AnonymBruker Skrevet 12. mai 2023 #1 Skrevet 12. mai 2023 Dette er litt patetisk, jeg vet. Men trenger å blåse litt ut. Samboer har flere hobbyer som er nokså sosiale - typ klatring, frisbee golf og lignende hvor man er flere. Det innebærer at han flere ganger i uka er sammen med noen på diverse, samt det er ofte folk innom her for å plukke han opp etc. Dette er ikke nødvendigvis nære venner med han, men bekjente som han driver disse hobbyene med. Mine hobbyer derimot er mer av den rolige sorten: baking, strikking, hagearbeid, interiør, lese bøker, reise (alene eller sammen med noen). Dette gjør at jeg føler meg så innmari dust som ikke har det samme travle opplegget med turer hit og dit for å bedrive en eller annen hobby. Samtidig har jeg jo flere nære venner, og vi har nære og fine samtaler. Jeg tenker jo at når det gjelder nærhet i vennskap så stiller vi ganske likt, om ikke jeg har flere nære venner av han (ikke at det er en konkurranse), men likevel føler jeg meg ofte dønn ensom når han driver med disse aktivitetene. Noen med lignende erfaringer som har råd til hvordan man kan takle dette? Anonymkode: ca085...376 3
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2023 #2 Skrevet 12. mai 2023 Du kan ikke prøve å være med på noen av disse aktivetene da? Om ikke klatring er for deg, så frisbee golf kan alle prøve å være med på tenker jeg. 😊 Anonymkode: ca5e8...444 2 1
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2023 #3 Skrevet 12. mai 2023 Det finnes ikke bokklubber, strikkeklubber eller noe da? Eller ingenting mer sosialt, men rolig du kan finne på? 😊 Anonymkode: a76f8...d01
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2023 #4 Skrevet 12. mai 2023 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Det finnes ikke bokklubber, strikkeklubber eller noe da? Eller ingenting mer sosialt, men rolig du kan finne på? 😊 Anonymkode: a76f8...d01 Er med i noen sånne, men dette er bare ca en gang i måneden Til deg over - jeg er med innimellom! men ønsker at han skal få ha sine ting uten meg også Anonymkode: ca085...376
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2023 #5 Skrevet 12. mai 2023 AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Dette er litt patetisk, jeg vet. Men trenger å blåse litt ut. Samboer har flere hobbyer som er nokså sosiale - typ klatring, frisbee golf og lignende hvor man er flere. Det innebærer at han flere ganger i uka er sammen med noen på diverse, samt det er ofte folk innom her for å plukke han opp etc. Dette er ikke nødvendigvis nære venner med han, men bekjente som han driver disse hobbyene med. Mine hobbyer derimot er mer av den rolige sorten: baking, strikking, hagearbeid, interiør, lese bøker, reise (alene eller sammen med noen). Dette gjør at jeg føler meg så innmari dust som ikke har det samme travle opplegget med turer hit og dit for å bedrive en eller annen hobby. Samtidig har jeg jo flere nære venner, og vi har nære og fine samtaler. Jeg tenker jo at når det gjelder nærhet i vennskap så stiller vi ganske likt, om ikke jeg har flere nære venner av han (ikke at det er en konkurranse), men likevel føler jeg meg ofte dønn ensom når han driver med disse aktivitetene. Noen med lignende erfaringer som har råd til hvordan man kan takle dette? Anonymkode: ca085...376 Hvorfor er dere sammen når dere ikke gjør noe felles? Veldig merkelig opplegg. Hvem vil ikke være mest mulig sammen og gjøre ting med kjæresten liksom 🙄 Anonymkode: be0db...b83 2
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2023 #6 Skrevet 12. mai 2023 Hva kunne du tenkt deg å gjøre, da, ts? Jeg leser deg slik at du ønsker å ha noe å gjøre som betyr å møte flere, være fysisk aktive sammen, og at det er en aktivitet hvor man møtes regelmessig og forholdsvis hyppig. Finn deg en aktivitet, prøv noe nytt, få med venner til å starte en kvinne-frisbee-klubb/gruppe. Er ikke så farlig hva det er bare begynn å være mer aktiv. Og så kan du jo forsøke å kombinere din samboers og din nye aktivitetsgruppee innimellom også. Vil du ha en aktiv fritid, da må du bli aktiv på fritiden Anonymkode: dda7d...8ac
PM75 Skrevet 12. mai 2023 #7 Skrevet 12. mai 2023 Men har du lyst på samme aktivitetsnivå? Eller bare føler du på at det er mer anerkjent å være så aktiv?
