Hvordan bli kvitt denne følelsen? Noen påførte meg

[AnonymBruker]

For noen uker siden fikk jeg en telefon av en dame som sa veldig mye stygt til meg. Hun tok opp direkte ting med meg for å prøve å såre meg med vilje.

(Historien om hvorfor går jeg ikke inn på)

Men hun nevnte alt hun kom på som hun kan tenke er sår tema for meg. Diagnosen min, at jeg mistet jobben, alt hun kom på for å prøve å treffe ett sår i meg som var hensikten.

Jeg fikk sjokk av alt hun sa og tenkte at hun virkelig er klin kokos og ikke frisk.

Jeg var rolig og sa ikke imot, jeg tenkte hun ønsket en følelses reaksjon i meg og få mer ut av kontroll. Men det fikk hun ikke, jeg klarer å styre meg. Eneste jeg sa var rolig «Det trenger ikke være noe alvorlig galt med meg da»…. OG da skvatt hun litt og sa «Neida….»

Ellers tok jeg imot dritten hun kastet over på meg. 
 

Jeg har vært veldig opptatt den perioden og tenkte ikke mer over det og glemte det. Men nå kommer følelsene av denne telefonsamtalen. Nå kjenner jeg at jeg vil ringe og ta henne og spørre hva som feiler henne som sa så mye stygt osv. Jeg ønsker å si masse stygt tilbake og jeg er sint og det føles ikke bra. Føler hevn og på å ringe å ta henne. 
 

Denne følelsen ødelegger dagen min! Det går ikke bort, kroppen min kjefte på henne og ta henne og tømme seg for dette.

Det jeg lurer på er om det finnes en løsning for å bli kvitt dette sinnet uten å lage noe mer drama og kontakte henne. Eller må jeg det? Hvordan glemme dette og få bort følelsen som sitter i meg og ødelegger dagen min?

Anonymkode: 14cb2...17b

[Aristoteles]

Hvorfor gir du et annet menneske så mye makt over deg at det ødelegger dagene dine? Kan hun ikke bare mene det hun mener (enten hun mente det hun sa, eller hun bare ville såre)? Hvorfor spiller det en rolle for deg?

[AnonymBruker]

Følelser kommer og går. Du kan bare vente til det går over. 

Anonymkode: 2de4a...243

[AnonymBruker]

hvis det er noen du kjenner relativt bra; klart du kan ringe tilbake. Spør helt nøkternt hva i all verden det var som hadde fått henne til å kjefte deg huden full sist gang. Spør om dere kan ta en samtale om det som to voksne mennesker 

Anonymkode: 99651...a97

[AnonymBruker]

Aristoteles skrev (4 timer siden):

Hvorfor gir du et annet menneske så mye makt over deg at det ødelegger dagene dine? Kan hun ikke bare mene det hun mener (enten hun mente det hun sa, eller hun bare ville såre)? Hvorfor spiller det en rolle for deg?

"Jeg vet det er kaldt og at du har tatt på deg klær,men hvorfor lar du kroppen din skjelve sånn?" 

Det er en reaksjon, ikke noe hun lar skje.

Men ellers er jeg enig med deg

Anonymkode: 9f435...965

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

"Jeg vet det er kaldt og at du har tatt på deg klær,men hvorfor lar du kroppen din skjelve sånn?" 

Det er en reaksjon, ikke noe hun lar skje.

Men ellers er jeg enig med deg

Anonymkode: 9f435...965

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Tenker likevel at en fysisk reaksjon kan man ikke nødvendigvis styre, men en psykisk en, kan man ofte styre. Jeg vet jo ikke hvordan det er med TS, men måten hun skriver på her, så ble hun jo ikke sint før i ettertid. Hun fikk altså ikke en ukontrollerbar psykisk reaksjon, for selvsagt finnes disse også, der og da. Og også i ettertid, nå, lurer hun på hvordan hun skal agere. Altså er det fortsatt under kontroll, og hun kan velge reaksjonsmåte.

Mitt spørsmål blir dermed: hvorfor velge å gi noen andre så stor makt at de kan plage deg selv med sin uvettige oppførsel i lang tid etterpå.

[AnonymBruker]

Aristoteles skrev (2 timer siden):

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Tenker likevel at en fysisk reaksjon kan man ikke nødvendigvis styre, men en psykisk en, kan man ofte styre. 

I ts sin situasjon kan man kanskje klare å la det ligge, men jeg lover deg at en psykisk reaksjon ikke kan styres slik du tror. Jeg slet i 5 hele år med PTSD, og dette mens jeg forsøkte å gå videre alt jeg klarte. Og enda kan jeg skvette til av lyder som minner om de traumatiske opplevelsene jeg hadde, hele ti år etterpå! Tankene og kroppen vår, alt vi er, styres av nervesystemet. Psykiske reaksjoner er ofte fysiske -og jo mer folk forstår dette, jo enklere blir det for samfunnet å forstå hvordan kan kan hjelpe mennesker med denne utfordringen. 

