Vil angre resten av livet på at jeg skilte meg.

[Fjelljenten]

Etter nesten 20 år sammen med på mange måter drømmemannen og to flotte barn endte jeg opp med å skille meg. Vi hadde et bra liv sammen, men nåe barna kom så ble det lite søvn i flere år og lite tid oss to. Vi hadde aldri barnevakt eller kunne reise bort vi to sammen. Så vi fungerte fint som familie og hadde alt man kunne drømme om som han sa, selv om intimiteten og sexen ble borte. 

Jeg vet ikke om jeg fikk en midtlivskrise eller hva som skjedde, men plutselig ble jeg åpen for en verden der ute og andre menn fanget oppmerksomheten min. Jeg ble overbevist om at vi ikke kunne være sammen mer og at alle ville få det bedre om vi skilte oss. Jeg hadde så dårlig samvittighet hver gang jeg avviste hans tilnærminger. 

Vi ble skilt og han gikk ned for telling i flere måneder. Han har sagt senere at han var usikker på om han noen gang skulle bli seg selv igjen. Etter noen måneder så møter jeg en mann som er rake motsetningen til min eksmann og ender opp i et hodestups forhold med han. Etterhvert ønsker barna mine (tenåringer) å møte han. Covid kommer og ballen ruller raskt ved at vi blir en kohort . Så vi er mye sammen også med hverandres barn.

På egen intuisjon finner jeg ut at eksmann holder på med en mamma i klassen. Han ønsket ikke at jeg skulle date noen han kjenner så dette kjennes veldig vanskelig og vondt. Dette pusher meg raskere inn i det nye forholdet og det  ender med at vi flytter samen. Etter kun få måneder så savner jeg eksmann så mye. Så det ender med at jeg tar en prat med han etterhvert og forteller om mine følelser til han. Han blir veldig utav seg- sier han har brukt 2 år på å «glemme» meg . Jeg gjør det slutt med samboer og han flytter ut. Eksmann og jeg møtes flere ganger hvor han står og dirrer i kroppen når vi skal si ha det, og til slutt ender det med at vi har sex. Jeg sier han ikke kan være sammen med henne og ha sex med meg. Ber han ordne opp. Han drar for å gjøre det slutt. Men hun ber om å møte han igjen på kvelden og han kommer så til meg for å si at det ikke er slutt allikevel. Jeg knekker sammen og lurer på hvordan jeg skal gå videre med dette. 

Etter flere måneder begynner vi på fvk for samtaler. På 4. samtale sier hun at det føles som vi ikke er ferdige med hverandre. Eksmann forteller at han tenker på om jeg dater andre, om jeg vil tilbake pga barna mm. Så da åpnes døren jeg har lukket i et halvt år på nytt. Men han sliter med å ta store valg (har alltid gjort det), ender med å ikke sove, ikke konsentrere seg . Vanskelig jul og på nyåret så ender det med sex igjen. Men han klarer ikke snakke med meg om det. 
 

Vi har ser veldig hyggelig sammen med barna og har nylig hatt konfirmasjonsfeiring som gikk strålende. Han liker å være sammen med oss, klemmer i fleng, flørter og samarbeider supert. Nylig sa jeg at jeg trengte ferie og da sa han: Vi skulle dratt til …… (bryllupsreisemålet vårt) mens ene junior stod der. 

Jeg skjønner at jeg tok valget og i ettertid skjønner jeg ikke hva som skjedde med meg den gangen. Barna påvirkes også av hele situasjonen. De er slitne av flytting hit og dit, hvem de skal være sammen med når. De har også skjønt at det har vært noe mellom oss. 

Jeg er så fortvilet og vet ikke ikke hvordan jeg kan forholde meg til det. Han er som hjem for meg, familie og den jeg vil snakke med når det er noe og den jeg vil våkne med på morgenen. 

Han vil fortsatt at vi skal på fvk og vi skal dit snart igjen etter 3 mnd. 

