Dere med tvangstanker hvordan ble dere bedre?

[AnonymBruker]

Har slitet med tvangstanker 1 år nå, og lurer på hvordan dere som har hatt det lenger har blitt bedre? Hva jobber dere med? Dette er utrolig slitsomt for meg selv om jeg vet katastrofe tankene bare er tull så er det alltid en liten tvil.

Anonymkode: c39ca...edd

[AnonymBruker]

Kognitiv gruppeterapi hjalp meg helt enormt! Er fortsatt ikke 100% kvitt det, men kan leve helt normalt  

Anonymkode: 8bdd8...3e8

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det siden jeg var barn. Har nå gått til psykolog og føler meg nesten frisk. Men må jobbe litt med det hver dag👍

Anonymkode: 548c5...ba9

[AnonymBruker]

Psykedelika kurerte det for meg.

Anonymkode: be5ae...fc7

[AnonymBruker]

Hm…litt av hvert egentlig.

Men mye eksponering over tid var nok en vinneroppskrift.

Kan få angst tilbake igjen - og det er like kjipt hver gang. Hos meg er det gjerne relatert til fysiske ting, men jeg merker kroppen responderer utrolig mye bedre på at jeg tenker rolig og aksepterende rundt det. 
 

Type «nå er det slik, og dette har du vært gjennom før» senker endel kroppslige angstsymptomer mer (og igjen tankene) mer enn når jeg står i det og glemmer den strategien. 
 

Men jeg har øvd myyyyyye. Er ikke en mirakelkur. Hjernen min løper avsted og har laget en haug scenariet lenge før jeg klarer tenke bittelitt rasjonelt og fokusere litt liksom. 
 

Det som IKKE hjelper meg er type «dette ordner seg, slik og sånn skjer garantert ikke, alt blir bra». 
 

Jeg trenger tenke «ok, ting kan skje pp alle slags vis for alle, også meg. Dersom X skjer så får jeg begynne med å gjøre Y og ta det derfra. Det er ikke tilfelle nå, så da må vi foreløpig anse dette som angst/tvangstanke og ikke realitet».

Så kommer jo tankene «dersom hvis at» hoppende inn som mental film - og jeg sier på nytt til meg selv «det du tenker nå er en tvangstanke. Det kan kanskje skje meg og andre, men det skjer ikke akkurat nå. Så akkurat nå puster vi helt rolig».

Velter panikken totalt kan man feks se for seg denne firkanten og fokusere på hvert hjørne. Nede på firkanten, bort til hjørnet. Hjørne til øverst ene side. Bortover. Hjørne andre siden. Nedover. 
 

 

 

Anonymkode: 24bae...23d

[AnonymBruker]

Metakognitiv terapi.

Anonymkode: 50141...f55

[Bumoa]

Litt usikker på om det jeg hadde var direkte tvangstanker, men det var nok tiden som gikk som løste problemet. Gikk i psykose og følte det var visse ting jeg måtte gjøre om og om igjen i rett rekkefølge for å løse alt jeg strevde med under topplokket. Holdt på med det i en lang periode. Mulig det var det at jeg kom meg ut av psykosen som var løsningen på problemet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Metakognitiv terapi.

Anonymkode: 50141...f55

Hvilke teknikker lærte du deg? 
 

ts

Anonymkode: c39ca...edd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har hatt det siden jeg var barn. Har nå gått til psykolog og føler meg nesten frisk. Men må jobbe litt med det hver dag👍

Anonymkode: 548c5...ba9

Har du lært deg noen teknikker som fungerer? I såfall hvilke? 
 

ts

Anonymkode: c39ca...edd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du lært deg noen teknikker som fungerer? I såfall hvilke? 
 

ts

Anonymkode: c39ca...edd

Gått igjennom eksponering med redponsprevensjon sammen med psykolog. Ikke så lett å sammenfatte alt det jeg har jobbet med her, anbefaler deg å lese litt om det. Aller helst få hjelp hos en psykolog. Lykke til! 

Anonymkode: 548c5...ba9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har du lært deg noen teknikker som fungerer? I såfall hvilke? 
 

ts

Anonymkode: c39ca...edd

<Jeg er ikke den du siterte, men kan en del om metakognitiv terapi. Jeg anbefaler også at du tar kontakt med noen som driver med det, for det kan fungere veldig bra hvis du har noen som kan hjelpe deg gjennom det. I metakognitiv terapi begynner de ofte med å utsette tanken. Se om du kan utsette tvangshandlingene til et bestemt tidsrom. På den måten lærer du at du kan bestemme selv om du vil gjøre handlingene eller ikke. Og så lærer man videre at man ikke skal forsøke å skyve vekk bekymringer, men heller bare la de komme, la de være der, men ikke gi de oppmerksomhet. Det å drive å berolige seg selv med positive tanker (feks. dette har gått bra før, da går det sikkert bra nå også) er med på å opprettholde fokus på problemet. Det visste ikke jeg og jeg har fått noen aha-opplevelser som gjør at jeg synes dette er en interessant terapi form. Du gjør sikkert en del ting du ikke aner er med på å opprettholde problemet ditt. Kan jeg spørre hva du har tvangstanker om?

Anonymkode: ffcbf...dd3

[AnonymBruker]

En av de tingene jeg gjorde, med småting, var å bare tvinge meg selv til å ikke gjøre det.

Jeg måtte ta partall av ting, uansett hva det var), jeg kunne ikke kjøpe tre appelsiner jeg måtte kjøpe to eller fire. En gikk greit. 

Det var ikke spesielt problematisk på butikken, eller -jo det var jo det. Måtte ha likt antall i smågodtposen osv., noen ganger kjøpte jeg mer eller mindre enn det jeg egentlig ville, og når venner ringte for å kjøpe noe for dem så måtte jeg finne løsninger om det ble oddetall. Så lenge jeg handlet for meg selv var det greit. Følte det mer vanskelig sammen med venner og familie når det stod en skål sjokolade/peanøtter på bordet eller lignende. Fikk jeg fem peanøtter i hånda "måtte jeg" enten legge en tilbake eller ta en til, om dere skjønner. Og jeg likte ikke å drikke oddetall antall glass osv.

Jeg hadde mange slike oppheng og tvangstanker, av forskjellig grad og med forskjellige ting, over årene. Og det var perioder med mer og mindre. 

Og det jeg begynte med til slutt var å tvinge å tvinge meg selv til å ta tak i akkurat dette med partall og oddetall. Det hadde hengt ved så lenge og det var endel av hverdagen. Jeg hadde voooondt i magen når jeg la tre epler i posen. Men jeg gjorde det. Igjen og igjen. Ikke alltid, men mer og mer. 

Og etter hvert så...vel det føltes ikke så vondt lengre, det ble mer vanlig, normalt. 

Og jeg klarte å slutte med flere ting, som å rette på bilder, eller å fikse så mye på øyenbrynene mine med pinsett. 

Jeg hadde jobbet meg mye gjennom ting før men mest med traumatiske opplevelser, sorg, mobbing osv. 

Denne gangen gikk det på hva jeg gjorde mot meg selv. 

Senere i livet har jeg opplevd og oppdaget mye mer. 

Og en ting står igjen for meg som en lærdom, og det er at det er en ting hva livet og andre mennesker kaster mot deg, og som du bare må tåle og takle. (Jeg tror tvangstanker blant annet er en av måtene kroppen/hjernen bestemmer seg for å takle stress på, når tankene ikke finner en løsning).

Men så kommer du til det punktet at du forstår, at din stressreaksjon nå er deg, og da er det opp til deg selv om du vil bli kvitt det det. Ja, noen trenger en hel masse hjelp og støtte, men det er faktisk viljen det står på. Psykologer prøver å nå frem til den viljen sånn at de kan hjelpe pasienten å hjelpe seg selv, med litt hjelp. 

Start med de små tingene, gå noen ganger tilbake til gamle ting. Ikke redd for hunder lengre, men unngår dem? Bli en som koser litt med dem alle. Du var redd for skogen som barn, men ikke nå, men du går der ikke så mye lenger? Gjør det nå -gjør ufarlige ting som gir det et minimum av ubehag så du kan normalisere følelsene dine i den settingen før du går etter de store dype tingene. 

Det er dette som har fungert for meg i alle fall 

Anonymkode: a0c09...518

[AnonymBruker]

Og huske å puste..!

Anonymkode: a0c09...518

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.5.2023 den 13.13):

<Jeg er ikke den du siterte, men kan en del om metakognitiv terapi. Jeg anbefaler også at du tar kontakt med noen som driver med det, for det kan fungere veldig bra hvis du har noen som kan hjelpe deg gjennom det. I metakognitiv terapi begynner de ofte med å utsette tanken. Se om du kan utsette tvangshandlingene til et bestemt tidsrom. På den måten lærer du at du kan bestemme selv om du vil gjøre handlingene eller ikke. Og så lærer man videre at man ikke skal forsøke å skyve vekk bekymringer, men heller bare la de komme, la de være der, men ikke gi de oppmerksomhet. Det å drive å berolige seg selv med positive tanker (feks. dette har gått bra før, da går det sikkert bra nå også) er med på å opprettholde fokus på problemet. Det visste ikke jeg og jeg har fått noen aha-opplevelser som gjør at jeg synes dette er en interessant terapi form. Du gjør sikkert en del ting du ikke aner er med på å opprettholde problemet ditt. Kan jeg spørre hva du har tvangstanker om?

Anonymkode: ffcbf...dd3

Tvangstankene er ofte om at jeg har gjort en feil som gjør at jeg mister jobben, at jeg har truet noen, at hunden min har angrepet en person også husker jeg det ikke. Det går veldig mye på at jeg har gjort noe jeg er ansvarlig for. Det er enormt ubehagelig da jeg ser meg selv som en utrolig empatisk person og ville ikke ha truet noen. Stoler på en måte ikke på min egen hukommelse. 
 

ts 

Anonymkode: c39ca...edd