Emosjonelt utro. Bare tull?

[LillaGorilla<3]

Det er helt fint å ha venner og gode kolleger, det er helt innafor å ha gode forhold til andre mennesker enn den man deler postkasse med. Det er sunt å ha andre å spille på.

Det er også helt normalt å tiltrekkes andre i løpet av et langt liv, og man kan få fantasier og tanker om alt mulig rart uten at det er noe feil ved det.

Men i det øyeblikket man begynner å gi f.. i den man påstår man elsker og vil dele livet med, og velger å bruke hoveddelen av sin tid, energi og tankevirksomhet på andre, så er man på ville veier. Og det er vel der den emosjonelle greia ligger. 

Det handler ikke bare om hvor man putter kjønnsorganet sitt, men også hva man velger å bruke hoveddelen av tiden og følelsene sine på. 

Min mann må gjerne henge med venner av begge kjønn, snakke med andre og ha egentid og alt som er. Men i det øyeblikket han nedprioriterer og totalignorerer vårt samliv, vår familie og ikke minst våre barn, får vi et problem.  Hvis respekten, kjærligheten og samholdet dirigeres mer mot noen andre enn mot oss har vi tapt. Om han puler på noen andre eller ikke er underordnet. Jeg er ikke interessert i å være sammen med noen som gir bæng i familien sin, enten det er på den ene eller andre måten. 

Min mann føler nok ganske sikkert det samme. Utover dette er vi ganske så generøse og rause med hverandre, og gir hverandre stor frihet. Heldigvis.

[AnonymBruker]

"Jeg savner deg"

"Jeg skulle ønske det var oss to"

"Kona mi forstår meg ikke"

"Jeg drømte om deg i natt"

Anonymkode: 648b2...2fc

[Majer]

Isambard skrev (2 timer siden):

Det er ikke hennes feil om hun blir forelsket i noen andre.

Alle kan bli tiltrukket av andre. Spørsmålet er om man gir etter for fristelsen.

Hvorfor skal jeg begynne å bli enig med deg nå om dagen? Må dessverre si meg enig😅

Endret 12. mai 2023 av Majer

[Majer]

Personlig foretrekker jeg å fortelle en partner om at jeg er betatt av noen. Min siste eks gjorde det samme og det fungerte bra. Så lenge man ikke blir sjalu er det vel greit å vite? En annen eks lot meg bli med på firmatur enda jeg måtte dele rom med hun jeg var betatt av. Den tilliten hadde jeg aldri fått om jeg ikke var så åpen, men folk er forskjellige og trives med ulike ting. Noen vil ikke vite det. Det viktigste er at et forhold ikke blir et fengsel.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er et godt begrep. 

Det handler jo ikke om forelskelse inni hodet, men at man snakker kjærestespråk med noen andre.  Slik som de eksemplene ovenfor. De færreste vil vel ønske at noen sier de fantaserer om noen til personen selv. 

Anonymkode: 323ed...0e5

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Poenget er at uansett så er det to mennesker som er et par som selv må avgjøre reglene. Hvert par har sine regler og avtaler. Det finnes ikke en allmenn definisjon, det er opp til hvert enkelt par.

Anonymkode: 93ad3...d21

Som er sant, men fortsatt ikke helt så enkelt.

Avtalefrihet og formfrihet gjelder i disse "kjæreste" avtalene. Så sant det du skriver. Ok, er noen avgrensninger inn i avtaleretten, som for eksempel ugyldighet av urimelige avtaler, og så finnes det noen andre relevante uskrevne og skrevne rettsregler.

Men det viktigste som forklundrer det enkle, er at avtalene i stor grad bygger på implisitte forventninger. Dem er normalt ikke skriftlige. Dem inneholder ikke regler om hvordan dem kan endres, eller hvordan uenighet om tolkning skal håndteres.

I mitt ekteskap er jeg sikker på at det ikke er et eksakt samsvar med hva jeg og min kone legger i vår avtale. Noen er jeg sikker på at vi har lik forståelse av, som at penetrende sex er utroskap, men annet er jeg mer usikker på, fordi at vi ikke har følt behov å ta det opp eller kanskje ikke har sikret en lukket nok sløyfe i kommunikasjon.

Men vi har som jeg igjen tror gjelder de fleste, ikke ferdig avtale om konsekvenser ved avtalebrudd/utroskap. Slik at i praksis kokker det ned til:

- Hva kan jeg akseptere å fortsatt være gift med henne.

