Sønnen min (10) liker ikke kjæresten min eller barna hans. Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Tips, råd?

Anonymkode: 40b2e...518

[AnonymBruker]

Da hadde jeg ventet med å flytte sammen. Du kan ikke tvinge noen til å like noen.  Barnas behov går foran alt.

Anonymkode: 7d8ba...2e8

[AnonymBruker]

Bare fortsett å omgås. Man trenger ikke like hverandre, men man må oppføre seg ordentlig.

Vær sammen i ulike konstellasjoner, noen ganger du, sønnen og kjæresten, andre ganger du alene med alle barna, noen ganger sønnen og kjæresten alene eller sammen med alle barna. La de få lov å ha det hyggelig sammen.

Anonymkode: 26f73...f62

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Da hadde jeg ventet med å flytte sammen. Du kan ikke tvinge noen til å like noen.  Barnas behov går foran alt.

Anonymkode: 7d8ba...2e8

Foran alt? Virkelig? Så foreldre teller null i alle sammenhenger?

Anonymkode: 40b2e...518

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Tips, råd?

Anonymkode: 40b2e...518

Har han gode grunner til å ikke like dem? 

Eller er det noe annet som ligger bak. Litt mer info hadde gjort seg. 

Anonymkode: 3ffe4...05f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Foran alt? Virkelig? Så foreldre teller null i alle sammenhenger?

Anonymkode: 40b2e...518

Tja. Har vanskelig for å se situasjoner der jeg ville prioritert egne, egoistiske behov over barna.

Anonymkode: 7a26e...71d

[AnonymBruker]

Gi ham tid og trygghet. Han er nok engstelig for slike store endringer.

Anonymkode: e5ffc...974

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tja. Har vanskelig for å se situasjoner der jeg ville prioritert egne, egoistiske behov over barna.

Anonymkode: 7a26e...71d

Hva med egne nødvendige behov. Behov for nærhet og samhørighet er da ikke egoistiske 

Anonymkode: 26f73...f62

[frivis]

Jeg hadde prioritert barnet mitt langt foran mine egne lyster. Når barna er voksne så kan man stille litt mer krav.

[AnonymBruker]

Barnet kommer SELVSAGT først. Du har satt barnet ditt i denne situasjonen, og tatt valgene som har ført dere hit. Jeg ville aldri inngått et samboerskap med noen mine barn ikke følte seg 100% komfortable med. Min mor og far skilte seg da jeg var 8 år gammel, og mamma bodde alene til jeg flyttet hjemmefra. Det er jeg fortsatt takknemlig for og vi har et svært godt forhold i dag. Far fikk ny kone som flyttet inn med to grusomme unger. Jeg orket aldri å være der over lengre tid, og i dag har vi bare høflig sporadisk kontakt. 

Anonymkode: 62935...360

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hva med egne nødvendige behov. Behov for nærhet og samhørighet er da ikke egoistiske 

Anonymkode: 26f73...f62

Når man presser barnet sitt til å bo med noen h*n ikke takler, jo, da er det kun fordi man selv vil ha en til å varme senga si. Da venter man med å flytte sammen til barnet har flyttet hjemmefra 

Anonymkode: f655a...308

[Brunello]

Jeg ville aldri ha flyter sammen med noen barna mine ikke trives med. Det er dessuten svært stor sjanse for at et slikt forhold vil havarere. Det er i utgangspunktet vanskelig å tilpasse to familier. Dersom en eller flere ikke ønsker å bo sammen i tillegg, vil det være nær umulig.

[AnonymBruker]

Rart at ingen stiller de mest vesentlige spørsmålene.

1. Hvor lenge er det siden bruddet med far til barnet

2. Har barnet hatt andre "venner av mor" som han har måttet forholde seg til

3. Hvor lenge har barnet kjent den nye kjæresten din?

4. Har du og den nye kjæresten tenkt å flytte sammen, og har dere kommunisert det til barnet? 

Anonymkode: 6937d...388

[Gjest WhisperingWind]

Hvor lenge har dere vært kjærester? 

Har dere begge barna 100%?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Foran alt? Virkelig? Så foreldre teller null i alle sammenhenger?

Anonymkode: 40b2e...518

Nei, men det er en mellomting mellom å ofre seg selv i alle sammenhenger og å tvinge barnet til å omgås eller til og med dele bolig med din kjæreste som han ikke kan fordra. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med egne nødvendige behov. Behov for nærhet og samhørighet er da ikke egoistiske 

Anonymkode: 26f73...f62

Ingen sier du ikke skal få ha en kjæreste, vare at du kanskje ikke kan bo sammen med vedkommende før ungen din flytter ut. Ditt behov for jevnlig sex er mindre viktig enn barnets behov for å slippe å bo sammen med en man misliker. 

Anonymkode: c208c...405

[Daria]

Kan dere ikke være kjærester uten å leke kjernefamilie?

[Nowayback]

Er derfor jeg har avsmak for dine-mine-våre barn opplegget som mange har i dag.

Så slitsomt det må være. Hører om mange stemødre som er grusomme mot stebarna sine, blant annet.

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Foran alt? Virkelig? Så foreldre teller null i alle sammenhenger?

Anonymkode: 40b2e...518

Det er en merkelig greie når de som ikke engang evner å holde familien sammen snakker om å sette barna først. 

Det er så misforstått….. selv gadd han ikke å holde snoppen i buksa, helt basic greie for å ta vare på ekteskapet, familien……men nye dama må sitte i baksetet og 10 åringen fremme…. for barnas behov må komme først…

Kaste ut pappaen fordi han ikke er god nok til å tømme oppvaskmaskina…… som om barna heller vil ha en ryddig kjøkken benk, enn en pappa under samne tak…. men visst nok hevder mange av disse at de setter ungene først…. samme hvilke merkelige former dette gjør seg…. dreier seg som oftes om manglende grenser, 

Anonymkode: b3e19...3ee

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Foran alt? Virkelig? Så foreldre teller null i alle sammenhenger?

Anonymkode: 40b2e...518

Ja det gjør de

Anonymkode: ebe7d...e2e

[Brunello]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Foran alt? Virkelig? Så foreldre teller null i alle sammenhenger?

Anonymkode: 40b2e...518

Ikke foran alt. Det er mange tilfeller der de voksne kan ta avgjørelser som ikke er det barnet ønsker. Men når det gjelder de aller, aller mest inngripende avgjørelsene i barnas liv, bør avgjørelsen tas etter barnas og ikke de voksnes ønske.

Endret 13. mai 2023 av Brunello