AnonymBruker Skrevet 13. mai 2023 #1 Skrevet 13. mai 2023 I dag har vært en litt lang dag så langt. Har egentlig lyst på egentid eller å være litt alene, men barnet snakker og følger etter meg hele tiden. Kjenner meg kvalt og som en dårlig mor. Kan ta meg i å nesten misunne folk uten barn som får en hel lørdag alene. Kjenner på disse følelsene fra tid til annen. Barnet er 7 år. Noen som kjenner på det samme og har noen trøstende ord? Anonymkode: 86aff...b8e 2 2
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2023 #2 Skrevet 13. mai 2023 Helt normalt. Har du introdusert skjerm enda? Litt skjermtid for barna gir et herlig pusterom, og så kan du ta den bort når du føler deg mer uthvilt. Anonymkode: fdb33...f94 1
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2023 #3 Skrevet 13. mai 2023 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Helt normalt. Har du introdusert skjerm enda? Litt skjermtid for barna gir et herlig pusterom, og så kan du ta den bort når du føler deg mer uthvilt. Anonymkode: fdb33...f94 Ja, barnet får skjerm, men prøver å kutte litt ned på det. Anonymkode: 86aff...b8e 1
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2023 #4 Skrevet 13. mai 2023 En på 7 trenger ikke følge i helene på moren sin hele tiden. Men vil du ha egentid og er litt lei så er det ingen krise at barnet får itt ekstra skjermtid. Er lørdag og greier. Eller gå ut og lek Anonymkode: 45cc1...83b 3
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2023 #5 Skrevet 13. mai 2023 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): En på 7 trenger ikke følge i helene på moren sin hele tiden. Men vil du ha egentid og er litt lei så er det ingen krise at barnet får itt ekstra skjermtid. Er lørdag og greier. Eller gå ut og lek Anonymkode: 45cc1...83b Nei, han trenger ikke det, men virker som han vil være med meg hele tiden i dag😝 Anonymkode: 86aff...b8e
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2023 #6 Skrevet 13. mai 2023 Skjønner ikke hva som er problemet egentlig. Anonymkode: 82eaf...33f
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2023 #7 Skrevet 13. mai 2023 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Skjønner ikke hva som er problemet egentlig. Anonymkode: 82eaf...33f Uffda, empatiløshet og manglende forståelse for andre sine følelser er ikke bra. Har du noen nære du kan betro deg til som kan prøve å hjelpe deg? Hvis du ikke lærer å late som i det minste kan barna dine lide av det på sikt! TS, jeg føler meg kvalt jeg og. Er så mye jeg heller ville gjort. Jeg har mindre barn da, og gleder meg enormt til de blir større! Anonymkode: 4f3db...f9a 4 2 3
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2023 #8 Skrevet 13. mai 2023 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Helt normalt. Har du introdusert skjerm enda? Litt skjermtid for barna gir et herlig pusterom, og så kan du ta den bort når du føler deg mer uthvilt. Anonymkode: fdb33...f94 Helt normalt? Det er ikke normalt at en 7 åring henger etter moren sin hele tiden. Anonymkode: b0b48...60e 3
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2023 #10 Skrevet 13. mai 2023 Lydbok. Aktivitetsbok. Fargeleggingsbok. Puslespill. Plandata med andre barn. Anonymkode: ea1d3...767
Andro Skrevet 13. mai 2023 #11 Skrevet 13. mai 2023 (endret) Det jeg opplevde som den beste avlastningen var å låne et barn til på samme alder. Da underholdt de hverandre, og jeg fikk et pusterom. Veldig kjekt når man f.eks. skal ta helgevasken eller vil lese litt. Endret 13. mai 2023 av Andro 1 1
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2023 #12 Skrevet 13. mai 2023 Ja, men da er det egentlig ikke barnet som kveler meg- men noen livet som henger over meg og tynger meg ned. I perioder livet føles tungt så tåler jeg mindre mas, dermed kan jeg føle meg litt kvelt noen ganger. Det er ikke barnet sin skyld, og heldigvis går det over. Ikke ha dårlig samvittighet, vi er bare mennesker ❤️ Anonymkode: 86bb6...483 1 2
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2023 #13 Skrevet 13. mai 2023 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Helt normalt? Det er ikke normalt at en 7 åring henger etter moren sin hele tiden. Anonymkode: b0b48...60e Det er gjerne derfor den du siterer sier det er helt normalt å føle seg litt kvalt av det? Anonymkode: 87a90...db4
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2023 #14 Skrevet 13. mai 2023 Jeg har og det sånn, men har en på 4. Sikkert normalt at han er så "på" meg hele tida, men å ha en liten person klistret til meg fra 7 til 21.30 kjennes litt klaustrofobisk over tid. Vil ikke leke alene, ikke se på skjerm alene, ikke sovne alene, osv. Jeg er glad i ham altså, men det blir for mye. Du er i hvert fall ikke alene ❤️ Anonymkode: adff4...281
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2023 #15 Skrevet 13. mai 2023 Er alene med to barn på 1 og 4 år. Føler meg ganske kvelt store deler av tiden. Anonymkode: 6fa2e...92e 3
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2023 #16 Skrevet 14. mai 2023 AnonymBruker skrev (20 timer siden): Helt normalt? Det er ikke normalt at en 7 åring henger etter moren sin hele tiden. Anonymkode: b0b48...60e Klart det er. Enkelte dager er barn sånn. Det betyr ikke at de er sånn hele tiden. Ts, du kan kanskje fikse en playdate med en i klassen? Anonymkode: 8bf7e...729 1 1
AnonymBruker Skrevet 14. mai 2023 #17 Skrevet 14. mai 2023 Når barnet er så stort er det på tide å fornybare barnet hva grenser og ønsker er. Barnet burde og skal gi deg alenetid. Selv min på 5 veit hva det vil si at jeg ønsker meg tid. Da finner hun på noe annet. Anonymkode: 86bd6...760
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå