Sliten..lurer på om jeg har depresjon??

[AnonymBruker]

Hei!

I en tid nå,har jeg ønsket å utvide vennekretsen,over en periode på tre år (and counting) per nå,har jeg mistet så mange som jeg trodde har venninner.

Det viste seg å være bekjente- mister motivasjonen når man må prøve og prøve, og det er kun jeg som insjer.

Husker faktisk ikke forrige gang jeg ble invitert, eller husket på..kansje ikke viktigst,men bare et ork akkurat nå å alltid måtte sørge for meg selv,på alle fronter.

For hvis ikke jeg inviterer,spør og tar kontakt,i en fase hvor jeg har det dritt vanskelig,så skjer det jo ingenting! Tilogmed avslag-twr jeg dette opp,har jeg tiolpgmed fått kjeft-for å være masete!

På toppen av det hele har jeg prøvd gjennom nettet. Jeg kjenner jo ingen som jeg kan bli venninne med gjennom venner-vi har ikke sånn type kultur,hvor vi faktisk møtes gjennom venninner.

Hadde jeg prøvd,så hadde jeg ikke hatt et sted å invitere til,jeg må bo hos moren min.Her er det faktisk så uryddig at jeg ikke tør invitere noen! Alle er uansett opptatte.

Har vært sliten mye av ingenting,og ingenting gir glede paga dårlig miljø på universitetet,valgte jeg å droppe ut.

Bor hjemme hos moren min i en alder av 35,og hsr ingen cv og skryte av og referanser å dele ut

Har tidligere prøvd NAV,de hjelper ikke mye, etter min erfaring,med mer enn hva jeg får gjort selv.derfor jeg startet på universitetet,men endte opp gammel,ensom og overarbeidet med all jobbing;alene,alene og alene.

Kansje dumt,men prøver dating oppi det hele, for å komme meg videre i livet,og for å glemme. Glemme gutter som kun ønsker sex og er uinteressert i forhold. Tinder er eneste stedet jeg har å gå, og aner ikke hvorfor jeg gjøre et så dårlig på relasjonsfronten.

Både venninnemessig og forholdsmessig. Jeg trener og er aktiv hver eneste dag,spiser sunt,inviterer og stiller spørsmål til venninner. Eneste jeg opplever er folk som. Skal sitte bak skjermen og ha underholdning. Får dårlige matcher på Tinder,paga dårlige bilder.

Har ingen helkroppsbilder,for har jo ikke penger til å gjøre noe,eller oppleve noe som helst. Og gjennom årene har jeg nå igjen kun en god venninne,som har barn og egen familie,jobb og skole. Dermed ender jeg stort sett opp alene,og føler jeg ikke kan konkurrere med jenter som har jobb,stort nettverk og opplevelser.

Og det er jo sant også,til en viss grad. Vet at det kan snu,men er bare det at jeg aner jo ikke når,og jeg er ingen sterk kandidat jobbmessig sett. Man må jo ha penger.

Jeg ORKER ikke mer teksting og melding for ingenting,og folk legger bare planer utenfor meg,føler jeg. Tidligere har jeg bare holdt på med meg og mitt,og det føles som at når jeg prøver meg ut av hulen min for ek gangs skyld,så er det ikke nok.

Føler meg stygg,venneløs,rar og utilstrekkelig. Såklart er det vanskelig å holde oppe rutiner og humøret i en hverdag hvor jeg mister inntekt,tid og penger. Føler mulighetene glipper ut av hendene mine. 

Jeg er skikkelig lei meg,og midt oppi det hele, har jeg ingen å snakke med- Det koster uansett,hvis jeg skulle gått til psykolog gjennom fast lege,og jeg føler alt er utrolig vanskelig.

Redd det blir tøffere og tøffere etterhvert,og redd for å bruke opp min sånnsett eneste venninne.

Kan noen komme med tips,innspill og råd til meg??

Anonymkode: b8d4d...7fd