Tungt første år

[AnonymBruker]

Fikk besøk av en venninne som har en 3 måneder gammel baby i går. Babyen var veldig rolig, lå fint for seg selv både når hun var våken og når hun skulle sove. Ikke gråt når hun skulle skiftes bleie på eller når hun ble flyttet rundt. Hun gråt jo litt innimellom, men det var ikke intens hyling og hun roet seg når hun fikk mat/ny bleie/kos. Når hun skulle sove gråt hun litt, men kunne også ligge rolig i vogna innimellom før hun gråt litt igjen og til slutt sovnet. Dette er stort sett sånn hun er, bortsett fra når hun er syk, men selv da er hun enklere enn sønnen vår (min venninnes ord, ikke mitt).

Sønnen vår var helt motsatt. Han gråt mye. Hylte hvis vi la ham fra oss, hylte på stellebordet, hylte vogn fra det øyeblikket vi la ham ned til han sovnet etter intens vugging og synging etter minst 20 minutter, og han våknet igjen ettet 15-20 min. Han hadde kolikk og har melkeallergi så det var grunner til det, men ting er ikke bra selv om vi har tatt grep mtp allergien. Han var alltid anspent i kroppen og hadde det åpenbart ikke bra. Sov dårlig både natt og dag. Han nærmer seg ett år og det er enda veldig krevende, mye plager med magen, dårlig søvn hele døgnet, vanskelig med spising, mye sutring og gråten er fremdeles intens.

Jeg blir oppriktig trist og lei meg når jeg møter folk med "enkle" babyer. Ikke fordi jeg ikke unner dem det, men fordi det blir så tydelig for meg at vi har hatt det ekstremt krevende og jeg føler på en sorg over en barseltid som har vært alt annet enn hyggelig. Spesielt vanskelig er det å tenke på at mange av disse med enkle barn sitter og tenker at det er vi som gjør en dårlig jobb og kommer med (nedlatende) kommentarer fordi de selvsagt har nailet det å være foreldre. "Det er bare å legge ham fra dere", "litt gråt må man tåle", "ikke byss ham, da blir han bortskjemt"... The list goes on.

Jeg vet jo innerst inne at de ikke aner hva de snakker om, men det gjør fremdeles vondt. Bare se på den tråden som er nå om mødre som sliter med å spise. Folk spyr ut eder og galle om hvor stakkarslige mødre er som ikke får i seg nok mat er, samtidig som de selv sier at barnet deres sover i 2-3 timer i strekk og at de kunne dusje hver dag med babyen i vippestol. Det er "let them eat cake"-vibber over disse holdningene så jeg prøver å trøste meg med at de bare er ignorante, men jeg kjenner at det går inn på meg. 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Hadde nok bare behov for å lufte litt frustrasjon etter nok en natt med oppvåkniger og hylgråt halve natten.

Anonymkode: e559b...643

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt.  Har 1 av hver. Første var krevende som faen LG jeg følte meg så mislykka som mor. Hva gjorde jeg feil, liksom. Nestemann er akkurat slik du beskriver en enkel baby: lekte rolig og godt nesten fra start, har vært enkel å trøste, enkel å glede, enkel på det meste. Så man kan ikke ta det personlig hvordan de er.

Anonymkode: 83eb1...200

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skjønner deg godt.  Har 1 av hver. Første var krevende som faen LG jeg følte meg så mislykka som mor. Hva gjorde jeg feil, liksom. Nestemann er akkurat slik du beskriver en enkel baby: lekte rolig og godt nesten fra start, har vært enkel å trøste, enkel å glede, enkel på det meste. Så man kan ikke ta det personlig hvordan de er.

Anonymkode: 83eb1...200

Takk for svar ❤️ 

Kan jeg spørre om hvordan den første er nå og hvor gammel er hen?

Anonymkode: e559b...643

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svar ❤️ 

Kan jeg spørre om hvordan den første er nå og hvor gammel er hen?

