Min far er gift med narisisst

[AnonymBruker]

Familien min har tilpasset dette og prøver å holde lav profil og unngå denne kvinnen litt i selskap på en diskre måte. De har en hyggelig tone til henne og har akseptert at hun er der. Men innerst inne er det ingen som liker henne.
 

Det som er med meg er at jeg alltid har vært «pappa jente» og hatt ett bra forhold til pappa. Dette har gidd henne sterk sjalusi og hun har manipulert pappa og prøvd å ødelegge forholdet mellom oss i alle år.

Nå har hun klart det.
 

Jeg var i en veldig sårbar situasjon, jeg var gjennom ett tøft samlivsbrudd og måtte bo sammen med pappa og denne gale damen som en overgang. Men jeg hadde glemt at hun var den hun var, da jeg som person tenker godt om alle og glemmer det negative med folk. Så lenge jeg er snill og god og respekterer folk, så vil de gi tilbake. 
 

Men motsatt skjedde. Hun manipulerte og planlagte feller for å skade meg mest mulig. Hun truet pappa som ikke tørr å gi beskjed. Hun fikk pappa til å angripe meg og ta meg. Pappa ble tåkelagt og manipulert og forsto ikke selv at han drev å skadet meg som hun fikk han til å gjøre. Hun var ekstremt utspekulert og prøvde å skade meg så mye hun kunne.

Den perioden var jeg veldig sårbar og det ble derfor en traumatisk opplevelse å bo hos dem.  Jeg ble trakket på når jeg allerede var svært sårbar.

Pappa vet dypest inne at hun er den hun er, men han vil ikke se det med klare øyne så han forsvarer henne og det knuser meg. Men han frykter å bli forlatt og det vet hun også, så hun truer med det.

Nå har pappa mistet den kontakten jeg tidligere ga han, nå ringer jeg han ikke for alt jeg føler, nå ringer jeg kun hvis det er noe praktisk eller viktig med familien. 
 

stemor er lykkelig over dette for hun vil ha han for seg selv. Pappa er trist og syns det er dumt at jeg ikke har den samme kontakten lenger, men han klarer ikke se tydelig hvorfor. Han tror bare jeg er psykisk syk pga samlivsbrudd og flytting og stress. 
 

Siden hun skadet meg såpass mye den tiden jeg bodde hos dem etter samlivsbrudd så klarer jeg ikke holde samme profil som resten av familien. I selskap sitter jeg ikke med henne, jeg unngår henne og snakker ikke med henne. Når hun sitter nær meg, så reiser jeg meg en annen plass. 
 

Hun er traume for meg og jeg klarer ikke late som alt er greit som de andre. Jeg har nettopp begynt å møte opp i selskap, det klarte jeg ikke rett etter opplevelsen. 
 

Det jeg frykter i selskap er at pappa skal bli sint på meg eller de andre for at jeg ikke tilpasser meg. Jeg frykter at alle skal gå imot meg og jeg får en ny traume. 
 

pappa vil aldri klare å forlate dette mennesket og det vet familien. Men ingen snakker om det, alle holder lav profil og later som ingenting. Derfor vil jeg være annerledes enn de andre og fremstå som sta og barnslig om jeg unngår henne osv.

Når det gjelder fremtidig selskap hjemme hos pappa og henne vil jeg ikke klare å møte opp. Jeg møter kun opp i selskap hos  de andre i familien, ikke hjemme hos henne der hun styrer alt.
 

familien har ikke lagt merke til dette med meg enda, men det kommer de til å gjøre.
 

Jeg vet ikke hva jeg skal si til dem og hvordan jeg skal reagere. Ingen av dem vet hva jeg gikk igjennom  med henne etter samlivsbrudd. Det er ikke noe vi snakker om heller, vi holder sånne ting for oss selv og tilpasser oss i familien. Men jeg klarer ikke nå.

familien vil ikke gå imot henne uansett fordi dem respekterer pappa sitt valg og ønsker ikke drama.

Hva skal jeg gjøre for å ikke få familien imot meg og bli stemplet som syndebukk? Jeg kommer aldri til å tilpasse meg og prate med henne. Hun er luft for meg nå.

Hun er virkelig ett ondt, ødelagt menneske som er svært kontrollerende, manipulerende og utspekulert. Hun bører en stor flask maske ute blant folk og blir ett monster hjemme. 
 

Jeg skulle ønske jeg fikk omsorg og støtte av familien etter slik hun var. At pappa skal forstå og beklage seg for at jeg opplevde å bli trakket på når jeg var nede. Men han vil ikke innrømme dette for seg selv, at hun skadet meg. Han vil ikke møte det. 
 

