Har jeg fått ptsd etter å ha sett faren min dø...?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om dette er en "normal" sorgreaksjon, eller noe mer alvorlig:

Min pappa døde for 1 uke siden, og jeg var hos ham det siste døgnet, til han trakk sin siste pust. Han hadde 5 dager før blitt satt på palliativ pleie (hadde kreft med spredning), og vi trodde han kom til å sovne stille inn - men sånn gikk det ikke...

Det blir for personlig å skrive detaljert om hvordan han døde, men kan si så mye som at han hadde lungebetennelse... Ingen visste dette før den dagen han døde, og det ble en voldsom kamp for ham....

Etter han døde har jeg nesten ikke sovet eller spist, og jeg føler meg helt utenfor meg selv (om det gir mening). Inntrykk fra pappas død, som lyder og bilder, går på repeat i hodet. Jeg skvetter av den minste uventede lyd eller bevegelse rundt meg, og både lys og lyder føles forsterket. Når jeg klarer å sove litt har jeg stort sett mareritt, og våkner opp våt av svette. Jeg har også vært ekstremt utålmodig med ungene mine, og blir sint på de for den minste ting, for så å få dårlig samvittighet og briste ut i gråt...

Jeg fikk resept på sobril av fastlegen,men de har ikke hjulpet i det hele tatt....

Jeg har ikke opplevd å miste et så nært familiemedlem før, så aner derfor ikke om jeg bare sørger, eller rett og slett har fått ptsd pga traumet av å se pappa dø på en så grusom måte...

Anonymkode: c01e9...82f

[AnonymBruker]

Det er dessverre noe av det som prates minst om at døden ikke alltid foregår ved at man sovnet stille inn, mange har det som oppfattes som en dødskamp og har rallende pust. Tror folk hadde vært  mer forbredt om de visste at mennesker kan dø på den måten. Tenker dette vil bedre seg for deg med tiden og etterhvert mer søvn.

Anonymkode: 8d239...d7c

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke vi kan si at du har PTSD nå fordi det har gått alt for kort tid. Ofte vil slike inntrykk bli svakere med tiden og gå over av seg selv, sannsynligvis vil det gå over for deg også.

Hvis det ikke skulle gå over med tiden, vedvarer eller blir sterkere så må du snakke med legen din. Det finnes behandling du kan få for lyder og bilder i hodet.

Har selv noen nære som ble plaget av lyder og bilder i hodet etter at vi mistet noen på en lite trivelig måte. De fikk hjelp på DPS av en metode som heter EMDR. Du kan ha det i bakhodet, men sannsynligvis vil du ikke ha behov for det.

Anonymkode: 82050...bdb

[Fru Uperfekt]

Du får høre med psykolog.

Ingen sovner stille inn, det er ralling, dødskramper m m

[AnonymBruker]

Det er en ganske normal reaksjon på dødsfall og sjokk. 

Det er ikke ptsd. 

 

Anonymkode: 5c4b5...12d

[Kaffekanne]

Å herregud, det må ha vært grusomt for deg. Stor klem til deg. Det kommer nok til å bli en vanskelig tid for deg nå, men jeg tror det vil bli litt lettere etterhvert. Sorgen er altfor fersk og rå nå til å kunne se over overflaten. ❤️❤️

[Purple_Pixiedust]

Tenker du er i en akuttfase nå og at det er for tidlig å si om du vil få psykiske problemer av dette. 

Det jeg vil anbefale deg er å snakke om det. I en slik fase så er det å snakke snakke snakke, kanskje også skrive, som vil kunne hindre at dette setter seg til å bli en "unormal" psykisk reaksjon som følge av dødsfallet. Når jeg feks har blitt utsatt for traumer så har jeg passet på å få snakket om det med alle jeg vil/kan, da hovedsakelig helsevesenet da, men også et par nære venner. Jeg hadde PTSD av alt før, men masse bearbeiding samt tid har i hvertfall tatt vekk det meste. Samt kamera på ytterdøren og alarm da. 

Uten å sammenligne så døde for øvrig min hund på en traumatisk måte og jeg hadde flashbacks lenge og får opp bilder i hodet mitt hvert år rundt 7 oktober. Det er 13 år siden. Det var helt klart verst i starten, men jeg snakket med samboeren min om det. Og selv om det sitter i ennå, feks kan jeg høre mine egne hyl, så er det ikke type PTSD. Bare normale følelser knyttet til en traumatisk opplevese. Selvsagt verre å miste sin far, men jeg tenkte på selve reaksjonen i etterkant. Det minner om min egen.  

Jeg ville ikke begynt å tenke på en alvorlig lidelse slik som PTSD nå etter en uke. Jeg ville tenkt at du er i en akuttfase mtp å prosessere det. PTSD settes vel ikke før det har gått minst et halvt år etter en hendelse husker jeg riktig. Og det er fordi at det er helt normalt med sterke reaksjoner av ulik art etter en har opplevd noe traumatisk. 