Anonymkode: e559b...643

Første er krevende fortsatt. Intens personlighet, sterke følelser,  sterke reaksjoner. Minstemann er lugn på det meste... Eldstemann trenger svært klare rammer og rutiner og må jobbe hele tiden med å roe ned og begrense. Minstemann er mye enklere. Har vondt av eldstemann. Han føler så ekstremt på alt. Litt i risikosone for ADHD-tendenser. Den ene av oss var helt lik det ene barnet som liten. Og den andre av oss foreldrene er likt det andre barnet. Det trengs alle slags mennesker i den verden...

Anonymkode: 83eb1...200

[AnonymBruker]

Babyer er jo også personer, mennesker. Alle er ulike. Jeg har aldri hørt om noen med enkle babyer bortsett fra de som generelt later som alt i livet er perfekt - typ fasade mennesker. Babytiden er jo krevende. Hvis du føler på sorg og mye vonde følelser knyttet til din tid med baby, så er det sikkert godt å få en form for hjelp, noen å prate med, slik at du ikke ender opp bitter på eget barn eller aldri ser de fine øyeblikkene dere har hatt? Klart det er ufattelig irriterende med alle som sier ting er så dnkelt og greit når en selv står og prøver å komme seg gjennom en dag av ganga. 

Anonymkode: 48213...ad0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Første er krevende fortsatt. Intens personlighet, sterke følelser,  sterke reaksjoner. Minstemann er lugn på det meste... Eldstemann trenger svært klare rammer og rutiner og må jobbe hele tiden med å roe ned og begrense. Minstemann er mye enklere. Har vondt av eldstemann. Han føler så ekstremt på alt. Litt i risikosone for ADHD-tendenser. Den ene av oss var helt lik det ene barnet som liten. Og den andre av oss foreldrene er likt det andre barnet. Det trengs alle slags mennesker i den verden...

Anonymkode: 83eb1...200

Det høres krevende ut. Hva gjorde at dere valgte å få en til? Helt greit om du ikke vil svare altså.

Vi har alltid hatt lyst på to barn, men siden jeg er såpass gammel kan vi ikke vente veldig lenge før vi i så fall prøver igjen, men må ærlig innrømme at hvis han fortsetter å være like krevende så orker jeg ikke få flere barn. 

Anonymkode: e559b...643

[AnonymBruker]

Ja💔 Dessverre er starten så utrolig mye verre for noen enn for andre. Og ja, enkelte har svært liten forståelse for at de faktisk var jævlig heldige med sin baby og at andre kan ha det mye, mye tøffere.

Anonymkode: 21624...a52

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Det høres krevende ut. Hva gjorde at dere valgte å få en til? Helt greit om du ikke vil svare altså.

Vi har alltid hatt lyst på to barn, men siden jeg er såpass gammel kan vi ikke vente veldig lenge før vi i så fall prøver igjen, men må ærlig innrømme at hvis han fortsetter å være like krevende så orker jeg ikke få flere barn. 

Anonymkode: e559b...643

Samme situasjon som dere: fikk barn sent. Men vi har lite familie så tenkte det var gull å være to for barna når vi engang blir gamle litt for fort.... Dessuten har vi solid økonomi, så jeg trenger ikke jobbe mer enn 50 % stilling. Tenkte også at om nr 2 er like krevende så vet vi bedre hvordan takle det. Er ingen tvil om at vi gjorde vondt verre med førstemann fordi vi var så lite forberedt på hvor krevende barn kan være. Men vi hadde flaks.  Minstemann er kjempeenkel.  Men klart første året-halvannet med to barn var et mareritt. Jeg tenkte ofte at vi skulle holdt oss til bare ett barn. Eldstemann fikk tidenes søskensjalusi. Jeg ble rett og slett ustabil av søvnmangel og å håndtere søskensjalusien i tillegg til amming natta igjennom. Men nå er vi over det verste og de er to søsken som alltid kommer til å ha hverandre.  Endelig er det mer kos enn slit ❤️

Anonymkode: 83eb1...200

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Babyer er jo også personer, mennesker. Alle er ulike. Jeg har aldri hørt om noen med enkle babyer bortsett fra de som generelt later som alt i livet er perfekt - typ fasade mennesker. Babytiden er jo krevende. Hvis du føler på sorg og mye vonde følelser knyttet til din tid med baby, så er det sikkert godt å få en form for hjelp, noen å prate med, slik at du ikke ender opp bitter på eget barn eller aldri ser de fine øyeblikkene dere har hatt? Klart det er ufattelig irriterende med alle som sier ting er så dnkelt og greit når en selv står og prøver å komme seg gjennom en dag av ganga. 