Det er vondt fordi det føles som det er greit for pappa at jeg opplevde å bli så mye skadet den tiden og samtidig skal jeg ta skylden for det selv fordi han ikke klarer det, det ligger som ett sår inni meg😔 Når familien tilpasser henne og er hyggelig med henne så er det liksom «Vi syns det går greit at du var stygg med min søster»…

 

Håper noen gode tips her 😔

Anonymkode: 45e41...f46

[AnonymBruker]

Du kan gi han et ultimatum. Enten så fikser han relasjonen mellom dere, ellers så ser du deg nødt til å søke støtte hos øvrig familie og det innebærer at hun blir avslørt som den narsissisten hun er. 

 

Anonymkode: eac98...539

[Blondine]

Du sier at pappa aldri kommer til å forlate henne, det betyr vel at hun har et tak på han. Det får du ikke gjort noe med dessverre. Vil oppfordre deg til å møte faren din alene, uten henne. Og ikke tenke så mye over hva andre familiemedlemmer vil tenke. Tror det er best for deg og du unngår konflikter med « henne». Skjønner det er vanskelig, men tror du behøver å holde en lav profil. Faren din har valgt henne.

[AnonymBruker]

Kjenner du eeeegentlig faren din så godt da?

Mange uskarpe kniver i skuffen.

Anonymkode: 7e2b1...377

[AnonymBruker]

Du må snakke med noen profesjonelle. Det virker ikke helt stødig å legge så mye i foreldres samliv når man er voksen og burde  ha et selvstendig liv. Din far trenger ikke din godkjenning til valg av partner. På samme måte som du ikke trenger din fars velsignelse til valg av partner. Det kan faktisk forstås at en partner synes det er litt trasig at et voksent (ste)barn må flytte inn og at dette oppleves som krevende. Forstår du synes dette er fælt, men vi kan jo ikke bestemme over andre folks liv, ikke vår foreldres heller. Pappa har sitt eget liv nå, det betyr ikke at han ikke er glad i deg. 

Anonymkode: ca33b...e3d

[AnonymBruker]

Min far er gift med narisisst. ( sic) 
Kg spesial?

Anonymkode: ca33b...e3d

[AnonymBruker]

Jeg tok ett stort skritt og delte dette med min søster i dag. Jeg fortalte henne alt. Hun forstår meg veldig godt, og sier hun hadde klikket om hun hadde bodd i det galehuset der sa hun. Hun sa det var bra jeg kom meg unna og fant ett annet sted. 

Hun sier at jeg bestemmer over mitt liv og min kropp hvem jeg vil prate med og ikke. Hvis jeg ikke vil prate med stemor, skal jeg heller ikke måtte tvinge meg til det.
 

Nå er vi enig at hvis stemor prater med meg, så kan jeg bare reise meg å gå uten å svare henne. Jeg kan sitte meg steder der hun ikke sitter og heller prate med de andre og være sammen med tante barna. Men uten å si noe frekt eller lage noe drama, bare ikke svare.

Jeg skal feks ikke si «Jeg vil ikke snakke med deg» foran alle. Men jeg kan si det når stemor er alene med meg uten at noen hører. Da kan jeg si «Jeg vil ikke snakke med deg». 

Jeg fortalte min søster at jeg ikke kommer til å møte i selskap hjemme hos pappa og stemor, men kun hjemme hos de andre. Dette forsto hun godt og er glad for at jeg møter opp i selskap hos andre. 

Jeg aksepterer hans valg av partner, og håper han også kan akseptere at jeg ikke vil ha noe med henne å gjøre mer enn at hun bare er der.

Målet er at jeg ikke skal kutte ut alle selskap med familien. Jeg er glad for å møte dem og gleder meg alltid. 

Anonymkode: 45e41...f46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du kan gi han et ultimatum. Enten så fikser han relasjonen mellom dere, ellers så ser du deg nødt til å søke støtte hos øvrig familie og det innebærer at hun blir avslørt som den narsissisten hun er. 

 

Anonymkode: eac98...539

Ultimatum?

Slike råd er direkte skadelig for alle involverte parter. Slutt å gi slike tåpelige råd. 

TS, du får heve deg over dette og være åpen for at relasjonen blir bedre med tiden. 

