Ung eller gammel psykolog?

[AnonymBruker]

Hva tenker du er den beste hjelpen med tanke på eldre psykologer som har mange år erfaring eller unge psykologer ? Hva er ulempe/fordeler ned tanke på dette?

 

Anonymkode: 2ff06...2e2

[AnonymBruker]

Det kommer vel an på kjemi nesten uansett alder. 

Forskning viser lite forskjell på behandlingseffekt på alder. Det kan handle om at nye psykologer ikke gir opp banna bein 😄

Så det er nok ingen fasit her

Anonymkode: b0305...f9c

[AnonymBruker]

Personlig ønsker jeg helst en rundt min egen alder eller litt eldre, jeg tenker at de forstår meg bedre. 

Anonymkode: 431a6...c83

[AnonymBruker]

Tror det først og fremst handler om kjemi.

Min psykolog er 10 år eldre enn meg, og jeg opplever at han forstår meg utrolig godt. For det er ikke mange år siden han var på min alder og i mine sko. Men det kan jo også hende at det er fordi at han er fantastisk som person! 

Anonymkode: 70292...0a1

[AnonymBruker]

Nye er for overivrige og gamle er møkklei jobben

 

Anonymkode: ccd39...daf

[svartkatt]

En som har erfaring, men ikke er satt eller lei.

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker så ung som mulig, men gammel nok til å være ferdig utdannet før utdanningen ble infiltrert. Så 35-40 ca. 

Anonymkode: 7db22...b94

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg foretrekker så ung som mulig, men gammel nok til å være ferdig utdannet før utdanningen ble infiltrert. Så 35-40 ca. 

Anonymkode: 7db22...b94

Infiltrert?

Anonymkode: 78fbc...0b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva tenker du er den beste hjelpen med tanke på eldre psykologer som har mange år erfaring eller unge psykologer ? Hva er ulempe/fordeler ned tanke på dette?

 

Anonymkode: 2ff06...2e2

Har prøvd mange, både unge og eldre. Veldig delt mening der. Ubge hsr lite livserfaring ofte! Hjelper ikke å bare lese om ting.. Gamle kan ha en gammeldags måte å se ting på. Men jeg hadde en eldre dame og hun var den beste noensinne. Ingen har klart å hjelpe meg før hun!

Anonymkode: eb4df...ee5

[AnonymBruker]

Jeg vil heller ha en gammel enn en ung, men foretrekker sånn "midt på treet", som er på min egen alder. Da har de både fått mer erfaring, både livserfaring og faglig erfaring, og har gjerne litt mer forståelse for hvordan livet er for folk på min alder. 

Jeg har hatt en psykolog som var oppunder 70, og det var helt håpløst. Hun hadde null forståelse for hvordan foreldrerollen var, noe som var problematisk når jeg var der pga fødselspermisjon. Og hun da overøste meg med uønskede råd som var basert på hvordan babyer skulle behandles på 60-tallet..

som "du må jo ikke plukke ham opp når han gråter, babyer har bare godt av ligge å gråte, du skjemmer ham bort, om han gråter masse er det din egen feil siden du driver og gir han oppmerksomhet om han griner". Dette når jeg da hadde en åtte uker gammel baby...

Samme med "gode råd" om amming, som i at nei, det måtte jeg da ikke gjøre, hvorfor i alle dager pumpet jeg ikke bare, og jeg måtte jo ikke gi ham mat hele tiden, mat etter klokken og la ham hyle.. osv osv. 

Men har også gått til en som var helt nyutdannet. PRoblemet der var mer mangel på livserfaring, og at hun var et helt annet sted i livet. Veldig lite forståelse for utfordringer med familie og barn og jobb, det ble veldig teoretisk og tydelig at hun ikke aaaante hvor slitsomt og kavete familielivet kan være. 

Anonymkode: 76f15...34e

[Daria]

Min er nokså jevngammel med meg. Det innebærer at vi har litt felles referanserammer på en del områder (veldig synlig den gangen vi diskuterte oppvekst og sosiale medier), men i praksis tror jeg ikke det har så mye å si. Det er ikke det som er avgjørende for at vi har en god relasjon, her er det mange både faglige  og ikke-faglige aspekter som veier tyngre.

Jeg har ikke andre psykolog-erfaringer, men når det gjelder helsevesenet generelt - leger, fysioterapeuter, pleiere - synes jeg som regel alder er det som teller minst. De yngre kompenserer ofte for manglende erfaring med å være nøye og samvittighetsfulle og ha lavere terskel for å søke hjelp, og  alder har sjelden så mye å si for personkjemi. To av de jeg fikk best kontakt med på et institusjonsopphold var en nyutdannet fysio og en pensjonert pleier.