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2023 #8 Skrevet 12. mai 2023 PM75 skrev (14 minutter siden): Men har du lyst på samme aktivitetsnivå? Eller bare føler du på at det er mer anerkjent å være så aktiv? det er nok det siste. hadde ikke kjent på det samme om jeg bodde alene..! Anonymkode: ca085...376 1
PM75 Skrevet 12. mai 2023 #9 Skrevet 12. mai 2023 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): det er nok det siste. hadde ikke kjent på det samme om jeg bodde alene..! Anonymkode: ca085...376 Jeg tenker slik som deg, innimellom. Og føler på at jeg burde være mer aktiv, mer sosial osv. Men sannheten er at jeg stortrives med å ha det litt roligere, ha noen gode venner og gjøre rolige aktiviteter. Så da burde kanskje både du og jeg nyte at vi trives med et litt mer stillferdig liv 😊
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2023 #10 Skrevet 12. mai 2023 PM75 skrev (Akkurat nå): Jeg tenker slik som deg, innimellom. Og føler på at jeg burde være mer aktiv, mer sosial osv. Men sannheten er at jeg stortrives med å ha det litt roligere, ha noen gode venner og gjøre rolige aktiviteter. Så da burde kanskje både du og jeg nyte at vi trives med et litt mer stillferdig liv 😊 Ja, får prøve på det!🥰 Anonymkode: ca085...376 2
Friluftsmann70 Skrevet 12. mai 2023 #11 Skrevet 12. mai 2023 Tror egentlig du har det ganske så perfekt. Fine og nære venner, har dine hobbyer du trives med, men du blir rastløs og litt misunnelig på din samboer som hele tiden har et aktivt liv med mange rundt seg. Skjønner det kan gi deg den følelsen, men viktig ar du stopper opp og tenker på hva du har og hvordan du kunne hatt det. Tror du vil smile til deg selv og føle du har et nokså perfekt liv💙 2
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2023 #12 Skrevet 12. mai 2023 Vi har det litt sånn her hjemme...her er jeg den "rastløse", og han den hjemmekjære. Han liker å trene, lese etc aleine og å jobbe mye, mens jeg har flere aktive hobbier, feks driver jeg på med musikk sammen med andre og har flere verv hvor jeg møter folk. I tillegg til dette har jeg flere venner enn ham, og møter dem oftere enn han møter sine. Han har gitt uttrykk for disse forskjellene som alt fra mistenksomhet til misunnelse til en type selvbebreidelse som ts gir uttrykk for. Jeg har vært nøye på å vise ham hva jeg driver med, så han skjønner nå at det er ordentlig. Men som han sier, hvorfor sitter han selv så mye hjemme etter jobb eller finner på ting mest aleine når ikke vi er sammen. Jeg har bedt ham tenke gjennom om han vil treffe venner oftere, få flere/nye venner, om han vil prøve ut ting eller om han egentlig er ca. fornøyd. Har sagt at han ikke må være som meg, at dette gir MEG glede men at jeg vet at feks trenger en del mer aleinetid enn meg for å ha det bra. Jeg har også utfordret meg selv på å prøve å roe ned iblant og ta mer aleinetid. I år skal jeg på 1 uke soloferie og gleder meg 😊 Anonymkode: ba388...98a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå