Gå til innhold

Er det overfladisk å ville ha en ambisiøs karrieremann?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg ser egentlig etter det. Jeg vet ikke helt hvorfor, jeg tiltrekkes veldig av det jeg føler er maskulint, litt alfa-mann. Jeg kjenner noen sånne menn, og de er nærmest gift med jobben sin, og kanskje ikke de beste partnerne... Så har jeg møtt en mann jeg liker veldig godt, som ikke er sånn i det hele tatt. Ikke opptatt av lønn, karriere, rangstige. Men han jobber med mennesker og er god på følelser og kommunikasjon. Som jo strengt tatt er enda viktigere. Har jeg et forvrengt bilde av hva jeg ser etter?

Anonymkode: 6cd1a...92b

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Ja. Men for all del, gå for karrieremannen dersom du ønsker å alltid være nummer 2 (eller 3).

Anonymkode: 35f4c...615

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Det er ikke spesielt overfladisk. Det er jo en bestemt type personlighet du er fascinert av. En som tar styring og som det er tak i.

Det er mye mer overfladisk å være opptatt av utseendet.

Anonymkode: ce89e...452

AnonymBruker
Skrevet

Det er vel ikke noe mindre overfladisk å være opptatt av høyde, håndstørrelse, hårfarge etc. som jo er det alle andre higer etter

Anonymkode: 4bc30...fef

Skrevet

Nei, jeg syns ikke det er overfladisk. 

AnonymBruker
Skrevet

Før var jeg veldig opptatt av å ikke være overfladisk. Etter forhold med menn uten eget hjem og ordentlig jobb så snur jeg. Jeg synes ikke det er galt å forvente et minimum av planmessighet for økonomi og utdanning og livet generelt. Men hva slags karrieremenn tenker du på, de må ha topplønn?

Anonymkode: 068b0...14e

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ser også etter en sånn partner, men det er fordi jeg er sånn selv. Jeg vil dyrke jobben og interessene mine på dagen, og komme hjem til en som har fylt dagen med det samme som meg. Altså at hen ikke sitter hjemme og venter på at jeg skal fylle hen med noe. Hen må fylle seg selv, og så kan vi heller glede oss over hverandre når vi har tid.

Jobb og egne interesser kommer alltid til å være min prioritet nr 1 (nest etter barna mine, som jeg har fra et tidligere ekteskap). Ideelt sett vil jeg ha en i samme situasjon, og som har økonomisk overskudd til å leve samme livsstil som meg.

 

Anonymkode: 3bd69...eb7

Skrevet

Jeg hører en del kvinner som søker etter det samme. Det virker ikke alltid som de helt skjønner hva det innebærer. Det er vanskelig å leve med slike personer over tid. Det kan være spennende til å begynne med å ta med seg kortet hans til dyre butikker og bruke litt av hans dårlige samvittighet på deg selv. Men hverdagen kommer her også. Følelsen av å bli nedprioritert. Konstant. Så og si alt hjemme vil ligge på deg. Er dere smarte leier dere inn hushjelp. Er du villig til å leve separate liv, så kjør på. Det at dere får barn, vil ikke si at han vil jobbe noe mindre. Det er arbeidet som er drivkraften hans. Det som gir ham fixet sitt. 

Skrevet (endret)

Nei, men mange blir skuffet når de oppdager hvor mye den amisiøse karrieremannen jobber og hvor ofte jobben blir prioritert foran familien.

Kjenner til folk som stadig vekk blir rasende over at mannen tar frem datamaskinen og jobber noen timer utpå kvelden da de er på hytta i sommerferien.

Endret av rabagast1
Skrevet

Nei, jeg synes ikke det.

Jeg er mann og har ingen ønske om å være med noen som ikke er en ambisiøs karrierekvinne. 

Skrevet

Ambisiøs er jo mer en personlig egenskap, så da er det ikke overfladisk.

Men hvis du krever at en mann tjener så og så mye, da er du overfladisk.

AnonymBruker
Skrevet

Nei det er ikke overfladisk. De fleste menn vil også ha en ambisiøs dame 

Anonymkode: 014e4...cfe

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg ser egentlig etter det. Jeg vet ikke helt hvorfor, jeg tiltrekkes veldig av det jeg føler er maskulint, litt alfa-mann. Jeg kjenner noen sånne menn, og de er nærmest gift med jobben sin, og kanskje ikke de beste partnerne... Så har jeg møtt en mann jeg liker veldig godt, som ikke er sånn i det hele tatt. Ikke opptatt av lønn, karriere, rangstige. Men han jobber med mennesker og er god på følelser og kommunikasjon. Som jo strengt tatt er enda viktigere. Har jeg et forvrengt bilde av hva jeg ser etter?

