Jeg er deprimert. Er han på vei ut av forholdet?

[AnonymBruker]

Forholdet sliter om dagen. Jeg er delvis sykemeldt og sliter med depresjon. Hvorvidt det er forholdet som har gjort at jeg er deprimert eller hvorvidt forholdet sliter fordi jeg er deprimert, er jeg usikker på  Sikker en blanding og vond spiral. Det har over tid bygget seg opp mye, som jeg nok får kjenne i voksen alder. Jeg får hjelp til bearbeidelse av barndom og mitt reaksjonsmønster. Jeg får også litt lettere beroligende medisiner. 

Det sliter på han å være pårørende, og jeg er sliten av en mann som tror jeg bare er lat. Men i det siste opplever jeg at vi har fått en bedre forståelse av hverandre, samtidig som jeg fungerer bedre. Mitt humør har vært bedre, jeg har gjort mer hjemme, utenfor hjemmet og på jobb. Min utvikling går fremover. 

I takt med dette opplever jeg kjærligheten som ganske vond og avvisende. Hans følelser for en kollega og tidligere flørt har blusset opp. Det fikk jeg beskjed om for en tid tilbake. Samtidig sier han nå nylig at ting har gått så mye bedre for oss, at de følelsene er egentlig borte. Det ble bare en slags rømning fra virkeligheten. Han forteller også at følelsene for meg er litt i dvale, og kanskje ikke er så gode som de var. Jeg skjønner det, og har det likt, vi har jo hatt en tøff periode.

Samtidig er vi enig om å satse, det er oss, bestilt oss ferie i høsten og enig om å være oss. Vi får hjelp på hver vår kant. Og forholdet har gått bedre, i den grad at vi har det bedre begge to, vi krangler mindre og ting ser mer positivt ut.

Samtidig opplever jeg han som mer kjølig, og dette skremmer meg. Han har, tross dårlig periode, ønsket å ha sex nærmest hver dag. Likevel har vi de siste to månedene kanskje hatt sex maks en dag i uka. De tre siste ukene har vi hatt sex en gang, og da klarte han ikke å få utløsning. 

Han kysser meg mindre på munnen. Kan klemme, kysse på kinn eller hals. Men det er mindre på munnen. 

Sitter oftere i godstolen sin istedet for å sitte ved siden av meg i sofaen. 

Han er mer ute med venner enn tidligere. Dyrker mer hobby enn tidligere. 

Jeg merker en endring fra de siste ukene. Selv har jeg prøvd å kose å ta på han, kysse.. Men det virker nærmest som han får avsmak av meg. Samtidig kan det være depresjonen min. Jeg vet det er typisk deprimerte mennesker å føle at andre hater de. Jeg er nok spesielt oppmerksom på avvisning og at folk skal mislike meg pga.barndommen min. Så jeg skjønner at jeg leter etter feil. Samtidig så er det en endring. 

Han kysser meg ikke hei og hadet hver gang han kommer og går som tidligere. Når jeg spør han om det sier han at han var stresset i situasjonen, hadde dårlig tid, eller var trøtt. Og det er greit nok, forstår jo alt han sier, men det er likevel en endring der som jeg er veldig oppmerksom på nå. 

Jeg har den siste uken prøvd å initiere eller hintet til sex hver dag. Har vært så direkte å si at jaaaa, hvor mye øl jeg kjøper til deg i morgen avhenger av hvor deilig sex vi har i kveld. Eller at nå må vi skynte oss å skitne til sengetøyet før det må vaskes.

For en time siden lå vi på sofaen, vi strøk på hverandre og vi snakket om vi hadde tid til å ta en runde på soverommet før han skulle på hobbyen sin. Ja, det hadde vi tid til kom vi frem til. Han kysset meg på halsen, ikke munn. Gnikket seg etter meg. Så fikk jeg krampe i leggen og vi måtte sette oss opp. Etterpå gikk han for å ordne oppvasken etterfulgt av å brette klær jeg hadde vasket. Så begynte han å ordne seg klar til hobbyen og sa han reiste litt tidligere. Jeg sa det hørtes hyggelig ut, selv om jeg ble veldig lei meg. Tenkte jeg skulle ta fem minutt. Gikk på loftet for å hente frem en gave, og pakket den inn, klar til søndag.