 

[AnonymBruker]

Du må bestemme deg ts. Og så snakke med han skikkelig. Dette vil jeg. Tenk på det i en uke. Og så kan vi ta en ny prat og finne ut av hva vi vil. En ny prat om 3 mnd kan være for sent om han og nye kjæresten fortsetter. Han må være ærlig med henne om at han har vært utro mot henne med deg og.. 

Anonymkode: 766f4...d9b

[Fjelljenten]

Tusen takk for at du svarer☺️

Jeg vet hva jeg vil. Jeg prøvde i 3 mnd ifjor våres når dette skjedde og han gjorde det slutt og så ikke. 

Jeg vet han har følelser for meg, men han har sagt at han er redd for å ende opp sånn som når vi skilte oss og han var nede skikkelig i 3 mnd. Han er jo glad i hun han er sammen med. Men han sliter med å ta valg og såre . Mek veldig ugreit mot henne også. Han er ikke den utro typen og setter partner/familie/barn først i alt. Han savner mer tid med barna også som meg. Men han er veldig redd dessverre. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår at han er redd. Redd for å bli såret igjen. 

Anonymkode: 1cfcc...cf6

[Fremmed fugl]

Hvis du ser bort fra deg selv, hva tror du hadde vært best for han. Da inkludert noe han hadde følt seg trygg med?

[Fjelljenten]

Jeg også…

Jeg har sagt at jeg vil bli gammel med han. Jeg har sagt unnskyld mange ganger, at jeg vil angre resten av livet på dette. 

Hvordan kan jeg få han til å tro på det? 

[Gjest Made4u]

Håper han tar til fornuft, altså blir ferdig med deg for godt og satser på hun nye, du valgte å avslutte og finne en annen og det er under enhver manns verdighet og hente deg tilbake (så dypt bør han aldri synke).

[Fjelljenten]

Fremmed fugl skrev (Akkurat nå):

Hvis du ser bort fra deg selv, hva tror du hadde vært best for han. Da inkludert noe han hadde følt seg trygg med?

Jeg tror han har der fint med hun han er sammen med nå. Det er enkelt uten at de blander barna noe særlig inn i forholdet .

Men jeg vet han sliter med savn etter familien og tid med barna .Han har sagt til meg at han hadde alt han ønsket seg med meg og barna våre . Jeg vet at han er veldig tiltrukket av meg da han har sagt det. 

Så det er redselen som gjør at han ikke klarer å gjøre noe. Det var sånn før vi skulle få barn også, men når han klarte å ta et valg så ble han såååå glad og fornøyd. 

[Fjelljenten]

Made4u skrev (2 minutter siden):

Håper han tar til fornuft, altså blir ferdig med deg for godt og satser på hun nye, du valgte å avslutte og finne en annen og det er under enhver manns verdighet og hente deg tilbake (så dypt bør han aldri synke).

Det var jo ikke hyggelig skrevet av deg. Vi har to barn sammen og tilbringer mye tid sammen så ferdig med hverandre blir man ikke med felles barn. 

Ha en fin dag videre😊

[Gjest Made4u]

Fjelljenten skrev (Akkurat nå):

Det var jo ikke hyggelig skrevet av deg. Vi har to barn sammen og tilbringer mye tid sammen så ferdig med hverandre blir man ikke med felles barn. 

Ha en fin dag videre😊

Barna deres bør jo både han og du stille opp for, og det kan dere jo gjøre på en god måte uten at dere nødvendigvis bor sammen.

Du valgte å gjøre det slutt og innlede noe med en annen, han bør så avgjort la deg få hva du valgte, altså et liv uten han. For min del hadde ikke det vært noe vanskelig, velger noen å forlate meg så er de fri til det men å komme krypende tilbake har ingen hensikt, det som er over det er over og bør være et avsluttet kapittel ingen henter frem igjen.