Anonymkode: 35c1e...8ca

[Andro]

Det du beskriver er veldig klassisk. Han har blitt gaslightet inn i hennes mønstre, og hun viser sine true colors bare til de aller nærmeste.
Hun bruker triangulering for å så splid mellom din far og deg, og har åpenbart funnet dine soft spots der hun kan stikke deg.
Det er veldig vesentlig å ikke utlevere noe informasjon om seg selv overfor henne, og ikke vise følelser i samtaler. Ingen reaksjon er det verste du kan gjøre mot henne. Kjør "grå stein".
Det er klokt at du ikke bryter med din far. Når du har anledning til å snakke alene med ham kan du forklare alt rett fra hjertet, og holde en åpen kontaktlinje, selv om dere kanskje må ta noen pauser.
Du vet allerede, tror jeg, at du ikke skal forklare bakgrunnen overfor stemoren din. Ikke gi henne noe å spille på.
Ikke vær redd for dramaet hun lager i familien. Dersom hun gjør noe ugreit i et familieselskap er det lov å si fra. "Jeg ser hva du driver med, og det der er ikke greit å si " f.eks., eller "Nå lager du mye styr for å få oppmerksomhet, men jeg gidder ikke." Det er også mulig å si til sidemannen at "Det hun sa nå kan ikke stemme," uten å involvere henne direkte.
Det er mulig at hun får et meltdown, men det har ingenting å si.

Endret 13. mai 2023 av Andro

[Slitenmamma]

Veldig trist situasjon. Men du skriver flere ganger at faren din føler sånn eller sånn men gjør så noe annet. Da virker det som om faren din har snakket direkte med deg, helt åpent om følelsene sine?  Om dere har ett så åpent forhold at du faktisk vet hva faren din føler så tenker jeg at du burde kunne snakke med han og forklare situasjon. 

Men kan det tenkes at din far kanskje ikke vet hvor traumatisert du ble etter at du bodde med dem? Kan det være en ide og ta en snakk med faren din om hvordan du opplevde det? Kanskje han da kan ta noe av skylden, istede for at du skal skylde på deg selv? 

 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Ultimatum?

Slike råd er direkte skadelig for alle involverte parter. Slutt å gi slike tåpelige råd. 

TS, du får heve deg over dette og være åpen for at relasjonen blir bedre med tiden. 

Anonymkode: 35c1e...8ca

Skjerp deg. Å stille krav er ikke skadelig. Slutt å være helt dust. 

Anonymkode: eac98...539

[AnonymBruker]

Har du satt deg ned å snakke ordentlig med faren din om hva du føler og tenker? 

Har du noen konkrete eksempler på hva hun har gjort/gjør? Kan det være at du misforstår situasjonen? 

Anonymkode: 7abc7...c1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Skjerp deg. Å stille krav er ikke skadelig. Slutt å være helt dust. 

Anonymkode: eac98...539

Det er forskjellig på krav og ultimatum. 

Ultimatum har ufattelige konsekvenser, og ofte ikke mulig å gjenopprette den relasjonen senere.

Ønsker hun fortsatt å ha en relasjon med sin far og far er så trollbundet av denne heksa så vil han velge heksa og ikke sin egen datter.. 

Anonymkode: 35c1e...8ca

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Familien min har tilpasset dette og prøver å holde lav profil og unngå denne kvinnen litt i selskap på en diskre måte. De har en hyggelig tone til henne og har akseptert at hun er der. Men innerst inne er det ingen som liker henne.
 

Det som er med meg er at jeg alltid har vært «pappa jente» og hatt ett bra forhold til pappa. Dette har gidd henne sterk sjalusi og hun har manipulert pappa og prøvd å ødelegge forholdet mellom oss i alle år.

Nå har hun klart det.
 

Jeg var i en veldig sårbar situasjon, jeg var gjennom ett tøft samlivsbrudd og måtte bo sammen med pappa og denne gale damen som en overgang. Men jeg hadde glemt at hun var den hun var, da jeg som person tenker godt om alle og glemmer det negative med folk. Så lenge jeg er snill og god og respekterer folk, så vil de gi tilbake. 
 

Men motsatt skjedde. Hun manipulerte og planlagte feller for å skade meg mest mulig. Hun truet pappa som ikke tørr å gi beskjed. Hun fikk pappa til å angripe meg og ta meg. Pappa ble tåkelagt og manipulert og forsto ikke selv at han drev å skadet meg som hun fikk han til å gjøre. Hun var ekstremt utspekulert og prøvde å skade meg så mye hun kunne.

Den perioden var jeg veldig sårbar og det ble derfor en traumatisk opplevelse å bo hos dem.  Jeg ble trakket på når jeg allerede var svært sårbar.