Så gikk jeg tilbake til han og spør hva som skjer, at jeg merker en endring. Han mener at det ikke har vært en endring, og at forholdet går opp og ned. En eventuell endring kom for månedsvis fordi vi er slitne, men ingenting nylig. Han følte seg litt avvist fordi jeg fikk krampe i leggen(!?), og tidligere i uken så hadde han vært interessert, men etter lang dag på jobb og en god middag ble han så trøtt. Igjen, jeg skjønner dette, men det var virkelig ikke slik tidligere. 

Jeg blir så usikker om han er på vei ut, eller om det er min depresjon som overtolker alt. Samtidig så skjønner jeg at jeg ikke er så kjekk og spennende mer, og at med tid så blir samboeren kjedelig. Men jeg hadde pyntet meg også i dag!!!! 

Jeg forstår at sex og interesse kan dale etter en stund sammen, skjønner også at fordi forholdet ikke har vært helt topp en stund så sliter det på oss, skjønner også at min depresjon overtenker litt.

Samtidig er det forbanna vondt å føle seg avvist hele tiden, oppleve at noen trekker seg mer vekk fra deg, og ikke vil ha deg. At han tar mer avstand. At jeg ikke er attraktiv eller interessant mer. Spesielt hvis/når han kanskje har følelser for en kollega. Evt er det fordi jeg har det bedre om dagen at jeg merker dette mer? Har det kanskje vært slik som dette hele tiden? 

Samtidig, så har vi hatt sex en gang på tre uker nå, og han kom ikke!!! Det var 1,5 uke siden. 

Det er helt greit om han vil gå, men jeg ville bare like å vite det. Planlegge og ordne praktiske ting. Jeg blir ikke sint eller sur om han vil ut, men jeg bare opplever det som ugreit å ikke vite, samtidig som man får miksa signaler. Vi hadde det råbra sammen, men vi har det ikke så greit sammen for tiden. Det er på vei oppover, men har vært tungt. Så det er kanskje best å gjøre det slutt. Skjønner det.

Noen råd, tanker eller innspill folkens?

 

Anonymkode: 9cacc...ab9

[AnonymBruker]

TS igjen, ville bare tilføye noe.

Jeg er i 30 årene og han er 8 år eldre. Han runker og ser porno hver kveld, så står ikke på alder og å ikke ha behovet. 

Vi sover også på hvert vårt soverom. Søvnen min er veldig utfordrende, så vi kunne ikke dele soverom mer. .

 

Hilsen TS

Anonymkode: 9cacc...ab9

[isw]

Jeg tenker at du kanskje ikke ser helt realistisk på ting når du er deprimert. Jeg ville ikke tatt stilling til forholdet mens depresjonen pågikk. Nå trenger du hjelp og eventuelt antidepressiva. 

Det virker litt på meg som om du vil ha sex for å få en bekreftelse på at han vil ha deg. Er dette et godt motiv for sex? Prøv å slappe litt mer av og ta ting som det kommer.

Er du ofte deprimert? 

[AnonymBruker]

isw skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at du kanskje ikke ser helt realistisk på ting når du er deprimert. Jeg ville ikke tatt stilling til forholdet mens depresjonen pågikk. Nå trenger du hjelp og eventuelt antidepressiva. 

Det virker litt på meg som om du vil ha sex for å få en bekreftelse på at han vil ha deg. Er dette et godt motiv for sex? Prøv å slappe litt mer av og ta ting som det kommer.

Er du ofte deprimert? 

Takk for nyttig innspill.

Det kan godt være. Nei jeg har kanskje brukt litt feil ord her. Jeg vet ikke om jeg er deprimert, ikke egentlig. På min sykemelding siste to gangene har det stått depresjonssymptomer. Samtidig mener han, og noen rundt meg at jeg virker deprimert. Jeg ser også at endel av symptomer og tanker stemmer, hørt litt på podkaster og kjenner meg igjen. 