Et tips kan være å kontakte avdelingen han døde på og be om et møte for å snakke om døden hans. Du kan også kontakte prest og gå i samtale der. Prester er gode samtalepartnere og de prikker ikke på deg Gud og Jesus. 

Kondolerer med din pappa. ❤

Endret 13. mai 2023 av Purple_Pixiedust

[Grüner]

Det er ikke ptsd. Du er jo fortsatt i den akutte sorgfasen når faren din nettopp har dødd!

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (6 minutter siden):

Du får høre med psykolog.

Ingen sovner stille inn, det er ralling, dødskramper m m

Mange dør da i søvne og sovner stille inn. 

Til ts så tenker man vel ikke ptsd etter så kort tid. Det er viktig å få snakket med noen, helst noen andre enn din nærmeste famile som du kan åpne deg helt for. Om det er profesjonell eller bare en samtalepartner spiller ikke så stor rolle nå.

Anonymkode: 6cdde...d0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg vet ikke om dette er en "normal" sorgreaksjon, eller noe mer alvorlig:

Min pappa døde for 1 uke siden, og jeg var hos ham det siste døgnet, til han trakk sin siste pust. Han hadde 5 dager før blitt satt på palliativ pleie (hadde kreft med spredning), og vi trodde han kom til å sovne stille inn - men sånn gikk det ikke...

Det blir for personlig å skrive detaljert om hvordan han døde, men kan si så mye som at han hadde lungebetennelse... Ingen visste dette før den dagen han døde, og det ble en voldsom kamp for ham....

Etter han døde har jeg nesten ikke sovet eller spist, og jeg føler meg helt utenfor meg selv (om det gir mening). Inntrykk fra pappas død, som lyder og bilder, går på repeat i hodet. Jeg skvetter av den minste uventede lyd eller bevegelse rundt meg, og både lys og lyder føles forsterket. Når jeg klarer å sove litt har jeg stort sett mareritt, og våkner opp våt av svette. Jeg har også vært ekstremt utålmodig med ungene mine, og blir sint på de for den minste ting, for så å få dårlig samvittighet og briste ut i gråt...

Jeg fikk resept på sobril av fastlegen,men de har ikke hjulpet i det hele tatt....

Jeg har ikke opplevd å miste et så nært familiemedlem før, så aner derfor ikke om jeg bare sørger, eller rett og slett har fått ptsd pga traumet av å se pappa dø på en så grusom måte...

Anonymkode: c01e9...82f

Nei du får ikke ptsd etter så kort tid 

Anonymkode: a6e0f...196

[skreppamedleppa]

Nå skal jeg være litt brutal med deg, selv om det kan være vondt i den fasen du er i nå.. Men for å ha ptsd som er en alvorlig diagnose så må du igjennom en utredning, kartlegging. Det er ikke en diagnose noen kan stille på deg på et nettsted, like lite som noen kan stille diagnoser som kreft og det er ikke lurt av deg å spørre fremmede på et nettsted om dette er ptsd. Det virker forferdelig lett og 'bagatellmessig' viss sorg reaksjoner som er helt grusome ja!! men vanlig skal diagnostiseres som ptsd. Da har diagnose samfunnet gått allt for langt!!! 

Sorg er en normal livsopplevelse vi alle må igjennom før eller seinere, og sorgen har mange ansikter og mange faser.

Først sjokkfasen, hvor alt føles uvirkelig, noen reagerer med apati, mens andre blir rastløs og får angst symptomer mens andre vil vise aggressive trekk.

Så reaksjonsfasen med mange følelser som vekkes fra angst, depresjon, adferdsforandringer og kroppslige symptomer, i denne fasen er det hendelsen som opptar oss mens nesten alt det andre kan miste fokus.

Reprerasjonsfasen hvor en begynner å gruble mindre og klarer mer å legge merke til omgivelsene sine igjen 

Etterhvert innfinner vi oss med det som har skjedd og skaper strategier for hvordan livet skal gå videre og kalles nyorienteringsfasen og er sluttresultatet for de aller fleste som opplever sorg. Men det kan ta lang tid og er ikke gjort på en uke.

 

Jeg mistet faren min når jeg var 13, brått, uventet, fra det ene sekundet til det andre... det var forferdelig! Sorg er vondt, Sorg skal være vondt, det er kjærligheten sin bakside og når kjærligheten er så god som den er så er sorgen så vond som den er. Men Sorg er naturlig, den kan også være forskjellig fra menneske til menneske, du må huske på at det bare har gått en uke, det er ikke så lang tid, du kommer ennda til å ha mange tunge stunder foran deg. 