Tenker at det var en grunn til at dere var ferdig, klart slik er vanskelig for begge parter, men å finne sammen igjen har liten hensikt da det nok vil fungere en stund og så er dere tilbake i den samme tralten som fikk dere til å gå hvert til deres. Altså har dere begge to mer igjen for å innlede noe nytt og ikke finne sammen igjen, dere har altså fått erfare hvem dere er i lengden og det ledet mot bruddet du gikk for...

Så jeg håoer han gir deg det bruddet og ikke snur, det vil være en tabbe for han...

[lillevill]

Made4u skrev (2 minutter siden):

Barna deres bør jo både han og du stille opp for, og det kan dere jo gjøre på en god måte uten at dere nødvendigvis bor sammen.

Du valgte å gjøre det slutt og innlede noe med en annen, han bør så avgjort la deg få hva du valgte, altså et liv uten han. For min del hadde ikke det vært noe vanskelig, velger noen å forlate meg så er de fri til det men å komme krypende tilbake har ingen hensikt, det som er over det er over og bør være et avsluttet kapittel ingen henter frem igjen.

Tenker at det var en grunn til at dere var ferdig, klart slik er vanskelig for begge parter, men å finne sammen igjen har liten hensikt da det nok vil fungere en stund og så er dere tilbake i den samme tralten som fikk dere til å gå hvert til deres. Altså har dere begge to mer igjen for å innlede noe nytt og ikke finne sammen igjen, dere har altså fått erfare hvem dere er i lengden og det ledet mot bruddet du gikk for...

Så jeg håoer han gir deg det bruddet og ikke snur, det vil være en tabbe for han...

Hei du. Stopp litt her! Hvorfor er du så imot at en familie skal lappes sammen igjen? Og hva i alle dager mener du men å si at "klart dere skal stille opp for barna deres" vet ikke enhver idiot at ja det skal man? Hvorfor legger du fokus på det når det åpenbart er noe de ikke har problemer med? Virker som du bare vil stikke kniven der det er mest vondt og si at de ikke er gode foreldre. Hvem såret deg??? 

 

[Fjelljenten]

lillevill skrev (1 minutt siden):

Hei du. Stopp litt her! Hvorfor er du så imot at en familie skal lappes sammen igjen? Og hva i alle dager mener du men å si at "klart dere skal stille opp for barna deres" vet ikke enhver idiot at ja det skal man? Hvorfor legger du fokus på det når det åpenbart er noe de ikke har problemer med? Virker som du bare vil stikke kniven der det er mest vondt og si at de ikke er gode foreldre. Hvem såret deg??? 

 

Jeg ventet jo egentlig noe sånt her, så jeg var veldig i tvil om jeg i det hele tatt skulle skrive her . Setter stor pris på alle konstruktive råd og det er jo ikke bare jeg dette gjelder. Min eksmann sliter jo med dette han også. Det er han som gjerne vil snakke sammen på fvk også .

Man kan vel gjøre feil her i livet. Jeg er ikke perfekt. Det er også mange som blir sammen igjen som får et styrket forhold .Men ikke alle nei. 

[lillevill]

Fjelljenten skrev (2 minutter siden):

Jeg ventet jo egentlig noe sånt her, så jeg var veldig i tvil om jeg i det hele tatt skulle skrive her . Setter stor pris på alle konstruktive råd og det er jo ikke bare jeg dette gjelder. Min eksmann sliter jo med dette han også. Det er han som gjerne vil snakke sammen på fvk også .

Man kan vel gjøre feil her i livet. Jeg er ikke perfekt. Det er også mange som blir sammen igjen som får et styrket forhold .Men ikke alle nei. 

Ja det er sant, alle kan gjøre feil. Mange sliter i forhold, dere var ikke alene om det. Hadde jeg vært deg hadde jeg prøvd å få han med på noe mer enn bare familiekontoret men Kansje proff fam. Terapi. 