Anonymkode: 48213...ad0

Takk for svar.

Mener ikke at de med det jeg kaller enkle babyer ikke møter på utfordringer altså. Skjønner at det er tungt selv med en baby som sover masse og sjelden gråter. 

Og ja, babyer er ulike mennesker, men starten handlet jo om kolikk og magesmerter så det var ikke personligheten, det var plager. Men nå som personlighetene hans vises mer ser jeg jo at han har store følelser og reaksjoner så jeg er rett og slett bekymret for at det ikke "går over" etter babytiden.

Jeg har definitivt mange vonde følelser knytte til det siste året. Tenker mye på en spontanabort jeg hadde for 3 år siden og lurer på om livet hadde vært enklere med det barnet 💔 Hadde sikkert hatt godt av å snakke med noen. Vet bare ikke når og hvordan jeg skal få det til, er jo i jobb og resten av døgnet går selvsagt med til babyen. Nevnte det for legen min for noen måneder siden, men hunnsa at det er lang ventetid når man får henvisning.

Anonymkode: e559b...643

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Babyer er jo også personer, mennesker. Alle er ulike. Jeg har aldri hørt om noen med enkle babyer bortsett fra de som generelt later som alt i livet er perfekt - typ fasade mennesker. Babytiden er jo krevende. Hvis du føler på sorg og mye vonde følelser knyttet til din tid med baby, så er det sikkert godt å få en form for hjelp, noen å prate med, slik at du ikke ender opp bitter på eget barn eller aldri ser de fine øyeblikkene dere har hatt? Klart det er ufattelig irriterende med alle som sier ting er så dnkelt og greit når en selv står og prøver å komme seg gjennom en dag av ganga. 

Anonymkode: 48213...ad0

Jeg er litt uenig med deg, jeg tenker det er noen som har betydelig roligere babyer og en mye enklere babytid enn det TS beskriver. Jeg er blant dem, babytiden var ikke krevende, særlig ikke med den eldste. Samtidig ble jeg godt kjent med ei i barselgruppen min, som hadde en baby født samme uke som min, og som virkelig ikke hadde det lett. Så for meg ble det så tydelig at dette oppleves ulikt. Og at det virkelig ikke handler om foreldrene. Jeg må også si at min venninnes "krevende" baby og min rolige, smilende som sov godt begge er herlige femåringer nå. Begge i den aktive enden av skalaen, men ikke mer krevende enn andre femåringer noen av dem. 

TS, jeg kan jo ikke sette meg inn i din situasjon. Men bare ut i fra denne venninnen min, og forskjellen på mine to babyer og barseltider, kan jeg godt skjønne at det kan oppleves totalt ulikt. Og vi har visst ganske lett for å tro at egne erfaringer er fasiten. Det er en del flaks og uflaks, det er på et vis urettferdig. Og jeg kan skjønne at det oppleves ekstra tungt når en del folk rundt ikke forstår hvor ulike opplevelser en kan ha, og bare går ut i fra egne erfaringer. 

Går det an å tenke på at det er urettferdig, du har lov å synes det er tungt. Men at dette var noe dere måtte igjennom for å få akkurat deres barn? Dere vil jo ha det barnet, ikke en av "sovebabyene". Jeg har hatt et ganske romantisert bilde av barseltiden, fordi jeg hadde det virkelig fint første gang. Andre baby ble født tidlig 2020, rett før nedstengningen, vi hadde alvorlig sykdom i familien i den perioden, og barseltiden ble helt annerledes, ikke et godt minne. Jeg kjente en del på det, et vemod over at jeg ikke fikk en sånn fin barseltid med det barnet. Men barna skal vi ha hos oss resten av livet vårt, barseltiden er bare en bitteliten bit av det ❤️ 

Anonymkode: 1649e...bee