Samtidig er jeg ikke ordentlig tungt deprimert. Overhode ikke. Er kanskje en depressiv episode? Aldri opplevd dette før, men har nok gradvis ballet på seg over tid, også rant begeret over i høst. Hadde to uker med 100% sykemelding også to uker med 50%, tilbake på jobb fult i et par mnd. Også rant det litt over nå for et par mnd siden igjen med sykemelding. Nå tar jeg litt mer tak og får hjelp, veiledning osv. 

Jeg ønsker ikke å ta livet mitt. Men er veldig nedstemt, sliter med søvn, vondter, mage, klarer ikke å ta tak, og slitt med å finne glede i aktiviteter og ting jeg liker. Droppet alt av sosial aktivitet og bare sittet hjemme på sofaen, helst alene. 

Du har kanskje rett i det. At sex blir en bekreftelse eller kjærlighet. Jeg ønsker å være nær. Tross at jeg ikke vil være sosial, så er jeg også ganske ensom. En litt rar kombo.  

Jeg savner gode ord, komplimenter, kos, nærhet, kjærlighet. Bekreftelse. Sex er vel en form for det? 

Anonymkode: 9cacc...ab9

[AnonymBruker]

Han er forelsket i en kollega, og ligger alene på et soverom og runker til porno hver kveld?

Og du er bekymret for at denne mannen skal forlate deg?

Istedenfor å søke bekreftelser gjennom sex (som ikke betyr noe), burde du jo heller se litt hardt i speilen og spørre deg selv hvilken voldsom glede denne mannen tilfører livet ditt.

Sexmas kan du nemlig få fra de fleste hankjønn.

Anonymkode: 31f2e...3d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han er forelsket i en kollega, og ligger alene på et soverom og runker til porno hver kveld?

Og du er bekymret for at denne mannen skal forlate deg?

Istedenfor å søke bekreftelser gjennom sex (som ikke betyr noe), burde du jo heller se litt hardt i speilen og spørre deg selv hvilken voldsom glede denne mannen tilfører livet ditt.

Sexmas kan du nemlig få fra de fleste hankjønn.

Anonymkode: 31f2e...3d2

Huff, der traff du kanskje spikeren ja. Du har kanskje et poeng. 

Neida, det er kanskje best om vi hadde gått hvert til vårt. Mye mulig vi hadde hatt det best slik begge to. Er bare usikker om jeg er et sted i livet nå hvor jeg tar de beste avgjørelser. 

Jeg vet at jeg klarer det fint om det blir slutt. Noen ting i livet blir nok mye bedre og lettere. Andre ting blir nok tyngre og verre.

Men det sliter helt klart på meg, psyken og forholdet at han har følelser for en kollega, og kveld etter kveld ligger på vårt soverom, i vår seng, ser porno og tar seg et runk. Jeg ser det. 

På en måte er jeg dypt såret og lei meg. På en annen måte kjenner jeg av og til at jeg ikke bryr meg. Vil han gjøre det slutt? Ok. Vil han være sammen? Ok. Ting svinger veldig.

 

Hilsen ts

Anonymkode: 9cacc...ab9

[Hannah80]

Det er jo ikke rart at du sliter, når mannen din åpent forteller at han er interessert i noen andre. Dette hadde jeg aldri funnet meg i. Skal du liksom gå å vente på at han skal ta et valg? Er jo helt umenneskelig... 

[Diry72]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for nyttig innspill.

Det kan godt være. Nei jeg har kanskje brukt litt feil ord her. Jeg vet ikke om jeg er deprimert, ikke egentlig. På min sykemelding siste to gangene har det stått depresjonssymptomer. Samtidig mener han, og noen rundt meg at jeg virker deprimert. Jeg ser også at endel av symptomer og tanker stemmer, hørt litt på podkaster og kjenner meg igjen. 

Samtidig er jeg ikke ordentlig tungt deprimert. Overhode ikke. Er kanskje en depressiv episode? Aldri opplevd dette før, men har nok gradvis ballet på seg over tid, også rant begeret over i høst. Hadde to uker med 100% sykemelding også to uker med 50%, tilbake på jobb fult i et par mnd. Også rant det litt over nå for et par mnd siden igjen med sykemelding. Nå tar jeg litt mer tak og får hjelp, veiledning osv. 

Jeg ønsker ikke å ta livet mitt. Men er veldig nedstemt, sliter med søvn, vondter, mage, klarer ikke å ta tak, og slitt med å finne glede i aktiviteter og ting jeg liker. Droppet alt av sosial aktivitet og bare sittet hjemme på sofaen, helst alene. 

Du har kanskje rett i det. At sex blir en bekreftelse eller kjærlighet. Jeg ønsker å være nær. Tross at jeg ikke vil være sosial, så er jeg også ganske ensom. En litt rar kombo.  

Jeg savner gode ord, komplimenter, kos, nærhet, kjærlighet. Bekreftelse. Sex er vel en form for det? 

Anonymkode: 9cacc...ab9

Du beskriver det jeg og sikkert masse andre savner. Finner lite glede i ting, men orker ikke være inne , da er det bedre å gå ut. 

[isw]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Takk for nyttig innspill.

Det kan godt være. Nei jeg har kanskje brukt litt feil ord her. Jeg vet ikke om jeg er deprimert, ikke egentlig. På min sykemelding siste to gangene har det stått depresjonssymptomer. Samtidig mener han, og noen rundt meg at jeg virker deprimert. Jeg ser også at endel av symptomer og tanker stemmer, hørt litt på podkaster og kjenner meg igjen. 

Samtidig er jeg ikke ordentlig tungt deprimert. Overhode ikke. Er kanskje en depressiv episode? Aldri opplevd dette før, men har nok gradvis ballet på seg over tid, også rant begeret over i høst. Hadde to uker med 100% sykemelding også to uker med 50%, tilbake på jobb fult i et par mnd. Også rant det litt over nå for et par mnd siden igjen med sykemelding. Nå tar jeg litt mer tak og får hjelp, veiledning osv. 

Jeg ønsker ikke å ta livet mitt. Men er veldig nedstemt, sliter med søvn, vondter, mage, klarer ikke å ta tak, og slitt med å finne glede i aktiviteter og ting jeg liker. Droppet alt av sosial aktivitet og bare sittet hjemme på sofaen, helst alene. 

Du har kanskje rett i det. At sex blir en bekreftelse eller kjærlighet. Jeg ønsker å være nær. Tross at jeg ikke vil være sosial, så er jeg også ganske ensom. En litt rar kombo.  

Jeg savner gode ord, komplimenter, kos, nærhet, kjærlighet. Bekreftelse. Sex er vel en form for det? 

Anonymkode: 9cacc...ab9

Til noe helt annet enn du spør om:

Hvis du har regelmessige perioder av kortere og lengre varighet hvor du har depresjonssymptomer, så ville jeg snakket med fastlegen om en henvisning til spesialist. Det er ikke normalt å ha det sånn, og det kan være et tegn på en tilstand som kan og bør behandles. Det kan være tilbakevendende depressiv lidelse, det kan være bipolar lidelse eller cyclotymi (mild bipolar lidelse), og det kan behandles med stemningsstabiliserende medisin. Du trenger ikke å skulle ha det sånn.

Hvis det bare er en enkeltepisode, så er det også viktig med behandling. Du trenger ikke å ville ta livet ditt for å skulle få behandling mot depresjon. 

Jeg forstår VELDIG godt at det ikke er noen ønsket situasjon å miste samboeren sin når man samtidig er deprimert. Det blir jo uansett lett sånn at man tar skyld for alt galt som skjer når man føler seg nedstemt. Jeg synes dette med følelser for noen andre ikke høres helt bra ut, men samtidig så sier han jo at dette har gått over nå. Kan du spørre rett ut hvorfor dere har så lite sex? Og ha en åpen dialog om at du trenger nærhet og kjærlighet? Jeg skjønner veldig godt at du gjør det. Spesielt nå.

[AnonymBruker]

Han virker lite involvert i deg. Og ja,han er nok på vei ut ,hvertfall mentalt. 

Jeg unngikk å kysse min mann på munnen før jeg gikk. Da det er mere intimt enn sex . 

Du fortjener bedre. 

Anonymkode: 615f4...158