- Hva kan hun akseptere å fortsatt være gift med meg.

Forhold er gjensidig frivillige, og kan bli avsluttet umiddelbart av en av partnerne uten krav til saklig begrunnelse. Slik at det til slutt blir opp til den enkelte i forholdet, om hva den kan akseptere og fortsatt være i forholdet.

Her er jeg sikker på at for de fleste så er våre grenser over hva vi kan akseptere til dels bevegelige over tid, og vil bli påvirket av kulturelle og sosiologiske faktorer i vår omgivelse. Som for eksempel hva vi tror er alminnelig akseptert i forhold.

Utroskap er som fenomen faktisk utrolig komplisert. Er biologi, psykologi, sosiologi med mer i en salig blanding. Er en grunn til at det er så utrolig mange tråder om tema på KG.

Endret 12. mai 2023 av Fremmed fugl

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke likt om min mann flørtet og fikk følelser for andre og fortalte det til de. Selv om de aldri gjorde noe fysisk

Anonymkode: 55f3d...273

[AnonymBruker]

Isambard skrev (11 timer siden):

Jeg synes det er et unyttig og dårlig begrep.

For det første fordi det iķke har noen klar avgrensning, men overlater det til hva man føler om ting. En kontrollerende psykopat klikker hvis partneren snakker med motsatt kjønn. Hn føler at det er utroskap.

For det andre er det ikke "fair labelling". Det er ikke rettferdig å si "jeg gjorde det slutt fordi kona var utro i flere år" hvis hun bare var nær venn med en kollega.

 

Nettopp! derfor synes jeg det er tøys når folk snakker om emosjonelt utro. 

Anonymkode: fb6b0...763

[AnonymBruker]

Nja, det er jo ikke helt uskyldig.  Samtidig må man kunne treffe andre mennesker som man får emosjonelt bånd med. Men det er jo store farer med det. Men jeg personlig nekter å begrense sosialt omgang såpass at jeg ikke treffer menn som jeg liker i utgangspunktet.  Og kommuniserer med. Hvis jeg har så dårlig forhold med mannen at jeg faller for noen andre såpass,  da må vi enten jobbe med forholdet eller så er det kanskje på tide å gå fra hverandre 

Anonymkode: e0046...e4e

[AnonymBruker]

Enig med Isambard i at det er et unyttig og dårlig begrep. Det avgrenser ikke hva som er utroskap og hva som ikke er det. Helt umulig å forholde seg til som begrep. Er det å forelske seg i en annen uten å gjøre noe ut av det? Er det å flørte med andre man møter her og der uten å gå til noe fysisk? Er det å blir fortrolig venn med en av motsatt kjønn? Er det å drive med nettflørting og sende eller motta bilder av noen uten å møte dem? Altså, det kan jo bety tusen forskjellige ting.

Det gir ikke mening å bruke det. Etter min mening er utroskap seksuell kontakt med en person du ikke er i forhold med når du selv er gift/samboer/kjæreste med en annen. Seksuell kontakt definerer jeg som alt som involverer kjønnsorganer på en eller annen måte. Det å skille så veldig mellom emosjoner og seksualitet er kunstig også. Hvis det aldri oppstår en fysisk, seksuell kontakt har man heller ikke vært utro. 

Anonymkode: 2047e...836

[AnonymBruker]

Emosjonell utroskap handler om at man gjør ting bak partnerens rygg, at man svikter partneren sin følelsesmessig i handlinger som ikke er fysiske. 

Min eks hadde en kollega på jobb som han nærmest stalket, overvåket hennes Facebook, sendte henne meldinger om at nå var det på tide å legge seg, natta og god morgen, kjørte henne rundt overalt, på jobb lot han som hun var kjæresten hans til nye som startet der, han ville være alene med henne hele tiden og ble surere og sintere hjemme. Legg på at han begynte å trene, slanke seg og shoppe nye klær. Men han var ikke fysisk utro, og han mente selv at han ikke gjorde noe galt, selv om han også hadde sendt masse sexmeldinger.

Jeg følte meg sviktet 

Anonymkode: 16d6f...4fa

[Snok1]

AnonymBruker skrev (På 11.5.2023 den 23.51):

Er det ikke greit så lenge man ikke krysser grensa fysisk? Er det greit å være emosjonelt nær bare folk av samme kjønn, og være nære venner? 

Er det ikke slik at alle par diskuterer og setter opp grenser som passer for dem?

Jeg kan ikke fortelle deg hva dine grenser bør være. Beklager.