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men har også gått til en som var helt nyutdannet. PRoblemet der var mer mangel på livserfaring, og at hun var et helt annet sted i livet. Veldig lite forståelse for utfordringer med familie og barn og jobb, det ble veldig teoretisk og tydelig at hun ikke aaaante hvor slitsomt og kavete familielivet kan være. 

Men poenget med en psykolog er vel ikke å kunne diskutere med noen som er i samme situasjon som deg og få råd til de praktiske tingene i hverdagen? Jeg går til psykolog i forbindelse med kronisk, livsendrende sykdom - han har ingen personlig erfaring med det, og det har aldri falt meg inn at det skulle ha noe å si. -Jeg kan jo ikke skjønne hvordan dette er for deg, men vi kan jobbe med følelsene sykdommen fører med seg, sier han, og det er det som er arbeidsområdet hans, ikke de fysiske og praktiske følgene sykdommen medfører. 

[AnonymBruker]

Daria skrev (1 minutt siden):

Min er nokså jevngammel med meg. Det innebærer at vi har litt felles referanserammer på en del områder (veldig synlig den gangen vi diskuterte oppvekst og sosiale medier), men i praksis tror jeg ikke det har så mye å si. Det er ikke det som er avgjørende for at vi har en god relasjon, her er det mange både faglige  og ikke-faglige aspekter som veier tyngre.

Jeg har ikke andre psykolog-erfaringer, men når det gjelder helsevesenet generelt - leger, fysioterapeuter, pleiere - synes jeg som regel alder er det som teller minst. De yngre kompenserer ofte for manglende erfaring med å være nøye og samvittighetsfulle og ha lavere terskel for å søke hjelp, og  alder har sjelden så mye å si for personkjemi. To av de jeg fikk best kontakt med på et institusjonsopphold var en nyutdannet fysio og en pensjonert pleier.

Men poenget med en psykolog er vel ikke å kunne diskutere med noen som er i samme situasjon som deg og få råd til de praktiske tingene i hverdagen? Jeg går til psykolog i forbindelse med kronisk, livsendrende sykdom - han har ingen personlig erfaring med det, og det har aldri falt meg inn at det skulle ha noe å si. -Jeg kan jo ikke skjønne hvordan dette er for deg, men vi kan jobbe med følelsene sykdommen fører med seg, sier han, og det er det som er arbeidsområdet hans, ikke de fysiske og praktiske følgene sykdommen medfører. 

Si det til psykologen Problemet er når psykologen faktisk kommer med ubedte råd, som er simplistiske og tatt fra en teoribok. Som når jeg forteller om følelser knyttet til å føle jeg har mistet meg selv, depresjon og utbrenthet pga null egentid og overveldelse, og psykologen responderer med å gi råd om at jeg må ta meg tid til å ta vare på meg selv - og slenger på råd om å "la mannen ta babyen og ta deg en langhelg på spahotell"..... uten tanke på at jaha, hvordan tenker du det skal gå i praksis med amming, kveldsuro som kun kureres med mamma, osv... og uten tanke på at mannen OGSÅ er sliten.. 

Anonymkode: 76f15...34e

[Daria]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Si det til psykologen Problemet er når psykologen faktisk kommer med ubedte råd, som er simplistiske og tatt fra en teoribok. Som når jeg forteller om følelser knyttet til å føle jeg har mistet meg selv, depresjon og utbrenthet pga null egentid og overveldelse, og psykologen responderer med å gi råd om at jeg må ta meg tid til å ta vare på meg selv - og slenger på råd om å "la mannen ta babyen og ta deg en langhelg på spahotell"..... uten tanke på at jaha, hvordan tenker du det skal gå i praksis med amming, kveldsuro som kun kureres med mamma, osv... og uten tanke på at mannen OGSÅ er sliten.. 

Anonymkode: 76f15...34e

Som er praktiske utfordringer i ditt liv du ikke kan ta for gitt at psykologen ser og skjønner på egen hånd, helt uavhengig av alder og livserfaring. Jeg må stadig forklare psykologen min hvilke utfordringer sykdommen min gir i det daglige, selv om han vet litt generelt om hva den innebærer og hvilke begrensinger og symptomer som føler med  - det er ting som ligger utenfor hans fagområde og  jeg kan ikke forventer mer av ham der enn jeg gjør av andre.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mye bedre erfaring med unge og ganske nyutdannede! De har kanskje et litt "nyere" syn på ting. De eldre jeg har hatt har vist lite forståelse..

