager skal du prøve å ringe uten å få svar, før du tar til å stille ultimatum? Hvilke meldinger forventer du svar på, og hva kan ligge usett et par dager?

Hva som er for kravstort? Det blir kjæresten din som må svare på hva som er rimelig å forvente, og hva som blir et uakseptabelt mas. Jeg tenker at man ikke kan forvente å få tilfredsstilt sine forventninger dersom det går ut over den andres dagligliv, f.es. krav om å svare i arbeidstida, eller ha med telefon på fisketur e.l.
Du har lov til å oppfatte det som et uakseptabelt krav at en kjæreste vil ha kontakt hver dag, men du kan også oppfatte det som et uakseptabelt krav å få være i fred i dagevis i strekk.

For min del så hadde jeg en kjæreste en stund som var såpass vegrete med når det passet å ta kontakt mellom møtene våre at jeg følte at han ikke imøtekom mine emosjonelle behov. Dersom jeg trengte noen å snakke med så var han ikke førstevalget, fordi han fikk meg til å føle meg brysom, sart og stressende. - Hvilket jeg ikke er. Det ble naturligvis ikke oss
Jeg har også vært borti en beiler som sendte meldinger mange ganger i døgnet, og det ble også veldig stressende - på motsatt ende av hyppighetsskalaen. Det gir seg selv at vi aldri ble sammen

Du skal ikke være redd for å stille krav og være kravstor. Dine ønsker og behov er like gyldige som den andres.

[AnonymBruker]

Andro skrev (2 minutter siden):

Det er bare du som vet hva som er akseptabelt i dine relasjoner. Du vet hva du trenger, og hva du må kreve for å ha et godt forhold, og et trygt liv. Du trenger ikke å måle deg opp mot hva andre finner seg i eller synes er fint.

I eksempelet ditt så kan dere være uenige om hvor mye kontakt dere ønsker mellom hver gang dere møtes, men så må dere komme fram til et kompromiss som begge lever greit med.
Når det gjelder hva som er uakseptabelt så er det noe du må definere, og sette ord på overfor kjæresten. Om jeg tar utgangspunkt i at det er du som trenger mest kontakt, bare for eksempelet sin del:
Hvor lite kontakt aksepterer du før du tenker at det egentlig ikke er et forhold lenger? Hvor mange dager skal du prøve å ringe uten å få svar, før du tar til å stille ultimatum? Hvilke meldinger forventer du svar på, og hva kan ligge usett et par dager?

Hva som er for kravstort? Det blir kjæresten din som må svare på hva som er rimelig å forvente, og hva som blir et uakseptabelt mas. Jeg tenker at man ikke kan forvente å få tilfredsstilt sine forventninger dersom det går ut over den andres dagligliv, f.es. krav om å svare i arbeidstida, eller ha med telefon på fisketur e.l.
Du har lov til å oppfatte det som et uakseptabelt krav at en kjæreste vil ha kontakt hver dag, men du kan også oppfatte det som et uakseptabelt krav å få være i fred i dagevis i strekk.

For min del så hadde jeg en kjæreste en stund som var såpass vegrete med når det passet å ta kontakt mellom møtene våre at jeg følte at han ikke imøtekom mine emosjonelle behov. Dersom jeg trengte noen å snakke med så var han ikke førstevalget, fordi han fikk meg til å føle meg brysom, sart og stressende. - Hvilket jeg ikke er. Det ble naturligvis ikke oss
Jeg har også vært borti en beiler som sendte meldinger mange ganger i døgnet, og det ble også veldig stressende - på motsatt ende av hyppighetsskalaen. Det gir seg selv at vi aldri ble sammen

Du skal ikke være redd for å stille krav og være kravstor. Dine ønsker og behov er like gyldige som den andres.

Tusen takk for veldig godt svar! Skal ta til meg det du sier. Når man er forskjellige handler det vel bare om å finne en løsning som funker for begge. 

Anonymkode: 53b4f...5f0