[AnonymBruker]

Jeg synes dere er tøffe som åpner opp for å få familien samlet igjen. Dere er jo tydeligvis veldig glad i hverandre! Alle kan gjøre feil og her er det jo tydelig at du ser selv at du rotet det til. Jeg forstår ham veldig godt, er nok redd for å bli såret igjen så ville gitt ham all tid i verden til å kjenne seg trygg. Han må nesten bli den som styrer denne prosessen i sitt tempo. Jeg er alltid tilhenger av å reparere (snakker selvfølgelig ikke om skadelige/toxic forhold) så jeg heier på dere! 

Anonymkode: a0817...df6

[AnonymBruker]

Du må jo nå faktisk vise ham at du vil dette. Ikke date andre og være konsekvent på at du ønsker ham tilbake. Være tålmodig. Spørre ham hva som skal til.

Klart det er bedre å være familie, også med store /voksne barn. At den man lever sammen med også er like investert i felles barn (og etterhvert barnebarn) er veldig betydningsfullt og noe mange ikke tenker på. 

Anonymkode: 453fd...9ed

[Fjelljenten]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes dere er tøffe som åpner opp for å få familien samlet igjen. Dere er jo tydeligvis veldig glad i hverandre! Alle kan gjøre feil og her er det jo tydelig at du ser selv at du rotet det til. Jeg forstår ham veldig godt, er nok redd for å bli såret igjen så ville gitt ham all tid i verden til å kjenne seg trygg. Han må nesten bli den som styrer denne prosessen i sitt tempo. Jeg er alltid tilhenger av å reparere (snakker selvfølgelig ikke om skadelige/toxic forhold) så jeg heier på dere! 

Anonymkode: a0817...df6

Takk for gode ord og råd❤️

Jeg vet jeg har rotet det til og har lagt meg flat for det. Vi er veldig glad i hverandre og fvk har også nevnt dette flere ganger. 

Jeg jobber hardt med å være min beste som jo jeg ønsker for ham, samtidig som det er vondt at han er sammen med en annen. Men det har jo også han måttet tåle🥹

Men tøft å la hjertet stå åpent for han med muligheten for å enda opp alene uten han. 

 

[AnonymBruker]

Synes egentlig mest synd på den andre damen hans, som ikke vet hva dere holder på med bak ryggen hennes.

Det er ganske åpenbart at dere bare burde bli sammen og at dere må gå i terapi for at det skal funke, men at det er best for dere.

Og jo, han er tydeligvis den utro typen!

Anonymkode: f2a92...4af

[AnonymBruker]

Fjelljenten skrev (1 time siden):

Etter nesten 20 år sammen med på mange måter drømmemannen og to flotte barn endte jeg opp med å skille meg. Vi hadde et bra liv sammen, men nåe barna kom så ble det lite søvn i flere år og lite tid oss to. Vi hadde aldri barnevakt eller kunne reise bort vi to sammen. Så vi fungerte fint som familie og hadde alt man kunne drømme om som han sa, selv om intimiteten og sexen ble borte. 

Jeg vet ikke om jeg fikk en midtlivskrise eller hva som skjedde, men plutselig ble jeg åpen for en verden der ute og andre menn fanget oppmerksomheten min. Jeg ble overbevist om at vi ikke kunne være sammen mer og at alle ville få det bedre om vi skilte oss. Jeg hadde så dårlig samvittighet hver gang jeg avviste hans tilnærminger. 

Vi ble skilt og han gikk ned for telling i flere måneder. Han har sagt senere at han var usikker på om han noen gang skulle bli seg selv igjen. Etter noen måneder så møter jeg en mann som er rake motsetningen til min eksmann og ender opp i et hodestups forhold med han. Etterhvert ønsker barna mine (tenåringer) å møte han. Covid kommer og ballen ruller raskt ved at vi blir en kohort . Så vi er mye sammen også med hverandres barn.

