Hvordan klare og komme meg ut på tur når jeg ofte får angst/vondt i magen? Noen Råd?

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg klare og komme meg ut på tur når det ender med magevondt og jeg må på toalettet med en gang? 
 

tips til hvordan jeg kan jobbe meg fremover for å klare dette? Må det gå så langt at jeg må ta dopapir med meg? Det var litt satt på spissen.. kan det hjelpe og gå korte turer på samme område men lenger for hver gang? 
Men det vil ikke hjelpe om jeg går tur på en ukjent/ny plass.. da kommer plutselig angsten og akutt vondt i magen. 
 

fins det medisiner som roer ned kroppen? Sånn at man ikke får angst/ eller stresser som fører til akutt dobesøk? 
 

håper dere som har hatt dette selv vil svare 

Anonymkode: 6616c...2f4

[AnonymBruker]

Jeg brukte imodium av akkurat samme årsak i mange år! Etterhvert holdt det å vite at jeg hadde den med meg, det hjalp veldig på angsten  

Anonymkode: 74805...ad6

[AnonymBruker]

Du kan prøve å la vær å spise noen timer før, eller rett og slett gå tur før frokost. Men på morgenen er ofte angsten størst for de fleste, da stoffet som skaper angst og stress, kortisol, er på sitt høyeste. Så ettermiddag/kveld er kanskje best. 

Fælt å ha det så vondt. Det er ihvertfall sosialangst du har sant? Vanvittig viktig å ta tak i før det utvikler seg til at du blir sittende inne 90% av tida som faren til en kollega. Livredd for å leve. Et innskrenket liv, han tør aldri reise, ta toget, gå på konsert, gå på besøk. På den andre siden har jeg en venn som ble mye bedre etter eksponeringsterapi (han torte nesten ikke gå på butikken). Angst er jævlig. Men man kan bli nye friskere. Lykke til kjære deg, dette greier du!!

Anonymkode: 2bbc0...e39

[AnonymBruker]

Kartlegge en rute hvor du vet det er toalett ikke mer enn x meter unna til enhver tid? 

Ha med regnponcho (ugjennomsiktig type) og dopapir, så du kan sette deg ned i grøften uten at noen ser hva du driver med? 

Anonymkode: 6debd...1d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvordan skal jeg klare og komme meg ut på tur når det ender med magevondt og jeg må på toalettet med en gang? 
 

tips til hvordan jeg kan jobbe meg fremover for å klare dette? Må det gå så langt at jeg må ta dopapir med meg? Det var litt satt på spissen.. kan det hjelpe og gå korte turer på samme område men lenger for hver gang? 
Men det vil ikke hjelpe om jeg går tur på en ukjent/ny plass.. da kommer plutselig angsten og akutt vondt i magen. 
 

fins det medisiner som roer ned kroppen? Sånn at man ikke får angst/ eller stresser som fører til akutt dobesøk? 
 

håper dere som har hatt dette selv vil svare 

Anonymkode: 6616c...2f4

Det er ikke helt det samme da, men jeg slet veldig med å tørre å gå inn på treningssenter. Jeg var livredd jeg fikk vondt i magen å stresset noe som passer dårlig med ibs. Til slutt så bestilte jeg prøvetimer  hos en pt som såg veldig snill ut. Hun var kjempe snill og tok timer med meg tidlig om morgenen når det var lite folk. I noen uker så var det bare de timene med henne jeg trente, så etterhvert gikk jeg på trening alene kl 5 om morningen.etter en stund så gikk jeg litt og litt lenger å ble vant med litt mer folk. Når trener jeg 4 ganger i uken. 

Prøv å gå noen korte turer på tider da det ikke er alt for mange folk ute. Gjerne en stund etter mat så kan du ta imodium litt før. Etterhvert som du føler deg  litt tryggere kan du gå lengre og lengre turer

Anonymkode: c06f9...147

[AnonymBruker]

Planlegg turen godt. Det finnes turområder der det er tilgang på toaletter. Begynn med små turer og øk etterhvert 🙂

Anonymkode: 820de...e94

[AnonymBruker]

Det finnes flere typer behandling for angst og mange medisiner. Snakk med fastlegen din.

Om man lar angsten være sjef og planlegger turen etter hvor toalettene er eller går med toalettpapir i lomma vil noen behandlere i psykiatrien si at man gir angsten enda mer makt og at angsten kan vokse på sikt. Disse praktiske rådene gjør kanskje at man kommer seg lettere ut og det kan ha noen positive ringvirkninger, men i det lange løp kan det være med på å forsterke angst. Da vil ikke TS oppnå det hun ønsker som er større frihet til å bevege seg på ukjente plasser.

Anonymkode: 051bb...87c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Planlegg turen godt. Det finnes turområder der det er tilgang på toaletter. Begynn med små turer og øk etterhvert 🙂

Anonymkode: 820de...e94

Enig med denne veldig korte turer og øk på når du føler at du mestrer distansen  -så er det slik at man etterhvert må bare stole på at det går bra og ikke ta alle mulige forhåndsregler -da mater man bare angsten. Lykke til!

