Kjæledyr i stedet for barn, provoserende for de med barn? Hvorfor?

[AnonymBruker]

En gang for lenge siden leste jeg at noen mente at hvis folk skaffer seg dyr i stedet for barn og er veldig glad i dem så går det utover de som har barn og faktisk ønsket seg barn  og det var vist provoserende. På hvilken måte går det utover folk som har barn? Det er det jeg ikke skjønner. Husker ikke hvor jeg leste det da, men mulig det var på et diskusjonsforum.

Anonymkode: 67896...c95

[AnonymBruker]

Det var jo akkurat en tråd om dette hvor det var bred enighet om at det IKKE er provoserende.. 

Anonymkode: 1c28b...92b

[AnonymBruker]

På ingen måte provoserende. Skjønner godt at de ønsker omsorg for kjæledyr om de velger bort barn.

Det som derimot er provoserende er de som sidestiller dyr med barn.

Anonymkode: eec47...a2a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

På ingen måte provoserende. Skjønner godt at de ønsker omsorg for kjæledyr om de velger bort barn.

Det som derimot er provoserende er de som sidestiller dyr med barn.

Anonymkode: eec47...a2a

Det gjør jeg absolutt ikke. Hunder er mer lærevillige og takknemlige. 

Anonymkode: 6e30f...0e3

[Daria]

Det jeg som hverken har barn eller dyr ikke helt skjønner, er hvorfor man setter de to tingene i sammenheng eller opp mot hverandre. Det er jo en problemstilling  som ikke har noen annen funksjon  enn å gå inn for å provosere og konstruere en unaturlig debatt. Jeg kjenner ingen par som har hatt en seriøs barn vs dyr-diskusjon - de som har barn har det fordi de har lyst på barn, og de som har dyr har det fordi de har lyst på dyr. Noen har begge deler og andre klarer seg fint uten noen av delene. Det er ikke et enten/eller-dilemma.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

På ingen måte provoserende. Skjønner godt at de ønsker omsorg for kjæledyr om de velger bort barn.

Det som derimot er provoserende er de som sidestiller dyr med barn.

Anonymkode: eec47...a2a

Jeg er nok litt uenig i det siste, jeg ser liksom ikke hva som er så provoserende med det heller. Om hunden eller katten trives med å være baby så ser jeg ikke noe galt i det. Katten min er babyen min, men jeg kler den ikke i babyklær og gir den tåteflaske da, men den er likevel babyen min 😸

Anonymkode: 67896...c95

[AnonymBruker]

Jeg er i begynnelsen av 30-årene og har et dyr som har hatt en god del helseproblemer oppigjennom årene. Jeg sidestiller på ingen måte det å ha dyr med det å ha barn, men er singel og tenker selvfølgelig på denne biologiske klokka. Om jeg skal få barn osv. Og når jeg snakker med venner og familie som kjenner til hele konteksten med meg og dyret mitt så sier jeg innimellom at pga erfaringen med dyret så er jeg usikker på om det å få barn er riktig for meg. Mye ansvar osv. Og hva om barnet jeg får er sykt. At jeg har fått en erfaring med å ha dyret mitt, som er med i vurderingen av om JEG ønsker meg barn. Jeg håper virkelig ikke at folk skal bli provosert av det for da er det ikke lov å si noe som helst lenger… 

Anonymkode: 7c9d9...d6d

[AnonymBruker]

Synes ikke det er provoserende. Synes heller ikke det er provoserende med folk som sidestiller kjæledyr med barn. Jeg har alltid hatt katter og har alltid elsket dem, men den kjærligheten er ikke i nærheten av kjærligheten jeg har til barnet mitt. Skjønte ikke det før, men jeg skjønner det nå etter å ha fått barn selv.

Anonymkode: 8d535...7dd

[AnonymBruker]

Dyr generelt er jo mye bedre enn barn 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 03604...f8c

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hørt om dette. Men jeg hadde ikke taklet ansvaret med å ha barn pga. litt psykiske problemer og diagnoser. Man må jo være i stand til å følge opp skole blant annet. Et kjæledyr er selvsagt enklere,selv om det er et ansvar det også, men på en annen måte.

