Jeg kan ikke stole på barnefar lenger...

[AnonymBruker]

Jeg har hatt foreldreansvar og hovedomsorg alene siden fødsel. Barnefar har hatt samvær på barnets bostedsadresse 1-2 helger i måneden i 3 år. Det har vært en del greier opp igjennom årene og han har ikke alltid satt barnets beste først og vist at jeg kan ha tillit til han, men i dag skjedde det verste som kan skje en mor. Jeg skjelver fortsatt i kroppen.

Vi skulle handle mat sammen på butikken, og jeg ber han passe på barnet vårt mens jeg plukker mat fra hyllene. Så ser jeg plutselig barnefar uten barnet vårt, og han vet ikke hvor barnet er!!

Jeg slipper alt jeg har i hendene og begynner å løpe rundt i en butikk på 3000 kvadratmeter. Jeg spør flere andre kunder om de har sett barnet. Hjertet pumper og en redsel jeg aldri har kjent på før, tar nesten overhånd. En dame tar så tak i meg og sier at hun for en stund siden så barnet løpe ut - og ut på parkeringsplassen. Jeg løper selv ut, ser febrilsk til høyre og venstre, ser ikke barnet noen steder, og jeg begynner å kjenne at jeg nesten får panikkanfall. Jeg har aldri kjent på en slik redsel før!! Men så ser jeg to eldre menn som vinker til meg, og der på noen steiner ser jeg mitt barn sitter og gråter fordi han har falt.

Barnefar kommer rett bak meg. Jeg snur meg, og skriker ut foran alle på parkeringsplassen. "DU får ALDRI passe mitt barn igjen." Jeg pratet rolig med barnet, trygget han, og alt virker fint nå etter et glass med varm melk og Peppa Gris. Barnefar har jeg ikke snakket med på en time. 

Heldigvis endte alt bra, men barnet kunne blitt kidnappet, kjørt på, eller det som verre er. Tanken på at det kunne ha skjedd noe med mitt barn sitter fortsatt i meg. Spesielt etter alle saker med påkjørsel av barn i det siste. Hvordan kan jeg la far ha samvær alene fremover?

Jeg må kort legge til en annen hendelse som skjedde i jula også. Jeg ba far passe på barnet, mens jeg går på badet fordi jeg skal til ei venninne. Plutselig hører jeg barnet skriker, løper til stua og ser det renner blod fra ansiktet så vi må på sykehuset. Da hadde barnefar sittet på mobilen som han ofte gjør, og barnet hadde snublet i en leke og gått rett inn i tv-bordet. De på sykehuset pratet nesten ikke med meg da barnet ble behandlet, men kun med barnet, for å være sikker på at det ikke var mishandling av barnet. Mitt barn har arr for livet nå. Dette hadde aldri skjedd om jeg passet på, og det har flere sagt til meg. 

Nå sitter jeg her og vet ikke hva jeg skal si til barnefar... Jeg er helt stum og nummen.

Anonymkode: 5a556...64f

[AnonymBruker]

Hvis alle som "mistet" barnet et lite øyeblikk i butikken skulle bli fratatt barnet sitt så ville det vært mange barn uten sine biologiske foreldre..

Sånn til opplysning. 

Men bruk det gjerne mot han for å slippe å ha han i livet ditt. 

Anonymkode: 3bed7...a3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

"DU får ALDRI passe mitt barn igjen."

Anonymkode: 5a556...64f

Kanskje greit å minne deg på barneloven

Det følger av barneloven § 42 (1) 1. pktm at barn har rett til samvær med begge foreldrene, selv om disse bor hver for seg. Bestemmelsen har stått uendret siden barneloven kom i 1981, og barn har siden den gang hatt rett til samvær uavhengig av foreldrenes samlivsform da det ble født.

Anonymkode: 3bed7...a3e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Kanskje greit å minne deg på barneloven

Det følger av barneloven § 42 (1) 1. pktm at barn har rett til samvær med begge foreldrene, selv om disse bor hver for seg. Bestemmelsen har stått uendret siden barneloven kom i 1981, og barn har siden den gang hatt rett til samvær uavhengig av foreldrenes samlivsform da det ble født.