Anonymkode: 64cf2...8c1

[AnonymBruker]

I perioder har jeg det også slik. Jeg har vært hos legen og fått konstatert at det ikke er kreft eller betennelse. Jeg har måttet akseptere at det er "funksjonelt" som legen sier. Det betyr visst at det har gå gjøre med livsituasjonen og situasjonen der og da. Jeg har ikke funnet noe om kosthold som egentlig er til hjelp for meg. Men dersom jeg får gått på do rett før turen, pleier jeg ikke å måtte gå igjen mens jeg er ute. Men det er ikke alltid slik heller.

En periode var det slik at dersom jeg var sammen med mange andre kunne jeg være ganske sikker på at jeg måtte gå på do. Der jeg bodde før var det en flott turgruppe som jeg ofte var med på dagsturer. Allerede ved oppmøte for eksempel på en parkeringsplass kom behovet. Måten jeg løste det på var å komme dit i god tid. Mange steder var det toaletter, men slett ikke alltid, så da ble det å "gå bak en busk". Da la jeg merke til at jeg ikke var den eneste og det var en viss trøst i det.

Nå går det egentlig bedre. Jeg er god til å planlegge og legger gjerne ruten slik at jeg vet at det finnes toalettmuligheter under veis. Jeg begynte også med mindre turer og økte på etter hvert. Jeg forsøker å unngå Imodium, men på en fjelltur i fjor sammen med en gjeng venninner brukte jeg det forebyggende. Jeg går mye i marka, og da har jeg alltid toalettpapir i sekken. Der er det heldigvis alltid mulig å stikke seg ubemerket bort. Jeg tør ennå ikke ta sjansen på å gå tur uten at jeg har dopapir med.

Anonymkode: 01c4e...86e

[AnonymBruker]

Uff da, jeg føler med deg, TS. Ikke kjekt! 

Jeg pleier alltid å ha med meg tørkepapir i lomma, selv om jeg ikke har slike problemer. Greit å ha i tilfelle man plutselig trenger det  Det tar jo ikke mye plass og det er litt betryggende å vite at det er med. 

Du kan jo også prøve å finne turstier hvor det er mye buskas som du kan gå bak dersom du må. Så slipper du å være redd for å plutselig måtte gå langt. 

Ellers, Imodium er jo en grei midlertidig løsning. 

Ta det et steg om gangen, korte turer til du blir mer trygg, og så kan du gå litt og litt lenger etterhvert

Anonymkode: 5e02d...6fe

[AnonymBruker]

Jeg har gått av og på antidepressiva i mange år. Sliter ikke med depresjon, men mest med angst, sosial angst, panikk angst og nedstemthet,

Nå er jeg på bunn igjen. Jeg går ikke på medisiner for øyeblikket, kun imovane for søvn. 
Har også betablokker som jeg tar i perioder mot angst. Som igjen fungerer mot stoffskiftet mitt og (har litt høyt stoffskifte og betablokker roer dette litt ned). 
 

Ellers så er jeg veldig opptatt om pust om dagene. Leser alt jeg kommer over om angående pusteteknikker. 
Prøver meg på Wim hof sin pusteteknikk og hopper inn i kalddusj . Syns dette hjelper litt på også. 

For min del akkurat nå så går jeg lite ut fordi jeg ikke ønsker å treffe på så mye kjentsfolk. Var innom nærbutikken her om dagen og traff på ei, snakket litt med henne og panikkangsten tok meg skikkelig. Jeg var skikkelig redd der og da om jeg skulle besvime.. det begynte å prikke i øynene, harehjerte og fikk både tunellsyn og ble skjelven. 

Denne uken var jeg i en annen by og liten sjans for at jeg treffer så mye kjensfolk der. Det var utrolig befriende😃. Jeg gikk rundt å koste meg i sentrum og fikk shoppet litt. Satt også inne på et venterom og ei som satt der begynte å prate litt. Jeg var helt rolig og ingen tegn til angst for å snakke med andre. Satte meg også på en kafe alene og rett og slett storkoste meg. 

Når det er sagt. Når angsten slår skikkelig inn, så må jeg fryktelig mye på do jeg og. Spesielt før møter på jobben. Har jeg hard mage fra før av og jeg får angst av ett eller annet, så får jeg skikkelig løs mage og må bare skynde meg på do 🫣

Anonymkode: f86d6...d35

[AnonymBruker]

Gå i skogen?

Anonymkode: 76e9e...1eb

[Eneri]

Jeg vet ikke hvordan det er å ha angst, men utfra beskrivelsene her må jeg si det høres fryktelig slitsomt og vondt ut ❤️ . Veldig bra du /dere gjør ting for å unngå at angsten begrenser livet så mye. 

Angående tur;kan du lage deg ei lita og kort løype først der du vet det er do? Så kan du evt går denne løypa flere ganger etter hverandre for å få lengde på turen? Om det så er å gå en løype i nabolaget og vite at snart er du ved huset ditt igjen og kan springe inn på do ved behov? Ellers sitte lenge på do rett før du går så du psykologisk sett VET du har til blære. 

Etterhvert erfarer du forhåpentligvis at du klarer å vente med å gå på do til turen er slutt.