Begynnende demens?

[AnonymBruker]

Jeg mistenker at min mor begynner å utvikle demens. Hun har hatt noen foreløpig små episoder, hvor hun glemmer å betale i kassa, klarer ikke skru på TV, gjentar seg selv mye og glemmer ting vi har snakket om. Uten å gå i detaljer hadde hun en meget alvorlig "mindslip" forrige helg. Har sagt det til både henne og pappa at jeg mistenker det, og at hun bør legen sin om utredning. Selv skylder hun på smerter og at hun "har så mye i hodet". Når jeg spør hva hun tenker på og "har i hodet" klarer hun ikke svare, men kommer med svada. Hun var hos legen for smertene etter at jeg presset på, og fikk endelig noen smertestillende, og virket litt klarere i ett par uker, men nå er det tilbake til det gamle. Legen hadde jo sagt at alt var fint, så ikke noe å bekymre seg for. Legen hadde ikke testet noe.

Pappa innser det ikke helt tror jeg, han snakker det bort når jeg prøver å nevne det, at hun ikke er bedre. 

Det som gjør det vanskelig for meg er jo at jeg bor i Norge, mens de bor i utlandet. Så jeg får ikke observert henne i det daglige. Pappa sier bare at han vet ikke hva han skal se etter. Når jeg nevner tegnene og ber han være obs, så bare ler han og begynner å prate om andre ting... 

Jeg vurderer å finne ut hvilket legekontor hun bruker der hun bor, og ta en snakk med legen, men vet ikke hvordan det fungerer i det landet, samt at jeg vet ikke om legen kan snakke med meg, usikker på om jeg er oppført som pårørende i ett annet land? 

Jo mer jeg leser om demens, jo vanskeligere synes jeg dette er... Dere som har hatt demens tett på, hva var de første tegnene? Hvor lang tid tok det fra de første tegnene til lege ble involvert og diagnose satt? 

Jeg skal få ringt demenstelefonen til uka, men i mellomtiden håper jeg noen med erfaring kan fortelle om sine erfaringer? Når er det "vanlig glemsomhet" og når er det "fare på ferde?" Er det trygt å la henne fortsette å kjøre bil, f.eks? (Så vidt jeg vet er hun ingen fare enda, pappa var yrkessjåfør og sier hun kjører greit)

Anonymkode: d603a...b80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg mistenker at min mor begynner å utvikle demens. Hun har hatt noen foreløpig små episoder, hvor hun glemmer å betale i kassa, klarer ikke skru på TV, gjentar seg selv mye og glemmer ting vi har snakket om. Uten å gå i detaljer hadde hun en meget alvorlig "mindslip" forrige helg. Har sagt det til både henne og pappa at jeg mistenker det, og at hun bør legen sin om utredning. Selv skylder hun på smerter og at hun "har så mye i hodet". Når jeg spør hva hun tenker på og "har i hodet" klarer hun ikke svare, men kommer med svada. Hun var hos legen for smertene etter at jeg presset på, og fikk endelig noen smertestillende, og virket litt klarere i ett par uker, men nå er det tilbake til det gamle. Legen hadde jo sagt at alt var fint, så ikke noe å bekymre seg for. Legen hadde ikke testet noe.

Pappa innser det ikke helt tror jeg, han snakker det bort når jeg prøver å nevne det, at hun ikke er bedre. 

Det som gjør det vanskelig for meg er jo at jeg bor i Norge, mens de bor i utlandet. Så jeg får ikke observert henne i det daglige. Pappa sier bare at han vet ikke hva han skal se etter. Når jeg nevner tegnene og ber han være obs, så bare ler han og begynner å prate om andre ting... 

Jeg vurderer å finne ut hvilket legekontor hun bruker der hun bor, og ta en snakk med legen, men vet ikke hvordan det fungerer i det landet, samt at jeg vet ikke om legen kan snakke med meg, usikker på om jeg er oppført som pårørende i ett annet land? 

Jo mer jeg leser om demens, jo vanskeligere synes jeg dette er... Dere som har hatt demens tett på, hva var de første tegnene? Hvor lang tid tok det fra de første tegnene til lege ble involvert og diagnose satt? 