Anonymkode: 3bed7...a3e

Det var ikke ment bokstavelig da, men noe jeg sa i øyeblikket. Jeg kan loven til punkt og prikke! Han får så mye samvær han vil. Han selv som har valgt 1-2 helger i måneden. Han som nekter å ha samværsavtale. Det er ikke det dette handler om, men hvordan ha tillit til et menneske som ikke klarer å passe på sitt eget barn? TS

Anonymkode: 5a556...64f

[AnonymBruker]

Dette kunne faktisk skjedd med barnet samme hvem det er sammen med. Barn er raske på labben og før du får blunket er barnet borte vekk.

Du kommer ikke langt med dette uansett om du blander inn BV og advokat. Far og barn har rett til samvær. Til og med foreldre som har mishandlet eget barn har rett til samvær, dog under tilsyn.

Anonymkode: 33ee6...e80

[AnonymBruker]

Om å gjøre å ta ts fordi hun er moren... 🫠 

Skjønner godt redselen din ts, forstår deg så innmari godt. Det å sende barnet til noen du ikke helt stoler på, det er ikke en grei følelse. 

Jeg tenker du kan prøve å samle deg litt, komme til et punkt hvor du føler du kan snakke diplomatisk og rolig til barnefar, og så får du komme med et forslag du er komfortabel med. 

Personlig hadde han kunne ha samvær, men med enten meg eller et annet familiemedlem tilstede. Samvær under tilsyn liksom.. 

Anonymkode: 23ee1...ad2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Dette kunne faktisk skjedd med barnet samme hvem det er sammen med. Barn er raske på labben og før du får blunket er barnet borte vekk.

Du kommer ikke langt med dette uansett om du blander inn BV og advokat. Far og barn har rett til samvær. Til og med foreldre som har mishandlet eget barn har rett til samvær, dog under tilsyn.

Anonymkode: 33ee6...e80

Ja, det kan skje hvem som helst, men et oppegående menneske hadde stressa rundt for å finne barnet. 

Anonymkode: 23ee1...ad2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det var ikke ment bokstavelig da, men noe jeg sa i øyeblikket. Jeg kan loven til punkt og prikke! Han får så mye samvær han vil. Han selv som har valgt 1-2 helger i måneden. Han som nekter å ha samværsavtale. Det er ikke det dette handler om, men hvordan ha tillit til et menneske som ikke klarer å passe på sitt eget barn? TS

Anonymkode: 5a556...64f

Da må du også forstå at slikt sier man ikke.. Det er vold, psykisk og verbal vold.. Hans frykt nå vil være å miste det lille samværet han har med barnet. 

Konfirmasjonene er her - men ikke alle får komme (tv2.no)

Har du litt respekt for deg selv, for barnet og for far så bør du ta kontakte han og be om unnskyldning. 

Anonymkode: 3bed7...a3e

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri latt den idioten nærme seg barnet før han hadde tatt allverdens kurs i omsorg og vett og forstand . 
Og så kunne han fått komme hjem til oss mens jeg var der og passet på. 
Alt dette til han enten tok til fornuft eller forsvant for godt. 
Og husk, han har valgt dette helt selv 

Anonymkode: 91c46...d84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Om å gjøre å ta ts fordi hun er moren... 🫠 

Skjønner godt redselen din ts, forstår deg så innmari godt. Det å sende barnet til noen du ikke helt stoler på, det er ikke en grei følelse. 

Jeg tenker du kan prøve å samle deg litt, komme til et punkt hvor du føler du kan snakke diplomatisk og rolig til barnefar, og så får du komme med et forslag du er komfortabel med. 

Personlig hadde han kunne ha samvær, men med enten meg eller et annet familiemedlem tilstede. Samvær under tilsyn liksom.. 

Anonymkode: 23ee1...ad2

Nei, jeg hadde svart akkurat det samme hvis en far hadde sagt det samme til barnets mor. 

Hvorfor tror du dette handler om å "ta mor" ? Det handler om å ta barnets parti, hvor ingen av foreldrene skal eie barnet mer enn den andre, og at barnet ikke skal miste retten til samvær med begge foreldrene bare fordi dene ene skal bestemme det. 

 

Anonymkode: 3bed7...a3e

[AnonymBruker]

Når far verken evner å passe på barnet eller lete etter barnet når barnet blir borte kan han selvsagt ikke ha barnet alene. 
Barneloven er klar på at den barnet er hos skal gi barnet omsorg, trygghet, ivaretagelse etc. 

Anonymkode: 14d05...36e

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette kunne faktisk skjedd med barnet samme hvem det er sammen med. Barn er raske på labben og før du får blunket er barnet borte vekk.