Anonymkode: 6cd1a...92b

Er sammen med en såkalt karrieremann. Nå er vi 37 og 45 og han har på en måte kommet så langt han kan komme så nå nyter vi bare alt vi har opparbeidet oss av eiendommer og frihet. Han har fortsatt jobben, men det krever ikke like mye innsats som i begynnelsen av 30-årene. Kan aldri se for meg en annen livsstil. Jeg har en god del selv, har både høyere utdannelse og god jobb, men det er uten tvil han som har brakt mest til bordet i form av penger. Skulle jeg mot formodning blitt singel igjen, kunne jeg aldri datet nedover. 

Anonymkode: 0e1a5...cc1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei det er ikke overfladisk. De fleste menn vil også ha en ambisiøs dame 

Anonymkode: 014e4...cfe

Dette er ikke sant. De fleste menn styrer unna disse.

Anonymkode: 59163...68e

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Ja du er overfladisk. Du viser at sosial status og image er det viktigste for deg.

Anonymkode: 59163...68e

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er ikke sant. De fleste menn styrer unna disse.

Anonymkode: 59163...68e

Tviler på at det stemmer.

Nå vet jeg ikke helt hva som kvalifiserer som "karrieremann", men de fleste i min omgangskrets har høy utdanning/gode jobber/god lønn, og har partnere med høy utdanning/gode jobber/god lønn.

Like barn leker best.

Skrevet
Jdz skrev (2 minutter siden):

Tviler på at det stemmer.

Nå vet jeg ikke helt hva som kvalifiserer som "karrieremann", men de fleste i min omgangskrets har høy utdanning/gode jobber/god lønn, og har partnere med høy utdanning/gode jobber/god lønn.

Like barn leker best.

Jeg har samme opplevelse som deg. De færreste av mine mannlige venner og bekjente har partnere som ikke selv har høy utdanning og god lønn. 

Det vil jo legge klare begrensninger på deres egne livsstil de har jobbet hardt for. Så er egentlig ikke veldig vanskelig å forstå. 

Skrevet

Det er en preferanse. Noe man blir imponert av. Men så kommer hverdagen, og man må forholde seg til selve mennesket...

Jeg vet ikke hva du mener med ambisjoner, men skriver at mannen som jobber med mennesker ikke er opptatt av rangstige, lønn og karriere. Ambisjoner er å ville bli veldig god i det du gjør. En god sykepleier eller barnevernspedagog er ikke mindre ambisiøs enn blådressen som kanskje er penere i arbeidstøyet, og få mer inn på konto. De har bare andre mål for hva som er vellykka.

Jeg faller for at folk brenner for noe. Om det er å bli maksimalt flink som klinisk sosionom, eller om det er en som gir max i et frivillig arbeid spiller mindre rolle. De som brenner for å vise fram Mercedesen sin eller skryte av månedens bonus; de imponerer meg ikke på den måten. Det er rett og slett for grunt. Skal jeg interessere meg for en slik statusjeger, så må han i så fall ha andre interesser og verdier utenom som kan imponere meg.

Dessuten så ville jeg vært betenkt på å være sammen med en som fikk meg til å føle meg alene. Som aldri kom hjem, og som ikke tok sin skjerv av ansvaret hjemme. Heller en som er god til å vaske badet og sette av tid til sexytime enn en som er borte på enda et styremøte, og glemte å kjøpe med seg det som stod på handlelista.

Den alfagreia er skikkelig latterlig. De som leder på jobben er de som helst vil ha ei fast hånd over seg hjemme.
#switchkompetanse Skal du ha en som tar dominansrollen når han kommer hjem, ville jeg heller gått for en snekker eller en bussjåfør. De travle dressene er oftere suber.

AnonymBruker
Skrevet
Andro skrev (11 minutter siden):

Den alfagreia er skikkelig latterlig. De som leder på jobben er de som helst vil ha ei fast hånd over seg hjemme.
#switchkompetanse Skal du ha en som tar dominansrollen når han kommer hjem, ville jeg heller gått for en snekker eller en bussjåfør. De travle dressene er oftere suber.

Kanskje det er noe der. Jeg vil si jeg gjort en bra karriere. 'nuff said.

Jeg er verken sub eller dom, men heller mild i senga.

Jeg fører nok an, men det med å dominere, kalle henne ting, kvele, spanke etc fascinerer ikke meg i det hele tatt. Jeg har ikke det behovet. Jeg lurer på hva slags menn som føler at det er så stas.

 

Anonymkode: ce89e...452

AnonymBruker
Skrevet

Jeg fant en som jobber med mennesker. Han fikk med tiden en bedre jobb som et godt betalt, men tjente helt normalt før når jeg traff han. For meg er det å kunne kommunisere, og å prioritere partner, utrolig mye viktigere enn karriere. 

Anonymkode: de909...153

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...