Jeg skal få ringt demenstelefonen til uka, men i mellomtiden håper jeg noen med erfaring kan fortelle om sine erfaringer? Når er det "vanlig glemsomhet" og når er det "fare på ferde?" Er det trygt å la henne fortsette å kjøre bil, f.eks? (Så vidt jeg vet er hun ingen fare enda, pappa var yrkessjåfør og sier hun kjører greit)

Anonymkode: d603a...b80

Det høres ut som begynnende demens. Er igjennom det samme nå nylig.

Anonymkode: 143fe...261

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det høres ut som begynnende demens. Er igjennom det samme nå nylig.

Anonymkode: 143fe...261

Har dere fått diagnose, og vært igjennom utredning, eller er dere på samme sted, at dere mistenker men ikke er sikre?

Anonymkode: d603a...b80

[Phoenix Heart]

Jobber på demensavdeling og dette er typiske tegn på demens. 

[Jaane doe]

Nå vet jeg ikke hvor gammel moren din er, men det er ganske vanlig at eldre mennesker kan virke demente om de har infeksjoner i kroppen som ikke er behandlet. F.eks. en urinveisinfeksjon. Ofte merker ikke gamle mennesker at de har det, fordi de ikke merker symptomene. Ofte er det heller de rundt som merker en endring i oppførsel. Men det kan så klart være en begynnende demens. Jeg bare nevner dette, fordi dette kan også virke som demens.

 

[AnonymBruker]

Første tegn var at hun begynte å gjenta seg selv, og stille de samme spørsmålene om igjen, for hun klarte ikke å huske beskjeder.

Det var hun selv som kontaktet lege, for hun merket at noe ikke var som det skulle.

Anonymkode: ee9c3...c5f

[Gjest Made4u]

Minner om da min bestefar utviklet demens, i starten glemte han mye i det dagligdagse, hadde som deg bekymret meg for situasjonen.

[AnonymBruker]

Min far fikk diagnosen for halvannet år siden, og da hadde vi stusset på ting i ihvertfall et halvt år før det. 

Det er ofte typisk at de ikke får til ting de fikk til før. At de spør om ting de ikke ville spurt om før, glemmer ting de "alltid" har husket. Samt at språket eventuelt endres, min far fant ikke ordene på samme måte som før, og måtte ofte si ting på andre måter for å få fram det han ville si.

Her må jo legen først utelukke annen fysisk sykdom, infeksjoner, svulster, hva vet jeg.... Avhengig av hvilket land dette her, hvor mye fokus det er på demens der, så varierer det vel hvor lett det er å få gjennomslag for dette. Min mor tok kontakt med min fars fastlegekontor og informerte om sine/våre mistanker og observasjoner. Legen kunne naturlig nok ikke si noe til henne i retur, men han tok det på alvor og henviste min far til utredning etter legetimen. Dette er i Oslo, og forløpet var "ferdig lagt opp" og gikk forholdsvis raskt, såvidt jeg husker.

Skjønner at det er vanskelig når du bor langt unna, men jeg ville definitivt startet med din mors lege hvis din far ikke evner å pushe på.

Anonymkode: e21c6...182

[AnonymBruker]

Jeg merket alle de små tegnene. Slet med beskjeder, finne igjen ting, lage mat, bruke redskaper riktig, finne fram i butikken, ustø... En hel drøss med de små tegnene som utvikler seg sakte.

Jeg tok kontakt med lege og demenssykepleier, sånn at hun ble testet. Han lot som det er noe de gjør med alle på hennes alder. Hun fikk medisiner som bremset forløpet. I starten ble hun litt bedre, men så økte det på igjen. Et par år etter var hun på sykehjem, og visste ingenting om hvilken dag det var eller sånne ting. Hun ble aldri så dårlig at hun ikke gjenkjente oss, men hun slet med alle oppgaver, og hadde null korttidshukommelse.

Legen har ikke lov å fortelle deg noe om henne, med mindre hun samtykker, men kan motta informasjon og tips fra deg.

Anonymkode: f8372...62b