Du kommer ikke langt med dette uansett om du blander inn BV og advokat. Far og barn har rett til samvær. Til og med foreldre som har mishandlet eget barn har rett til samvær, dog under tilsyn.

Anonymkode: 33ee6...e80

Hvor står det at jeg skal blande inn advokat og BV? Ts

Anonymkode: 5a556...64f

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Da må du også forstå at slikt sier man ikke.. Det er vold, psykisk og verbal vold.. Hans frykt nå vil være å miste det lille samværet han har med barnet. 

Konfirmasjonene er her - men ikke alle får komme (tv2.no)

Har du litt respekt for deg selv, for barnet og for far så bør du ta kontakte han og be om unnskyldning. 

Anonymkode: 3bed7...a3e

Det er heller han som skal be om unnskyldning til meg, men det har han aldri gjort. Han er ikke redd for å miste samvær. Flere ganger har han jo valgt bort samvær. Man skal være forsiktig med å uttale seg om ting man ikke vet noe om. Det er en grunn til at samvær foregår på barnets bostedsadresse og at han aldri har hatt overnatting hos seg. Men dette er ikke en diskusjon om samvær. Far har rett på samvær, men hvordan stole på barnefar etter dette? Det skjer jo stadig nye ting som ikke er bra. 

Ts

Anonymkode: 5a556...64f

[AnonymBruker]

Skjønnhet ikke helt forholdet mellom deg og barnefar her jeg? Er dere sammen eller ikke?

Er bare det at de to hendelsene du skisserer er så merkelige hvis dere ikke er sammen... Hvorfor dra på handletur og sånn sammen da liksom? 

Anonymkode: 1340d...95b

[AprilLudgate]

Jeg skjønner veldig godt at du reagerer, men:

Den snublinga over en leke: det kunne skjedd når som helst med absolutt alle?

Og det at barnet løp bort i butikken: sa far noe som helst om hva som skjedde? Merket han det med en gang? 
 

Har det skjedd mange ting utover dette? 

[AnonymBruker]

Skjønner ikke problemet når samvær er hos deg. Da får du passe på slik du gjør ellers og ikke overlate ansvaret til han. Hvis du ikke stoler på han så skjønner jeg ikke hvorfor du overlater ansvaret til han når han er hos deg på samvær.

Anonymkode: e1ae6...8a4

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skjønnhet ikke helt forholdet mellom deg og barnefar her jeg? Er dere sammen eller ikke?

Er bare det at de to hendelsene du skisserer er så merkelige hvis dere ikke er sammen... Hvorfor dra på handletur og sånn sammen da liksom? 

Anonymkode: 1340d...95b

Såvidt jeg forstår har han ikke samvær alene hos seg, men hos mor.

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Skjønnhet ikke helt forholdet mellom deg og barnefar her jeg? Er dere sammen eller ikke?

Er bare det at de to hendelsene du skisserer er så merkelige hvis dere ikke er sammen... Hvorfor dra på handletur og sånn sammen da liksom? 

Anonymkode: 1340d...95b

Ikke sammen. 

Fordi barnet skal ha mat?

Ts

Anonymkode: 5a556...64f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Skjønner ikke problemet når samvær er hos deg. Da får du passe på slik du gjør ellers og ikke overlate ansvaret til han. Hvis du ikke stoler på han så skjønner jeg ikke hvorfor du overlater ansvaret til han når han er hos deg på samvær.

Anonymkode: e1ae6...8a4

Nei, det jeg begynner å bli skeptisk til og ønsker råd på. Jeg ønsker jo at han skal være en del av barnets liv og at de skal få sterkere tilknytning, men når skjer så masse ting så ofte så blir jeg skeptisk. En annen gang gikk det 6 timer uten at han hadde skiftet bleie på barnet. Så har han også skreket til barnet, så barnet gjemte seg under bordet. Men der har jeg satt han på plass, og han har ikke gjort det siden.

Ts

Anonymkode: 5a556...64f

[AnonymBruker]

Å miste barnet på butikken kan skje den beste. At du skrek til far på den måten er virkelig ikke bra. 

Du kan heller ikke fotfølge barnet til enhver tid når dere er inne. At de detter å slår seg er helt normalt og en del av utvikling. Og noen fall er litt styggere enn andre. 

Menn kan være litt slappere på slike ting og mange andre ting, men det betyr ikke at han ikke bryr seg og setter barnet først. Utifra det du skriver her. 

Mødre kan være litt vel hysteriske. Og det er nødvendigvis ikke så bra heller. 

Anonymkode: de618...0c8