Kjempevanskelig samboerforhold

[AnonymBruker]

Vi har ett lite barn sammen, så jeg vil så gjerne få dette til å fungere. Jeg tror nok ikke vi ville vært sammen i dag om vi ikke hadde barnet. 

Samboeren min har ulike psykiske problemer og går to ganger i uka til psykiater for å håndtere sine personlighetsforstyrrelser. I tiden før han hadde dette behandlingsopplegget han har nå var han ganske dårlig som i stor grad gikk utover meg som på den tiden var gravid. Jeg forstår ikke at jeg holdt ut så ille var det.

Ganske omfattende psykisk/ emosjonell vold. Han går i et sinnemestringskurs i regi av barnevernet for å unngå at han faller tilbake til å være sånn mot meg. 

Jeg ser han prøver så utrolig mye å bli den kjæresten jeg vil ha. Samtidig er jeg nok blitt litt brutt ned av den dårlige perioden og blir ordentlig redd om jeg merker humøret hans endrer seg brått. Om han for eksempel er lei seg kan jeg bli kjemperedd. 

Jeg føler vi begge to har stort fokus på prosjekt forhold; altså vi vil blidgjøre den andre med for eksempel en kaffekopp på senga eller man gjør en ekstra innsats med å ta inn/ ut av oppvaskmaskinen og kjøper blomster til den andre. Likevel føles det litt kunstig. Barnet vårt er en felles stor glede, og det varmer hjertet mitt å se hvor fokusert han er på henne og hvordan han prioriterer henne. 

Er det noen som har klart å redde et forhold etter psykisk vold? Jeg er redd jeg aldri vil føle meg helt trygg på han igjen. Det er jo blitt mye bedre enn det var, men jeg kjenner ofte en stor sorg over at jeg rett og slett er endt opp i et slikt forhold og et en slik mann er far til mitt barn. Kan bli misunnelig på de som er sammen med en "vanlig" mann.

Anonymkode: 3db58...13c

[AnonymBruker]

Jeg synes det er trist å lese om hvordan dere sliter som par. 
En vil så gjerne gjøre være forståelsesfull og ta det rette valget når det er sykdom inne i bildet, men når en har fått barn så er det de en må ta mest hensyn til. 
Å la barnet vokse opp sammen med en far som sliter så mye kan være veldig skadelig for barnet. 
Jeg synes du skal tenke på deg og barnet og avslutte dette forholdet og heller ta opp igjen forbindelsen når mannen er erklært frisk 

Anonymkode: 67eb1...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes det er trist å lese om hvordan dere sliter som par. 
En vil så gjerne gjøre være forståelsesfull og ta det rette valget når det er sykdom inne i bildet, men når en har fått barn så er det de en må ta mest hensyn til. 
Å la barnet vokse opp sammen med en far som sliter så mye kan være veldig skadelig for barnet. 
Jeg synes du skal tenke på deg og barnet og avslutte dette forholdet og heller ta opp igjen forbindelsen når mannen er erklært frisk 

Anonymkode: 67eb1...e9a

Han vil nok aldri bli erklært frisk. Det er ikke en brukket fot han sliter med, men to personlighetsforstyrrelser. Han vil nok alltid ha litt å stri med, men nå om dagen er han bedre enn han har vært på lenge. Jeg syns ikke han er dårlig nå på en måte som er skadelig for barnet, det som er vanskelig er først og fremst etterdønningene jeg sitter igjen med. 

Barnet har en fin kontakt med faren sin, og jeg ønsker ikke å komme i veien for det båndet jeg opplever de to har. Likevel føler jeg meg ikke trygg på han på grunn av hvordan det har vært før og vil kanskje aldri helt bli det. Jeg syns det er vanskelig å se for meg å bli i forholdet, men sliter også med tanken på å gå. Er litt stuck rett og slett.

 

TS

Anonymkode: 3db58...13c

[AnonymBruker]

Alle samboerforhold er vanskelige.

Anonymkode: f4fc0...896

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Alle samboerforhold er vanskelige.

Anonymkode: f4fc0...896

Ja, lurt på om det kanskje er best for meg å være enslig. Alle forhold er jo en kamp, og jeg blir så sliten psykisk av det.

Anonymkode: 3db58...13c

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å bli med på ein av dei to psykolog-timane han har om veka? 

Eller om det går an å spørre psykologen om han/ho også kan gje de to timar med fokus på relasjonen? 

Klem ❤️ 

Anonymkode: c8b9a...d80

[AnonymBruker]

Det er vanskelig. Men "belønningene" kommer hvis man holder ut og jobber seg igjennom vanskelighetene. ( Dersom ikke forholdet er alt for vanskelig og helt håpløst.)

Anonymkode: f4fc0...896

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som at han er klar over sine utfordringer og er villig til å jobbe for å endre på det. Det ser jeg på som et stort pluss. Det høres ut som han viser det med handling også. Hvordan forholder han seg til det han har gjort mot deg?

Anonymkode: ee5cb...338

[AnonymBruker]

Vold? Da flytter dere fra hverandre mens han jobber med seg selv. Dere får være særboere.

Anonymkode: ca146...06e

[AnonymBruker]

Hvilke personlighetsforstyrrelser er det snakk om?

Ser ikke at blomster og kaffe vil redde forholdet hvis han er giftig mot deg i tillegg. Det beste "trikset" er jo å slutte å være giftig. Men mange personlighetsforstyrrelser er vel ikke så lett å fikse. At det eneste du kan gjøre er å ta avstand og håper at ungene ikke tar skade av samvære.

Anonymkode: 31259...6b5

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Han vil nok aldri bli erklært frisk. Det er ikke en brukket fot han sliter med, men to personlighetsforstyrrelser. Han vil nok alltid ha litt å stri med, men nå om dagen er han bedre enn han har vært på lenge. Jeg syns ikke han er dårlig nå på en måte som er skadelig for barnet, det som er vanskelig er først og fremst etterdønningene jeg sitter igjen med. 

Barnet har en fin kontakt med faren sin, og jeg ønsker ikke å komme i veien for det båndet jeg opplever de to har. Likevel føler jeg meg ikke trygg på han på grunn av hvordan det har vært før og vil kanskje aldri helt bli det. Jeg syns det er vanskelig å se for meg å bli i forholdet, men sliter også med tanken på å gå. Er litt stuck rett og slett.

 

TS

Anonymkode: 3db58...13c

Har du gått i terapi da? Det kan jo være en ide. 

Anonymkode: 903d5...34e

[Havspeil]

Dersom du ikke føler deg trygg,så er heller ikke barnet ditt i et sunt miljø. 

Og det er nok rimelig alvorlig siden barnevernet har kommet inn i bildet. 

Du bør sette barnet fremfor han og bryte ut. Jeg forstår det føles usikkert og er en sorg,men det finnes nettverk ,støtte og ordninger,- så du og barnet får en stabil hverdag ❤

Start planleggingen . 

 

[Snublefot62]

Skal dette virke må du gå til behandling med dine ting, og dere bør og gå felles til en samlivsterapeut.

Så lurer jeg på om barnet er ok med å bære ansvaret for forholdet deres?