Anonymkode: 5cedd...a82

[AnonymBruker]

Daria skrev (3 minutter siden):

Som er praktiske utfordringer i ditt liv du ikke kan ta for gitt at psykologen ser og skjønner på egen hånd, helt uavhengig av alder og livserfaring. Jeg må stadig forklare psykologen min hvilke utfordringer sykdommen min gir i det daglige, selv om han vet litt generelt om hva den innebærer og hvilke begrensinger og symptomer som føler med  - det er ting som ligger utenfor hans fagområde og  jeg kan ikke forventer mer av ham der enn jeg gjør av andre.

Har jeg sagt jeg tar for gitt at psykologen skjønne rog ser slikt? Nei? Jeg har sagt at hun ubedt kommer med råd. UBEDT! Jeg skjønner utmerket godt at en på noen-og-tyve uten barn og familie osv ikke har koll på det praktiske - men da må hun la være å bruke masse av tiden jeg betaler tusenvis av kroner for, på å komme med "praktiske råd" jeg overhodet ikke har bedt om. Hun ber meg fortelle om hvordan jeg føler, og altså, når jeg da forteller om depresjon og slikt, så reagerer hun med råd. 

Anonymkode: 76f15...34e

[AnonymBruker]

Personlige egenskaper, erfaring og refleksjon teller mest 🙂 Men synes det har funket best med noen som er ca. 15 år eldre enn meg. Noen unge kan være veldig flinke og ansvarsfulle, men jeg hadde synes det hadde føltes merkelig med en jevnaldrende, nyutdannet psykolog i slutten av tjueårene, da jeg har slitt så lenge og begynte i terapi i veldig ung alder, så jeg har dessverre forholdt meg til systemet lenge. Føler avstand til mange jevnaldrende da mange har "fått til" mer i livet enn meg, samtidig som jeg fikk bekymringer og voksne tanker veldig tidlig. Har også eldre venner, og alltid foretrukket å snakke med folk som er eldre enn meg enten de er 5 eller 50 år eldre...

Og noen som nærmer seg pensjonsalderen kan være for lite interessert i nye tanker og teorier, og foretrekke å gjøre ting slik de har gjort, men igjen - personavhengig. 

Anonymkode: daf4c...4f4

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Si det til psykologen Problemet er når psykologen faktisk kommer med ubedte råd, som er simplistiske og tatt fra en teoribok. Som når jeg forteller om følelser knyttet til å føle jeg har mistet meg selv, depresjon og utbrenthet pga null egentid og overveldelse, og psykologen responderer med å gi råd om at jeg må ta meg tid til å ta vare på meg selv - og slenger på råd om å "la mannen ta babyen og ta deg en langhelg på spahotell"..... uten tanke på at jaha, hvordan tenker du det skal gå i praksis med amming, kveldsuro som kun kureres med mamma, osv... og uten tanke på at mannen OGSÅ er sliten.. 

Anonymkode: 76f15...34e

Om psykologen har hatt barn eller ikke så blir svaret på problemstillingen utbrenthet og null egentid den samme, at du må gjøre endringer for å få endringer. Det kan være et provoserende råd å få, man reagerer instinktivt med "hadde det vært en mulighet så ville jeg jo gjort det for lenge siden!", men de aller fleste psykologer ville nok sagt det samme til deg, uavhengig av alder.

Anonymkode: 7f9b6...004

[AnonymBruker]

Ung. Eldre er blitt bitter etter årevis med behandling 

Anonymkode: c73f2...2c3

[AnonymBruker]

Tar det jeg får og gir det en sjans. Har en ung, kvinnelig, psykolog nå. Aldri spurt hvor gammel hun er men tipper slutten av 20 årene/tidlig 30. Vi er trolig veldig ulik, men jeg liker henne og tror hun kan hjelpe meg så godt som noen 

Anonymkode: de6c8...aa9

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei som var veldig ung en gang, sikkert i 20 årene. For meg fungerte det ikke så godt. Følte hun ikke hadde nok erfaring, og timene var veldig ustrukturerte og rotete. Men det betyr jo ikke at alle er sånn. Nå har jeg hatt ei som er i 30 årene, erfaring fra det området jeg sliter med. Hun har vært helt fantastisk! Så jeg fortrekker noen som har jobbet noen år og ikke er nyutdannet🙈

Anonymkode: 8bc74...0bd