Jeg har så mye angst og tør ikke være sammen med noen som er sint. Kptsd?

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med veldig mye angst gjennom barndommen og tenårene og følte meg aldri trygg på faren min for han ble fort sint og jeg forstod ikke alltid hvorfor han ble sint. Husker hjertet slo veldig hardt og fort og jeg svimlet og gjemte meg på rommet mitt. Husker jeg følte meg veldig stygg og verdiløs hver gang han ble sint eller fikk raseriutbrudd. Jeg forstod aldri hva han ble sint for, men jeg var alltid veldig stille og listet meg rundt og gjorde alt for at han ikke skulle bli sint og kjefte.

Jeg ble et veldig stille, engstelig og bekymret barn som gjorde meg usynlig. Jeg fikk aldri noe kos eller klem og han trøstet meg aldri om jeg gråt pga jeg var lei meg eller slo meg osv... Da kjeftet han på meg så jeg sluttet å gråte foran han. Bare bet det i meg og gråt inni meg, eller jeg gikk vekk fra han og gråt for meg selv. 

Jeg lurer på om jeg har kptsd pga dette. Faren min døde da jeg var 17 år og da gråt jeg så mye. Var en blanding av sorg over faren jeg aldri hadde og lettelse over å bli fri fra tyranniet hans. 

I voksen alder hadde jeg hele tiden sterke psykiske reaksjoner om jeg hørte sinte mannestemmer, og jeg ble syk og dårlig inni kroppen hver gang. Jeg var livredd menn og klarte aldri å prate med menn. Ei heller å være i forhold. Jeg har slitt så mye i mange år nå og lurer på om jeg skal oppsøke hjelp? Kan man finne ut om man har kptsd så mange år etter han døde? Er gått 20 år siden han døde og jeg sliter fortsatt. Har slitt mye med å få til livet generelt. 

Jeg forstår heller ikke hvordan andre kvinner klarer å være i forhold med menn og å hele tiden være sint og kjefte og krangle. Jeg får alltid ut av kroppen opplevelse om jeg har måtte krangle med en sint mann. Får angst og besvimer nesten. Skjelver og sliter med å puste. 

Føler meg letta når jeg slipper å omgås menn, spesielt de som er sinte. 

Anonymkode: 3c364...581

[AnonymBruker]

Det høres ut som min ptsd dette her ja 

Anonymkode: 5df77...8af

[Andro]

Det høres ut som ptsd ja ❤️ Oppsøk hjelp, og få sortert følelsene dine. Jeg støtter deg fullt ut på at du ikke skal være sammen med noen som roper og kjefter når de er sinte. Det er ingen tjent med. Samtidig er det jo slik her i verden at vi ikke styrer hvem vi møter på i ulike situasjoner ellers, og det er nødvendig å ha bearbeidet traumer for å kunne handle rasjonelt i tilspissende situasjoner. Ta tak i det.

Jeg har ikke blitt mye utskjelt, og er ikke redd for folk som roper av raseri, men jeg ville aldri ha vært sammen med noen som oppførte seg slik. Også vi som har normale opplevelser, og er fryktløse, blir slitne og lei oss av den måten å uttrykke sinne på. Jeg har kort lunte selv, og blir veldig bråsint, men jeg tar ansvar for egen adferd, og står ikke å brøler til andre. For det første er det unødig å skremme andre, og for det andre vil det frata meg den autoriteten jeg ønsker å ha. Ingen tar på alvor folk uten selvbeherskelse.
På den annen side så blir jeg dårlig av folk som krangler for underholdningens del, som provoserer og erter for å få andre sinte eller veldig engasjert. Jeg tror det er en traumerespons etter en umoden og selvsentrert forelder, som likte å få til slike opptrinn for underholdningens del. Det ble mye drama og høye stemmer, og jeg husker at jeg ble sliten, flau og lei meg av det evige sirkuset. Jeg styrer unna alle som er oppmerksomhetssøkende og finner usaklige krangler morsomt.

