Invitasjon til tredveårslag!

[Potetoline]

Vi mottok for et par dager siden en konvolutt adressert kun til min mann. Han åpnet den og det viste seg at det var en invitasjon til en tredveårsdag til en felles venn av oss. Vi har hatt mye med dette paret å gjøre begge to. Det var hans samboer som sto for innbydelsen. Men det var kun min mann som var bedt, fremgikk det av innbydelsen.

Et par dager senere snakket jeg med et annet felles vennepar og der var begge invitert i bursdagen. Selv om kvinnene her aldri hadde møtt hverandre engang!

Ble kjempeskuffa og hva skal man tro om sånt? Kommer til å bli hardt å treffe dem igjen. Og kommer mannen min til å sitte der som den eneste uten partner? Trodde virkelig at det var normalt å invitere hele par...

[Fru Fomle]

Det virket da litt merkelig. Jeg hadde spurt i en høflig tone hva de egentlig mente, kan jo være de bare har uttrykt seg litt klønete?

[Gjest Gjest]

hadde blitt paff jeg og- merkelig.

[Kakao]

Det kan være en lei forglemmelse. De skrev sikkert massevis av invitasjoner etter hverandre, og har det gått litt i surr.

..kanskje..

[Potetoline]

Dette utviklet seg til en skikkelig verkebyll oss imellom.. Skal han gå alene? Skal han spørre først? Isåfall blir det litt som at kona maser seg med.. Vet ikke helt hvordan vi skal gripe an dette..

[Gjest Pecado]

La han dra alene og se hvordan reaksjonen blir?

[Gjest Gjest]

Mann: "Hei, jeg vil bare si at jeg melder avbud til selskapet. Jeg synes det virker merkelig at min kone/samboer ikke er bedt, og reagerer såpass på dette at jeg ikke ønsker å komme".

Da har de mulighet til å oppklare en eventuell forglemmelse, og hvis det ikke er en forglemmelse så har dere fått sagt hva dere mener.

[Kakao]

Hvis det var meg, ville jeg ha spurt kjæresten min om han kunne spurt dem. Han er invitert og da kan han spørre om om det var noen grunn for at han var invitert alene, siden de andre var invitert i par.

Men jeg ville spurt ydmykt. Alt er ikke slik man oppfatter det. Det KAN være en misforståelse.

[Gjest gjesta]

Han kan spørre; "Er det riktig at det bare er meg som er invitert?" og hvis det viser seg at det er slik, så kan han benytte anledningen til å takke nei.

Kommer nok til å høre på reaksjonen om det er en forglemmelse eller om det er meningen. Hvis dette er oppegående venner av dere, så er det sikkert det første. Uansett mye bedre å få det oppklart enn å gå og gruble.

[LilleMy]

Mann: "Hei, jeg vil bare si at jeg melder avbud til selskapet.  Jeg synes det virker merkelig at min kone/samboer ikke er bedt, og reagerer såpass på dette at jeg ikke ønsker å komme".

Da har de mulighet til å oppklare en eventuell forglemmelse, og hvis det ikke er en forglemmelse så har dere fått sagt hva dere mener.

←

Enig!

[Gjest Gjesta]

Jeg tenker som så at kanskje dette andre paret har misforstått og tatt det som en selvfølge at begge var bedt selvom det bare var mannen i det tilfellet også? :klø:

[Potetoline]

Det blir til at han drar alene. Jeg orker ikke å begynne å styre og spørre. Kommer til å føle meg "selvbedt". Men har det ikke noe særlig nå. Syns han kunne holdt seg hjemme i solidaritet med meg, samtidig som jeg unner han en fest med kompisen sin. Trodde dette var venner jeg... arrrgghh!!

[Lillesøster]

Han kan spørre; "Er det riktig at det bare er meg som er invitert?" og hvis det viser seg at det er slik, så kan han benytte anledningen til å takke nei.

Slik ville nok vi også ordnet det. Jeg vet at min samboer ikke ville dratt uten meg så han hadde spurt.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med deg Potetoline, han burde holdt seg hjemme etetr å ha sagt hva han mente om å bli invitert alene.

[Kakao]

Men hva om dette er venner som faktisk trodde de inviterte begge, og så dukker bare mannen opp. Da blir de jo overrasket over at du ikke er med. I tillegg kanskje litt snurte over at du trodde du ikke var invitert, og endatil ikke spurte dem når du skjønte at det kanskje var en misforståelse.

Prøver bare å se dette i en positiv vinkling, da dette faktisk er venner av dere. For dette er så rart at jeg tror de har gjort en liten forglemmelse. Håper dere får klarhet i det straksens, for jeg skjønner dette tærer på deg!

Endret 6. januar 2006 av Kakao

[Gjest Gjesta]

Så utrolig ufint!!

Og unnskyld meg, men like ufint av mannen din å gå uten deg!!

Det hadde jeg ikke tillatt! (ser du, Donnie!!)

Jeg ville ha gjort som skrevet over her, ringt og spurt om det var slik at det bare var han som var invitert.

Jeg har faktisk nektet mannen min å gå i et slikt selskap en gang. Han ble invitert til et vennepar (av han) i tredveårslag. Jeg var ikke invitert, fordi dette venneparet var nære venner av min manns ex, som også skulle være der. Og jeg hadde fått vite via noen andre at min manns ex hadde planlagt å bruke kvelden godt for å si det sånn...... *riste på hodet*

det endte med at kveldens vertinne, (og bestevenninden til min manns ex) ringte meg personlig (og jeg hadde aldri truffet henne før) og inviterte meg, beklaget at hun hadde latt seg styre av venninden og håpet inderlig at jeg ville komme.

Både jeg og min mann (som da var min kjæreste) dro, og det ble innmari hyggelig. Og en viss ex-damen satt drita i et hjørne og sutret nesten hele kvelden...............

Men som jeg har skrevet før et sted, hun er bare urteit.

[Gjest Gjest]

Må være en misforståelse der. Hvis dere er felles venner,så er det jo merkelig at du ikke skulle være invitert. Ring å spør. Hadde jeg gjort. Og jeg synes ikke han skal dra uten deg tilfelle.

[Lemona]

Jeg synes mannen din bør ringe kompisen sin og spørre lett: "Er det fest bare for oss gutta?" e.l. Da blir jo kompisen nødt til å forklare hvordan det har seg at bare noen er invitert med partner. Skulle det være en misforståelse ville jo den bli oppklart.

Kan du tenke deg noen som helst årsak til at du skulle være uønsket på denne festen da Potetoline?

[Gjest Gjesta]

Jeg også ville prøvd å undersøke om det rett og slett er en misforståelse. Hva med å spørre andre som er invitert? Kan de ha hørt grunnen?

Om det er en misforståelse er det jo veldig synd om begge parter skal gå rundt med såre følelser for ingenting da.

[marta]

Noen som vet hvordan det gikk her? Ble litt nyskjerrig, jeg