Jeg klarer ikke connecte med folk

[AnonymBruker]

Jeg har hele livet vært veldig introvert, men har alltid hatt både venner og bestevenner. Men så har det forandret deg litt etterhvert som jeg har blitt eldre. Jeg har de samme vennene, men jeg bare bryr meg ikke om de lengre. Jeg snakker fortsatt med de, møter opp på fester og andre anledninger med de, men jeg bare later som om at jeg liker det. Jeg har det egentlig ikke gøy. Det føles bare ut som en oppgave. 

Jeg bryr meg heller ikke om familien min. Familien min er super. Alle er snille og gode folk, men jeg bryr meg ikke om dem. Jeg synes bare det er slitsomt å spise middag og feire bursdager med dem osv. Ofte så snakker de om temaer jeg ikke har noe å bidra med, fordi de blir for avanserte for meg (mannfolkene snakker om ingeniør/teknologirelaterte ting, mens kvinnfolkene om ting innenfor helseyrket). Jeg er 19 forresten, så ikke ute i det type arbeidslivet enda. 
 

Denne onsdagen var jeg på Beyoncé-konsert med bestevennina mi. Jeg var ganske hyped og er jo stor Beyoncé-fan, men da jeg var på konserten klarte jeg ikke føle noe connection mellom noen. Ikke bestevennina mi, ikke Beyoncé da hun sang og ikke de andre rundt oss som danset. Jeg klarte liksom ikke å absorbere noe som helst energi, til tross for hvor god stemning det var. Jeg bare sto og latet som og spilte med. 

Jeg føler meg bare totalt uinteressert i folk. Hvorfor, det vet jeg ikke…

Anonymkode: af3eb...329

[AnonymBruker]

Tenker du på å ha tilhørighet med folk?

Av og til kan du tjene på å gå utenfor komfortsonen og utfordre seg selv. Det virker på meg som at du kanskje sliter med depresjon.

Anonymkode: 3df78...f79

[AnonymBruker]

Føler du ellers at du har kontakt med interesser, drømmer og ambisjoner i livet ditt da?

Hvis dette også er vanskelig, kanskje du kan prøve å tenke tilbake på noe du kan huske å ha gledet deg over tidligere. Noe som fikk deg til å glede deg til å stå opp om morgenen! Det kan ha vært et menneske, en hobby eller en barndomsdrøm. Av og til kan den følelsen det høres ut som du har komme av at man mest av alt har mistet litt kontakten med seg selv, og den du innerst inne er.

Kan hende du bør forklare hvordan du har det til en du stoler på, f. eks. fastlegen din. Det kan være så mange grunner til at du føler som du gjør. Hvis du har fått en depresjon er det fint å ta tak i det. 

Jeg er sikker på at du kommer til å føle deg påkoblet andre mennesker igjen etter hvert ❤️ 

 

Anonymkode: da995...5c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler du ellers at du har kontakt med interesser, drømmer og ambisjoner i livet ditt da?

Hvis dette også er vanskelig, kanskje du kan prøve å tenke tilbake på noe du kan huske å ha gledet deg over tidligere. Noe som fikk deg til å glede deg til å stå opp om morgenen! Det kan ha vært et menneske, en hobby eller en barndomsdrøm. Av og til kan den følelsen det høres ut som du har komme av at man mest av alt har mistet litt kontakten med seg selv, og den du innerst inne er.

Kan hende du bør forklare hvordan du har det til en du stoler på, f. eks. fastlegen din. Det kan være så mange grunner til at du føler som du gjør. Hvis du har fått en depresjon er det fint å ta tak i det. 

Jeg er sikker på at du kommer til å føle deg påkoblet andre mennesker igjen etter hvert ❤️ 

 

Anonymkode: da995...5c4

Nei. Jeg er ikke interessert i noenting og klarer ikke se noe fremtid for meg selv. Vet ikke om jeg gidder å leve. 

Anonymkode: af3eb...329

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.5.2023 den 22.53):

Nei. Jeg er ikke interessert i noenting og klarer ikke se noe fremtid for meg selv. Vet ikke om jeg gidder å leve. 

Anonymkode: af3eb...329

Da høres det ut som du har fått deg en depresjon. Du ser ikke klart akkurat nå.

Det er klart du skal leve.

Vær så snill å ta kontakt med fastlege, legevakt eller en hjelpetelefon 

Anonymkode: da995...5c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Tror du at denne følelsen hadde endret seg mot din kjæreste om du fikk en?

Anonymkode: 745e3...154

Ja, det tror jeg. Man har jo en kjæreste fordi man er forelsket i dem, så jeg tror det skal mye til om jeg plutselig skulle føle meg helt likegyldig til dem. Nå har jeg ikke kjæreste for øyeblikket da. Men jeg merker at om jeg er enten betatt eller forelsket i noen, så bevarer jeg den følelsen til tross for at jeg er totalt disconnected og likegyldig 

Anonymkode: af3eb...329

[AnonymBruker]

Deprimert? Narsissist? Psykopat? Angst? Ptsd? 

Anonymkode: f44e1...fb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da er du akkurat som meg, føler med deg. Du er ikke alene.

Anonymkode: 745e3...154

Og som meg.

Anonymkode: 99ed0...44e

[Duraton]

Kan høres ut som dissosiasjon.