[Majer]

Kan være det er det, men tror dessverre det er ganske vanlig å få psykiske reaksjoner på sinte menn. Graden av det er selvfølgelig individuell. 

Mine tre forhold har vært med jenter/damer som har hatt sinte fedre. Selv har jeg nesten evig lang lunte og lurer på om det er en av hovedårsakene til at det ble forhold. Hun ene hadde ikke datet menn før siden hun hadde dårlig erfaring med de fra barndommen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har slitt med veldig mye angst gjennom barndommen og tenårene og følte meg aldri trygg på faren min for han ble fort sint og jeg forstod ikke alltid hvorfor han ble sint. Husker hjertet slo veldig hardt og fort og jeg svimlet og gjemte meg på rommet mitt. Husker jeg følte meg veldig stygg og verdiløs hver gang han ble sint eller fikk raseriutbrudd. Jeg forstod aldri hva han ble sint for, men jeg var alltid veldig stille og listet meg rundt og gjorde alt for at han ikke skulle bli sint og kjefte.

Jeg ble et veldig stille, engstelig og bekymret barn som gjorde meg usynlig. Jeg fikk aldri noe kos eller klem og han trøstet meg aldri om jeg gråt pga jeg var lei meg eller slo meg osv... Da kjeftet han på meg så jeg sluttet å gråte foran han. Bare bet det i meg og gråt inni meg, eller jeg gikk vekk fra han og gråt for meg selv. 

Jeg lurer på om jeg har kptsd pga dette. Faren min døde da jeg var 17 år og da gråt jeg så mye. Var en blanding av sorg over faren jeg aldri hadde og lettelse over å bli fri fra tyranniet hans. 

I voksen alder hadde jeg hele tiden sterke psykiske reaksjoner om jeg hørte sinte mannestemmer, og jeg ble syk og dårlig inni kroppen hver gang. Jeg var livredd menn og klarte aldri å prate med menn. Ei heller å være i forhold. Jeg har slitt så mye i mange år nå og lurer på om jeg skal oppsøke hjelp? Kan man finne ut om man har kptsd så mange år etter han døde? Er gått 20 år siden han døde og jeg sliter fortsatt. Har slitt mye med å få til livet generelt. 

Jeg forstår heller ikke hvordan andre kvinner klarer å være i forhold med menn og å hele tiden være sint og kjefte og krangle. Jeg får alltid ut av kroppen opplevelse om jeg har måtte krangle med en sint mann. Får angst og besvimer nesten. Skjelver og sliter med å puste. 

Føler meg letta når jeg slipper å omgås menn, spesielt de som er sinte. 

Anonymkode: 3c364...581

Ptsd ja kanskje,k-ptsd heller tvilsomt i sterk retning av nei

Anonymkode: 21cf1...d21

[Purple_Pixiedust]

Jeg kjente meg mye igjen i det du skriver om din far TS, og om reaksjoner i møte med sinte menn. Jeg har vært 9 år fra jeg var 16 i et forhold med psykisk vold og verbal voldtekt og også et kort forhold med grov fysisk vold og nærmest et drapsforsøk. 

Jeg er blitt så redd menn at jeg blir nok alene resten av livet mitt. Alt dette pluss mobbing og en psykopatisk stefar som slo mamma så har jeg utviklet enten borderline eller kompleks PTSD. Oppfyller kriteriene for begge deler, men ulike psykologer har ulike meninger. 

Uansett det kan være lurt av deg å oppsøke hjelp. Kanskje kan du få hjelp med å bli tryggere i møte med menn. 

For å komme inn på DPS må en ha en viss grad av funksjonstap i det daglige. Jeg vet ikke hvordan du har det med det, men høres jo ut som at det hemmer deg mye.

Endret 14. mai 2023 av Purple_Pixiedust