Hvorfor er det så mange mislykkede forhold her?

[Gjest Inverto]

Før jeg starter så vil jeg si at jeg overhodet ikke dømmer dere,
og jeg sier heller ikke at dere er dårlige partnere eller at du er til å klandres for deres separasjoner.
Med det oppklart, la oss begynne....

Hvis du har sett mine nylige tråder så vet du at jeg er helt ny i dating/romanse gamet,
og jeg har nå følt lengsel etter å erfare kjærlighet og det å dele livet med noen.
Men jeg må si at jeg blir litt urolig over de daglige trådene her om utroskap, mislykkede forhold og
partnere som er mildt sagt, veldig questionable.
Jeg kan derfor ikke noe for å ha formet en konkluderende teori: dagens unge (30 og nedover)
ser ikke ut til å være i stand til å gjøre kompromisser, og samarbeide med sin partner i harde tider, slik de gjorde i "gamledager".
Jeg får følelsen av at i dag, så er det slik at hvis en havner i en krangel med dama (jeg er mann),
eller oppdager et uattraktiv personlighetstrekk, så kan en bare slå opp og se etter en "bedre" kandidat på Tinder
(som også vil ha en feil med seg, og historien gjentar seg).
Dette gjelder selvsagt ikke utroskap, noe som jeg personlig ser på som utilgivelig.

Det kan selvsagt hende at min teori er overdrevent pessimistisk.
Men faktum er faktum: Kvinneguiden florerer av daglige tråder om breakups, utroskap og tragikomiske partnere av begge kjønn.
Jeg blir målløs, og jeg hører meg selv ofte si "shit, jeg haper jeg aldri blir som h*n!".
Jeg har altids tatt vennskap ekstremt seriøst, og jeg liker å gi folk glede og kjærlighet (platonisk).
Da trenger jeg ikke si at jeg hadde vært enda mer lojal mot min romantiske partner eller kone (når den tid kommer).
Som de sier på engelsk: trust goes both ways. I et forhold skal begge gjøre likestilt innsats, og støtte.

Så jeg spør, hva er deres teori om hvorfor det er så mange fails i dag? Eller har det egentlig altids vært slik?
Til slutt spør jeg: hvilke råd har du til meg, hvis jeg faktisk får meg en partner?
Jeg er ganske selvsikker på hva jeg er, men ekstra råd og "eldre visdom" skader aldri (jeg er 29)

Det var alt jeg hadde å si  
 

[Alice123]

Jeg antar det fremstår som at det er overvekt av brutte forhold, fordi de i sunne og stabile forhold ikke lager tråder om det.

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er det. Det kommer kanskje to nye poster hver dag på "samliv og kjærlighets forumet " om dårlige forhold og med tanke på at det er millioner av nordmenn i forhold er jo ikke det så mye. Dette er Norges største forum. Hit kommer folk med problemer for råd og alle med vellykkede forhold går ikke inn her å oppretter tråder om hjelp. Så enkelt er det 

Anonymkode: 30480...c87

[AnonymBruker]

Fordi altfor mange tror at gresset er grønnere på den andre siden og er utro!

Anonymkode: bb788...c45

[Andro]

Du har ikke tenkt på at de som er lykkelige i forholdene sine ikke skriver om det på Kvinneguiden?
Det er ikke de som søker råd fra andre om å komme seg videre i livet, rydde opp i forhold eller bearbeide traumer.

[Fremmed fugl]

Noen råd.

Bli betatt av de snille og empatiske

Gå "all in"

Fokuser på hva du kan gi

Vær naiv optimist

Fremsnakk partner til deg selv og andre

Vær obs på at ting som partner gjør som kan være irriterende... ikke la deg begynne å tro at din partner er irriterende 

Lykke til

[AnonymBruker]

Når jeg traff han jeg er gift med nå sluttet jeg helt å lese samlivstråder. Jeg kunne skrevet en tråd om mitt lykkelige men for mange kanskje litt kjedelige ekteskap men hvor interessant hadde det egentlig vert?

Anonymkode: 5ed11...fc3

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at forholdene det fortelles om på KG reflekterer virkeligheten rimelig bra. Det finnes ytterst få problemfrie forhold, og de fleste går jo i oppløsning etterhvert. Det er realitetene.

