Når noen sier en ting men mener noe annet.

[AnonymBruker]

Pleier dere å gjennomskue det?

Når man er et empatisk menneske med høy grad av tillit til dem en har rundt seg så er ikke slikt så lett å avsløre.  Iallefall ikke når sorgen rammer og samhold og omtanke for dem en har  rundt seg og familien er det.som står i fokus. Bare man samarbeider så går det bra.

Da min far døde samlet vi oss alle hos vår mor. Det var mange gjøremål og mye å rydde opp i. Midt i sorgen satte vår mor veldig pris på besøk og gå tydelig uttrykk for det.Vi var alle veldig innstilt på å bidra så godt vi kunne. Det var fodt å være sammen i sorgen og å komme hjem og å være der mye.Fordi vi også ville det. Tonen oss imellom så alle var god midt oppi all sorgen, over han som var borte.

Ca en uke etter begravelsen. Vi grilller og mor er glad for å slippe å være alene så da kan vi jo like gjerne spise sammen sier min bror. Vi andre  er enige så det gjør vi. Alt er hyggelig og vi rydder opp etter måltidet i fellesskap. Det er da jeg kommer ned på kjøkkenet i underetasjen at min søster er helt fordreid av sinne i ansiktet. Er dette samme personen som vi nettopp snakket med ute i havestuen for et minutt siden . Nei det er det ikke. Hva har skjedd. Har jeg sagt noe galt? Jeg ransaker hjernen men kan ikke komme på noe. Så freser hun til om at mor må lære seg å klare seg alene !! Og ikke  være så avhengig av at vi alle kommer der. Jeg mumler at  ja kanskje det men tenkeri mitt stille sinn at det vil gå seg til. Det er tross alt bare en uke siden  begravelsen  og veldig ferskt ennå. Inni meg synes jeg min søster overreagerer voldsomt.men sier ikke noe mer. Er det noe å ta så på vei for liksom  Og tenker at hun sikkert bare  er sliten.Men vi deler på gjøremålene . Alle bidrar like mye.Hm. Kanskje det er sorgen  som snakker. Mange måter å sørge på tenker jeg. Så tenker jeg ikke så mye mere på det. 

 

Men nå spoler jeg noen måneder frem og vet dere hva.  Grunnen var at hun egentlig ville ha vår mor for seg selv slik at hun kunne manipulere henne og rydde i vår fars papirer helt alene. Og ha full kontroll på hva som var vesentlig og ikke.

Like etter dette opptrinnet kom min bror over henne mens hun febrilsk prøvde å skjule at hun brant fars dokumenter.Han spurte hva hun brant men hun bare svarte svevende. Og når han spurte etter fars papirer ville verken hun eller vår mor svare.  Vår mor har tydeligvis taleforbud og min søster manipulerer henne etter beste evne og vil ha henne for seg selv. For å ha full kontroll. Min bror og jeg har ikke noe vi skal ha sagt. Spør vi får vi bare svevende svar og en lukket mur av taushet.

 

Men tenk å si at nå må mor lære seg å klare seg alene da for å skyve oss to søsken bort! Jeg synes den er så utspekulert og drøy at jeg har ikke ord. Hva mere da er hun i stand til liksom?

Ja hvordan forholder man seg til slike mennesker?

Jeg kunne aldri gjort slik selv og forstår ikke oppførselen derfor spør jeg her om noen har erfart lignende?

Anonymkode: 0426d...651

[AnonymBruker]

for en trolletråd

Anonymkode: d5546...b5d