Anonymkode: 9f435...965

[Aristoteles]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

I ts sin situasjon kan man kanskje klare å la det ligge, men jeg lover deg at en psykisk reaksjon ikke kan styres slik du tror. Jeg slet i 5 hele år med PTSD, og dette mens jeg forsøkte å gå videre alt jeg klarte. Og enda kan jeg skvette til av lyder som minner om de traumatiske opplevelsene jeg hadde, hele ti år etterpå! Tankene og kroppen vår, alt vi er, styres av nervesystemet. Psykiske reaksjoner er ofte fysiske -og jo mer folk forstår dette, jo enklere blir det for samfunnet å forstå hvordan kan kan hjelpe mennesker med denne utfordringen. 

Anonymkode: 9f435...965

Jeg forstår hva du sier. Og derfor svarer jeg på TS sin situasjon, slik jeg forstår det utfra hvordan hun forklarer det. PTSD, for eksempel, er noe helt annet enn det jeg leser ut fra TS sitt innlegg. 

[AnonymBruker]

Hvorfor la du ikke på? 

 

Anonymkode: 0d99c...00c

[AnonymBruker]

Man distanserer seg der og da, så begynner man å bearbeide det man har hørt og kjenner på de følelsen man ikke tok innover seg i situasjonen. Kjenner meg veldig igjen. Jeg stenger av følelser i øyeblikk hvor det hadde vært naturlig å vise de så kjenner jeg heller på de etterpå. Analyserer hvordan jeg burde reagert. Derfor hender det jeg aldri blir ferdig mentalt og fysisk med en del små og store episoder jeg har opplevd. Gjennomgår, henter frem og analyserer hendelsen på ett vis stadig vekk, man blir aldri ferdig med de. 

Anonymkode: d5f77...83d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man distanserer seg der og da, så begynner man å bearbeide det man har hørt og kjenner på de følelsen man ikke tok innover seg i situasjonen. Kjenner meg veldig igjen. Jeg stenger av følelser i øyeblikk hvor det hadde vært naturlig å vise de så kjenner jeg heller på de etterpå. Analyserer hvordan jeg burde reagert. Derfor hender det jeg aldri blir ferdig mentalt og fysisk med en del små og store episoder jeg har opplevd. Gjennomgår, henter frem og analyserer hendelsen på ett vis stadig vekk, man blir aldri ferdig med de. 

Anonymkode: d5f77...83d

Så glemte jeg å skrive -du kan prøve å snu det til å tenke at det er henne som er en stakkar som ikke skjønner bedre en å kritisere andre. Eller du kan ta kontakt og si hva det gjorde med deg, normale mennesker ville da ha unnskyldt seg -hvis ikke så er det virkelig hun som har et problem og ikke du. 

Anonymkode: d5f77...83d

[Hellian]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

For noen uker siden fikk jeg en telefon av en dame som sa veldig mye stygt til meg. Hun tok opp direkte ting med meg for å prøve å såre meg med vilje.

(Historien om hvorfor går jeg ikke inn på)

Men hun nevnte alt hun kom på som hun kan tenke er sår tema for meg. Diagnosen min, at jeg mistet jobben, alt hun kom på for å prøve å treffe ett sår i meg som var hensikten.

Jeg fikk sjokk av alt hun sa og tenkte at hun virkelig er klin kokos og ikke frisk.

Jeg var rolig og sa ikke imot, jeg tenkte hun ønsket en følelses reaksjon i meg og få mer ut av kontroll. Men det fikk hun ikke, jeg klarer å styre meg. Eneste jeg sa var rolig «Det trenger ikke være noe alvorlig galt med meg da»…. OG da skvatt hun litt og sa «Neida….»

Ellers tok jeg imot dritten hun kastet over på meg. 
 

Jeg har vært veldig opptatt den perioden og tenkte ikke mer over det og glemte det. Men nå kommer følelsene av denne telefonsamtalen. Nå kjenner jeg at jeg vil ringe og ta henne og spørre hva som feiler henne som sa så mye stygt osv. Jeg ønsker å si masse stygt tilbake og jeg er sint og det føles ikke bra. Føler hevn og på å ringe å ta henne. 
 

Denne følelsen ødelegger dagen min! Det går ikke bort, kroppen min kjefte på henne og ta henne og tømme seg for dette.

Det jeg lurer på er om det finnes en løsning for å bli kvitt dette sinnet uten å lage noe mer drama og kontakte henne. Eller må jeg det? Hvordan glemme dette og få bort følelsen som sitter i meg og ødelegger dagen min?

Anonymkode: 14cb2...17b

Ta tida til hjelp, hvis du ikke vil kontakte henne. Når tanker om dette kommer, kan du prøve å bare observere tankene dine uten å engasjere deg i dem. De vil forsvinne til slutt.

Ikke prøv å tving tankene bort. Du kan prøve å tenke at f.eks. Ah, der er de tankene igjen, jeg trenger ikke tenke på det nå. Som en nabo du ikke gidder å snakke med.

En annen teknikk er å fokusere på pusten istedet. Firkant pust f.eks. Pust inn i fire sekunder, hold pusten i fire. Pust ut i fire sekunder, hold pusten igjen i 4. Fortsett med dette så lenge du føler for det.

Det vil antakelig ta tid å få til disse teknikkene. Men litt etter litt får du det nok til mer og mer.