Anonymkode: f61d6...7f8

[AnonymBruker]

Vet ikke, men kanskje de som e i gode forhold lager ikke tråder om det? Selv er jeg lykkelig gift på 20.året. Selvsagt har vi gnisninger, men ikke noe jeg lager tråd om på KG for😆 Går jo over, så gidder ikke dra andre inn i det😏

Anonymkode: 0dfd3...4d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vet ikke, men kanskje de som e i gode forhold lager ikke tråder om det? Selv er jeg lykkelig gift på 20.året. Selvsagt har vi gnisninger, men ikke noe jeg lager tråd om på KG for😆 Går jo over, så gidder ikke dra andre inn i det😏

Anonymkode: 0dfd3...4d9

Pluss at jeg ikke tror det er spesielt interessant for andre å lese om vårt A4-forhold heller😅 

Anonymkode: 0dfd3...4d9

[AnonymBruker]

Det er ikke tverrsnittet av samfunnet som skriver på KG altså. Det er en konsentrasjon av raringer og galinger.

Ooops da er vel jeg og en raring!

Anonymkode: d586f...710

[AnonymBruker]

Fordi folk ikke skriver inn og ønsker råd dersom de ikke har et problem! 

Anonymkode: 45603...877

[AnonymBruker]

Har inntrykket av at mange som skriver på KG grunnet problemer i samlivet, har problemer fordi de har et absurd forhold til sex/seksualitet.

De legger så mye vekt og dypere mening i sex, at det vil bli 100% umulig å fungere i en fast relasjon over tid. De må ha sex x antall ganger i uken. Uke etter uke, mnd etter mnd, år etter år for å være tilfreds i forholdet. Sexen må inneholde x eller y. Osv osv.

Så har du de som vektlegger sex så mye at det er dømt til å mislykkes over tid. De bruker sex som verktøyet som skal gi dem bekreftelse og følelsen av å være elsket. Den minste avvisning fra partner om sex gjør at de mentalt går i kjelleren. De er så utrolig såre på avvisning, trenger sex for bekreftelse og legger all sin selvfølelse i det å ikke bli avvist. Dette er jo over tid selvfølgelig dømt til å misslykkes.

De som har et ukomplisert forhold til sex, ser du aldri skriver «trøbbel i samlivet» tråder her. Folk som har sex fordi det er gøy og godt, men ikke legger dypere mening en det, har langt bedre forutsetninger for å trives i langvarige forhold dersom de matcher med partner.

Anonymkode: 2ce52...da5

[AnonymBruker]

Hvorfor skrive en tråd om at ting fungerer?? 

Det er også mange grunner til at forhold ikke fungerer bra i lengden, nevner bare noe.

At man jobber mye kan i perioder være bra, man kan tjene mer, men når det kun er den ene som gjør det eller man får barn så fungerer mange lange dager dårlig.  Før vi fikk barn jobbet min mann og jeg på samme sted og vi jobbet masse, så fikk vi barn, jeg ville ikke jobbe like mye og han slet med å redusere. Vi er fortsatt sammen etter 25 år, men at han aldri aldri legger fra seg PCen hjemme kan fortsatt irritere meg grønn, men jeg har bare måttet godta det. Jeg kunne kjørt ultimatum på det og da hadde jeg vært alene. 

Barn. Hva slags standard og hvordan man håndterer mindre søvn og stress osv er nøkkelen for hvordan man håndterer dette. 3. skiftet. Hvem rydder, vasker, kjører, står opp på nettene, grnerelt er der for barna. Her viser en god del menn at de ikke er godt nok mentalt forberedt på livsomveltende forandringer. Jeg trodde min mann var flink med barn, kan koste seg masse med alle barn i familien, trodde også han var opptatt av å ha det ryddig. Merket at jobben forble viktigst, rydder bare egne ting eller ting han bryr seg om, sur for at det er rotete. Igjen, jeg kunne kjørt ultimatum på at han aldri vasker bad, ungenes klær, leker, rører aldri noe som er mitt, men han tar ansvar for enkelte ting jeg hater. Andre hadde nektet arbeidsfordelingen.

Helse. Ikke alle forblir like spreke og det er lett å gli fra hverandre om en ikke orker noe

Uvaner/personlighet. . Vi har alle uvaner og vi har ulik terskel for hva vi tolererer. Noen har lav og andre har høy.  a-menneske vs b-menneske, ekstrovert vs introvert, Personlighet/sjalusi, alt sånt kan bli tydeligere etterhvert.