Pappa vet dypest inne at hun er den hun er, men han vil ikke se det med klare øyne så han forsvarer henne og det knuser meg. Men han frykter å bli forlatt og det vet hun også, så hun truer med det.

Nå har pappa mistet den kontakten jeg tidligere ga han, nå ringer jeg han ikke for alt jeg føler, nå ringer jeg kun hvis det er noe praktisk eller viktig med familien. 
 

stemor er lykkelig over dette for hun vil ha han for seg selv. Pappa er trist og syns det er dumt at jeg ikke har den samme kontakten lenger, men han klarer ikke se tydelig hvorfor. Han tror bare jeg er psykisk syk pga samlivsbrudd og flytting og stress. 
 

Siden hun skadet meg såpass mye den tiden jeg bodde hos dem etter samlivsbrudd så klarer jeg ikke holde samme profil som resten av familien. I selskap sitter jeg ikke med henne, jeg unngår henne og snakker ikke med henne. Når hun sitter nær meg, så reiser jeg meg en annen plass. 
 

Hun er traume for meg og jeg klarer ikke late som alt er greit som de andre. Jeg har nettopp begynt å møte opp i selskap, det klarte jeg ikke rett etter opplevelsen. 
 

Det jeg frykter i selskap er at pappa skal bli sint på meg eller de andre for at jeg ikke tilpasser meg. Jeg frykter at alle skal gå imot meg og jeg får en ny traume. 
 

pappa vil aldri klare å forlate dette mennesket og det vet familien. Men ingen snakker om det, alle holder lav profil og later som ingenting. Derfor vil jeg være annerledes enn de andre og fremstå som sta og barnslig om jeg unngår henne osv.

Når det gjelder fremtidig selskap hjemme hos pappa og henne vil jeg ikke klare å møte opp. Jeg møter kun opp i selskap hos  de andre i familien, ikke hjemme hos henne der hun styrer alt.
 

familien har ikke lagt merke til dette med meg enda, men det kommer de til å gjøre.
 

Jeg vet ikke hva jeg skal si til dem og hvordan jeg skal reagere. Ingen av dem vet hva jeg gikk igjennom  med henne etter samlivsbrudd. Det er ikke noe vi snakker om heller, vi holder sånne ting for oss selv og tilpasser oss i familien. Men jeg klarer ikke nå.

familien vil ikke gå imot henne uansett fordi dem respekterer pappa sitt valg og ønsker ikke drama.

Hva skal jeg gjøre for å ikke få familien imot meg og bli stemplet som syndebukk? Jeg kommer aldri til å tilpasse meg og prate med henne. Hun er luft for meg nå.

Hun er virkelig ett ondt, ødelagt menneske som er svært kontrollerende, manipulerende og utspekulert. Hun bører en stor flask maske ute blant folk og blir ett monster hjemme. 
 

Jeg skulle ønske jeg fikk omsorg og støtte av familien etter slik hun var. At pappa skal forstå og beklage seg for at jeg opplevde å bli trakket på når jeg var nede. Men han vil ikke innrømme dette for seg selv, at hun skadet meg. Han vil ikke møte det. 
 

Det er vondt fordi det føles som det er greit for pappa at jeg opplevde å bli så mye skadet den tiden og samtidig skal jeg ta skylden for det selv fordi han ikke klarer det, det ligger som ett sår inni meg😔 Når familien tilpasser henne og er hyggelig med henne så er det liksom «Vi syns det går greit at du var stygg med min søster»…

 

Håper noen gode tips her 😔

Anonymkode: 45e41...f46

Bra du har åpnet deg opp til din søster , for familien kan jo ikke gi deg den omsorgen og støtten du trenger , uten å vite hva som har skjedd . Hvor gammel er du og hvor lenge bodde du der? Stemor høres ikke snill ut , og din far har nok underkastet seg henne for husfredens skyld . Ville prioritert å hatt alenetid  med far , og funnet på hyggelige ting alene med han , hvis det er mulig . 

[Andrine&]

Dette er ikke så uvanlig.

Vil du ha fred så kutt de ut, takler du mer drit så hold kontakten. Din far er svak og egoistisk som ikke verner om deg så skylden for dette må du gi de 

Endret 15. september 2023 av Andrine&

[AnonymBruker]

"jeg har alltid vært pappajente" = jeg har alltid fått alt jeg har pekt på av pappa? 

Anonymkode: e3402...92b

[AnonymBruker]

Amatørdiagnostiseringen vil ingen ende ta her på KG….kan ikke folk bare droppe å bruke faguttrykk de ikke forstår og diagnoser ikke har noen forutsetning for å sette?

Anonymkode: 54c60...773