Det vil være tårer og kleenex, det vil være nattevåk og mareritt og ut av deg selv vondt, så vondt at du nesten kryper på gulvet, det vil være kroppslige reaksjoner kanskje som kvalme, grine hodepine, angst, hjertebank... Og dette er sorg... Og kan kanskje forveksles med ptsd, men for å ha ptsd så må en ha utredning av medisinsk kompetanse, ptsd er en tung diagnose med en hel rekke symptomer

 

"For at diagnosen posttraumatisk stresslidelse skal stilles må personen oppleve flere av de ovennevnte symptomene en måned etter at den traumatiske hendelsen fant sted. Mange som har gjennomgått en traumatisk hendelse kan oppleve majoriteten av disse symptomene den første tiden etterpå før reaksjonen forbedrer/endrer seg. Posttraumatisk stressforstyrrelse som diagnose forklarer de tilfellene der reaksjonen ikke svekkes, forverres, vedvarer eller oppstår en måned eller lenger etter at hendelsen fant sted. For disse personene vil symptomene vedvare og det anbefales å oppsøke behandling. "

https://www.ptsdnor.no/om-ptsd/

 

Og spør du meg så må vi snart slutte å gjøre ptsd til en såpass enkel sykdom at en både tror en har det etter livs normale hendelser (selv om de er knall tøffe å gå igjennom) og at en tar sykdommen så pass på alvor at en slutter å spørre andre på Internett om en har denne sykdommen. Ptsd er for alvorlig til det. Bare et lite hjertesukk...

Men jeg sender deg masse gode tanker ts❤️ og jeg kondolerer og føler virkelig med deg. Døden og sorgen er en tøff jævel å møte 

[Alice123]

PTSD er en alvorlig diagnose du ikke ønsker deg.

 

Slik du beskriver det går du gjennom en normal sorgprosess. Dessverre snakkes det lite om selve dødsøyeblikket, og mange har en forestilling om at det vanlige er å "sovne stille inn". Derfor kommer "dødskampen" og rallingen som et sjokk på mange.

[AnonymBruker]

Har ikke opplevd ennå det du opplevde, men vil sende deg styrke og gode tanker ❤

Anonymkode: 97800...90c

[AnonymBruker]

Anbefaler podcasten Hei Døden. Hjalp meg enormt i en tilsvarende situasjon.

Anonymkode: c6474...92d

[AnonymBruker]

Det er vanlig å ha det slik. 

Pappa døde av blodkreft. Det var heftig. Jeg kjente lukten i nesa flere dager etterpå. 

Jeg har hatt ptsd, så jeg kan si at sorg blir noe annet. 

Anonymkode: d6d65...fc3

[AnonymBruker]

1 hour ago, Fru Uperfekt said:

Du får høre med psykolog.

Ingen sovner stille inn, det er ralling, dødskramper m m

Nei det er det ikke alltid, mange som dør i søvne uten noe slikt

Anonymkode: ef9ea...7ef

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (1 time siden):

Du får høre med psykolog.

Ingen sovner stille inn, det er ralling, dødskramper m m

For en stygg løgn.

Anonymkode: 0472c...4a6

[Brunhilde]

Fru Uperfekt skrev (6 timer siden):

Du får høre med psykolog.

Ingen sovner stille inn, det er ralling, dødskramper m m

Dette stemmer faktisk ikke. Jeg har sett mennesker sovne stille inn. 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

For en stygg løgn.

Anonymkode: 0472c...4a6

Synd, men sant, jeg er enig i at det @Fru Uperfekt hevdet her var en stygg løgn.

Kjære ts, du er i sorg og sorgen har mange ansikter. Ta en tur til legen din og hør om du kan få en eller annen form for hjelp. Kanskje stedet du bor har et tilbud som "rask psykisk helsehjelp", det er jo noe du i tilfelle både kan og bør benytte deg av.

[AnonymBruker]

Det er normale sorgreaksjoner. Tillat deg selv å sørge, men pass nå på å ta kontakt med fastlegen hvis det går for langt. For ptsd kan det være. 

Jeg var der da min mamma døde av covid. Det, sammen med en rekke andre hendelser, gjorde at jeg fikk ptsd. Heldigvis jobber jeg med mennesker og til dels mye innen psykisk helse.

Så da jeg skjønte at dette ikke kom til å gå over av seg selv, så oppsøkte jeg hjelp. Det kan være en del ventetid, så ikke drøy det for lenge. Jeg ventet i 5 måneder, og måtte vente 3 måneder til før jeg fikk hjelp. 

Anonymkode: eb69e...02d

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (7 timer siden):

Du får høre med psykolog.

Ingen sovner stille inn, det er ralling, dødskramper m m

Gi deg. Noen sovner faktisk stille inn. Og din korte beskrivelse fremstår som uempatisk.

Anonymkode: f5500...a0e