Romantikk vs sex. Hvor mye oppmerksomhet trenger man, hvor mye føler man seg sett av partneren og hvor viktig er sex. Hvorfor par i perioder har ulike behov og blir de respektert ? 
Livet utenfor forholdet/hobbyer/venner. Noen får for lite av dette, noen får for mye og prioriteringene kan komme i skvis.

Økonomi. Dårlig økonomi tærer på forhold og ujevnheter og ulike prioriteringer, ofte kommer kvinner dårligere ut, spesielt om de har barn.  For en del er økonomien viktigere enn å bli alene og «lykkelig og fri» 

Bare en brøkdel av tingene over kan for noen være nok til å ville gå fra et forhold. Mange er også veldig naive når de blir sammen uten å gjøre en skikkelig langsiktig vurdering. Men hvor lett er det å gjøre det når man er tidlig i 20-årene. Har man allerede fått barn og vil ha nytt forhold er det fordi det er slitsomt å være alene. Hva som er viktig for meg er ikke viktig for andre. Så alle som svarer i tråder som dette har jo egen bias og mange har veldig liten forståelse for at andre ikke ville gjort nøyaktig som de. Vi kan være enige om at fysisk eller psykisk mishandling er grunn til å gå fra hverandre…  Flere burde likevel tenke etter hvilke dypere grunner som finnes bak valgene våre. Ja, man kunne kanskje få enkelte ting bedre, men man kan også få andre nye problemer. 

 

 

Anonymkode: 2e716...a0a

[AnonymBruker]

Fordi det er her mislykkede forhold ender opp.

Anonymkode: 5e865...46b

[AnonymBruker]

Inverto skrev (På 14.5.2023 den 2.05):

Før jeg starter så vil jeg si at jeg overhodet ikke dømmer dere,
og jeg sier heller ikke at dere er dårlige partnere eller at du er til å klandres for deres separasjoner.
Med det oppklart, la oss begynne....

Hvis du har sett mine nylige tråder så vet du at jeg er helt ny i dating/romanse gamet,
og jeg har nå følt lengsel etter å erfare kjærlighet og det å dele livet med noen.
Men jeg må si at jeg blir litt urolig over de daglige trådene her om utroskap, mislykkede forhold og
partnere som er mildt sagt, veldig questionable.
Jeg kan derfor ikke noe for å ha formet en konkluderende teori: dagens unge (30 og nedover)
ser ikke ut til å være i stand til å gjøre kompromisser, og samarbeide med sin partner i harde tider, slik de gjorde i "gamledager".
Jeg får følelsen av at i dag, så er det slik at hvis en havner i en krangel med dama (jeg er mann),
eller oppdager et uattraktiv personlighetstrekk, så kan en bare slå opp og se etter en "bedre" kandidat på Tinder
(som også vil ha en feil med seg, og historien gjentar seg).
Dette gjelder selvsagt ikke utroskap, noe som jeg personlig ser på som utilgivelig.

Det kan selvsagt hende at min teori er overdrevent pessimistisk.
Men faktum er faktum: Kvinneguiden florerer av daglige tråder om breakups, utroskap og tragikomiske partnere av begge kjønn.
Jeg blir målløs, og jeg hører meg selv ofte si "shit, jeg haper jeg aldri blir som h*n!".
Jeg har altids tatt vennskap ekstremt seriøst, og jeg liker å gi folk glede og kjærlighet (platonisk).
Da trenger jeg ikke si at jeg hadde vært enda mer lojal mot min romantiske partner eller kone (når den tid kommer).
Som de sier på engelsk: trust goes both ways. I et forhold skal begge gjøre likestilt innsats, og støtte.