På egen intuisjon finner jeg ut at eksmann holder på med en mamma i klassen. Han ønsket ikke at jeg skulle date noen han kjenner så dette kjennes veldig vanskelig og vondt. Dette pusher meg raskere inn i det nye forholdet og det  ender med at vi flytter samen. Etter kun få måneder så savner jeg eksmann så mye. Så det ender med at jeg tar en prat med han etterhvert og forteller om mine følelser til han. Han blir veldig utav seg- sier han har brukt 2 år på å «glemme» meg . Jeg gjør det slutt med samboer og han flytter ut. Eksmann og jeg møtes flere ganger hvor han står og dirrer i kroppen når vi skal si ha det, og til slutt ender det med at vi har sex. Jeg sier han ikke kan være sammen med henne og ha sex med meg. Ber han ordne opp. Han drar for å gjøre det slutt. Men hun ber om å møte han igjen på kvelden og han kommer så til meg for å si at det ikke er slutt allikevel. Jeg knekker sammen og lurer på hvordan jeg skal gå videre med dette. 

Etter flere måneder begynner vi på fvk for samtaler. På 4. samtale sier hun at det føles som vi ikke er ferdige med hverandre. Eksmann forteller at han tenker på om jeg dater andre, om jeg vil tilbake pga barna mm. Så da åpnes døren jeg har lukket i et halvt år på nytt. Men han sliter med å ta store valg (har alltid gjort det), ender med å ikke sove, ikke konsentrere seg . Vanskelig jul og på nyåret så ender det med sex igjen. Men han klarer ikke snakke med meg om det. 
 

Vi har ser veldig hyggelig sammen med barna og har nylig hatt konfirmasjonsfeiring som gikk strålende. Han liker å være sammen med oss, klemmer i fleng, flørter og samarbeider supert. Nylig sa jeg at jeg trengte ferie og da sa han: Vi skulle dratt til …… (bryllupsreisemålet vårt) mens ene junior stod der. 

Jeg skjønner at jeg tok valget og i ettertid skjønner jeg ikke hva som skjedde med meg den gangen. Barna påvirkes også av hele situasjonen. De er slitne av flytting hit og dit, hvem de skal være sammen med når. De har også skjønt at det har vært noe mellom oss. 

Jeg er så fortvilet og vet ikke ikke hvordan jeg kan forholde meg til det. Han er som hjem for meg, familie og den jeg vil snakke med når det er noe og den jeg vil våkne med på morgenen. 

Han vil fortsatt at vi skal på fvk og vi skal dit snart igjen etter 3 mnd. 

 

Dere ødelegger noe bra fordi det er lite sex? Er ikke det primitivt? 

Anonymkode: 1760b...7f5

[Fjelljenten]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Synes egentlig mest synd på den andre damen hans, som ikke vet hva dere holder på med bak ryggen hennes.

Det er ganske åpenbart at dere bare burde bli sammen og at dere må gå i terapi for at det skal funke, men at det er best for dere.

Og jo, han er tydeligvis den utro typen!

Anonymkode: f2a92...4af

Jeg er ikke uenig med deg i at dette ikke er greit mot henne. Noe jeg også sa til han første gangen. Jeg sa han måtte ordne opp med henne uavhengig av oss da det ikke er greit. 

Jeg vet det er rotete, men jeg prøver å ordne det så godt jeg kan. 

[Fjelljenten]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dere ødelegger noe bra fordi det er lite sex? Er ikke det primitivt? 

Anonymkode: 1760b...7f5

Det er vel litt enkelt forklart🤦🏼‍♀️
Jeg prøvde å gjøre det kort. Men småbarnsperiode, lite søvn over mange år og at jeg sov med barna for å få søvn gjorde oss fremmede for hverandre. Jeg var så sliten lenge og hver gang han ønsket  å være nær meg så trakk jeg meg unna . Jeg følte meg visket ut som menneske og hadde ingen egen space. Det førte til dårlig samvittighet overfor han og da baller det på seg. Men barna har blitt eldre, vi har fått puste og jeg har kommet meg igjen og fått overskudd til annet hjem og barn. 

 

Endret 14. mai 2023 av Fjelljenten
Lagret for tidlig