Så jeg spør, hva er deres teori om hvorfor det er så mange fails i dag? Eller har det egentlig altids vært slik?
Til slutt spør jeg: hvilke råd har du til meg, hvis jeg faktisk får meg en partner?
Jeg er ganske selvsikker på hva jeg er, men ekstra råd og "eldre visdom" skader aldri (jeg er 29)

Det var alt jeg hadde å si  
 

Vet ikke statistikk om mislykkede/ vellykkede parforhold, men hvem synes det er interessant å høre om mitt vellykkede, mangeårige ekteskap? Hvorfor skal jeg skrive om venninnene sine som lykkes i kjærlighet og parforhold? Jeg har ingenting å spørre om rundt disse temaene, og ingen interessante tråder å starte. Mine tips til å lykkes i parforhold: Kjenn deg selv og dine behov, tenk på hva du kan gi til en annen, vær ærlig, snakk sammen og forklar forståelig, lytt ordentlig, ta ansvar for egen lykke, finn en kjæreste som kan ta ansvar for seg selv, vær litt rund (ingen er perfekte, heller ikke du). Lykke til!

Anonymkode: e010e...1b7

[Antiviruset]

Alice123 skrev (På 14.5.2023 den 2.10):

Jeg antar det fremstår som at det er overvekt av brutte forhold, fordi de i sunne og stabile forhold ikke lager tråder om det.

Eller at de faktisk ikke er her inne på forumet om de er i sunne forhold eller ikke., Det vi får høre om her er de som gidder å dele det med andre. Det er nok ekstremt mange som lever i " vellykkede" forhold som faktisk ikke er det, men aldri forteller det til noen som helst. De som er her på Kvinneguiden deler sine egne erfaringer, når de ikke har andre å dele det med. Mange forblir nok tause og man hører aldri om det om det er vellykket eller ikke. Verre er det jo ikke.

[Gjest Fiona2]

Det er blitt mye mer egoisme i samfunnet. Det er mer fokus på meg og mitt, vi er blitt veldig individualistiske. Det at man skal kjempe for sine rettigheter (som i utgangspunktet er bra) har blitt dratt alt for langt til at man ikke lenger ønsker å inngå kompromiss, fordi "Hva med meg!? Skal ikke ting få gå min vei!?" 

For at et forhold skal lykkes er man nødt til å inngå kompromiss og være klar over at man ikke alltid kommer til å være enige og det at den perfekte partneren ikke finnes. Jeg tror mange i dag stiller for høye krav til partner fordi de mener de fortjener det, og tenker ikke like mye over hva en selv kan gjøre for partneren sin. 

Men ja som flere sier er det viktig å huske på at det man leser her ikke er representativt for hele befolkningen og at man her også ofte får de negative sidene. Så alt håp er ikke ute, det er nok mange solskinnshistorier som man bare ikke hører. 

Men vi kan alle starte med oss selv: Er jeg villig til å inngå kompromiss? Vil jeg det beste for partneren min? Er mitt ve og vel viktigere for meg enn det partneren min er for meg? Man blir aldri den perfekte partneren, men man kan alltid jobbe mot det!

[Fant80]

2 minutter siden, Fiona2 said:

Det er blitt mye mer egoisme i samfunnet. Det er mer fokus på meg og mitt, vi er blitt veldig individualistiske. Det at man skal kjempe for sine rettigheter (som i utgangspunktet er bra) har blitt dratt alt for langt til at man ikke lenger ønsker å inngå kompromiss, fordi "Hva med meg!? Skal ikke ting få gå min vei!?" 

For at et forhold skal lykkes er man nødt til å inngå kompromiss og være klar over at man ikke alltid kommer til å være enige og det at den perfekte partneren ikke finnes. Jeg tror mange i dag stiller for høye krav til partner fordi de mener de fortjener det, og tenker ikke like mye over hva en selv kan gjøre for partneren sin. 

Men ja som flere sier er det viktig å huske på at det man leser her ikke er representativt for hele befolkningen og at man her også ofte får de negative sidene. Så alt håp er ikke ute, det er nok mange solskinnshistorier som man bare ikke hører. 

Men vi kan alle starte med oss selv: Er jeg villig til å inngå kompromiss? Vil jeg det beste for partneren min? Er mitt ve og vel viktigere for meg enn det partneren min er for meg? Man blir aldri den perfekte partneren, men man kan alltid jobbe mot det!

Fasit svaret. 100% dette.👏

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.5.2023 den 12.39):

Folk som har sex fordi det er gøy og godt, men ikke legger dypere mening en det, har langt bedre forutsetninger for å trives i langvarige forhold dersom de matcher med partner.

Anonymkode: 2ce52...da5

Nei. Det stemmer ikke. Det er bare noe du finner på. 

Anonymkode: 5f92b...5b9