Anonymkode: 7f848...687

[AnonymBruker]

Har hørt andre synes det er provoserende, men det er som oftest de som er ufrivillig barnløse og sliter med den mentale helsen pga dette. 

Skal love deg at folk som faktisk har barn bryr seg ikke...har nok å gjøre med ungene sine

Anonymkode: 07089...50e

[AnonymBruker]

Det jeg syns er irriterende er de som mener at det å ha dyr er det samme som å ha barn. Jeg datet en som delte hund med eksen sin, jeg har ett barn, han hadde ingen. Når hunden skulle dra til eksen hans igjen så syns han det var trist, så sa jeg noe sånt som at han fikk den jo tilbake da og da som var ca en måned eller noe frem i tid. Svaret hans da var at det var det samme som om jeg skulle være borte fra barnet mitt som var 2 år da like lenge. Kan ikke si jeg følte det var helt sammenlignbart 😅

Anonymkode: 3959e...447

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dyr generelt er jo mye bedre enn barn 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 03604...f8c

Helt enig!

Anonymkode: 67896...c95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det jeg syns er irriterende er de som mener at det å ha dyr er det samme som å ha barn. Jeg datet en som delte hund med eksen sin, jeg har ett barn, han hadde ingen. Når hunden skulle dra til eksen hans igjen så syns han det var trist, så sa jeg noe sånt som at han fikk den jo tilbake da og da som var ca en måned eller noe frem i tid. Svaret hans da var at det var det samme som om jeg skulle være borte fra barnet mitt som var 2 år da like lenge. Kan ikke si jeg følte det var helt sammenlignbart 😅

Anonymkode: 3959e...447

Hadde nok ikke brydd meg om noen mente det. 

Anonymkode: 67896...c95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det jeg syns er irriterende er de som mener at det å ha dyr er det samme som å ha barn. Jeg datet en som delte hund med eksen sin, jeg har ett barn, han hadde ingen. Når hunden skulle dra til eksen hans igjen så syns han det var trist, så sa jeg noe sånt som at han fikk den jo tilbake da og da som var ca en måned eller noe frem i tid. Svaret hans da var at det var det samme som om jeg skulle være borte fra barnet mitt som var 2 år da like lenge. Kan ikke si jeg følte det var helt sammenlignbart 😅

Anonymkode: 3959e...447

Hvorfor er det irriterend? Går det utover deg på et vis? Selv om barnet mitt er det viktigste for meg så har jeg ingen problemer med å forstå at andre kan føle det annerledes. Noen knytter seg veldig til dyrene sine så for dem kan det sammenlignes med å være borte fra egne barn. 

Anonymkode: 70808...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En gang for lenge siden leste jeg at noen mente at hvis folk skaffer seg dyr i stedet for barn og er veldig glad i dem så går det utover de som har barn og faktisk ønsket seg barn  og det var vist provoserende. På hvilken måte går det utover folk som har barn? Det er det jeg ikke skjønner. Husker ikke hvor jeg leste det da, men mulig det var på et diskusjonsforum.

Anonymkode: 67896...c95

Det er vel bare irriterende når folk forventer at deres omgivelser skal akseptere ideen om at hunden, katten, papegøyen eller marsvinet deres skal observeres og betraktes som et menneskebarn. Og at dersom helt tilfeldige personer i butikker, kafeer, på busser og hoteller ikke later som om Pusur skal ilegges egenskaper og rettigheter som et barn på 3 år så blir de «diskriminert». 

Og det er en god del folk som har den absurde forventningen.

Det er ok om du betrakter Pusur som ditt barn. For hun i svømmehallen eller han i resepsjonen på Comfort er hen en katt.

Anonymkode: 0ef62...7ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Synes ikke det er provoserende. Synes heller ikke det er provoserende med folk som sidestiller kjæledyr med barn. Jeg har alltid hatt katter og har alltid elsket dem, men den kjærligheten er ikke i nærheten av kjærligheten jeg har til barnet mitt. Skjønte ikke det før, men jeg skjønner det nå etter å ha fått barn selv.

Anonymkode: 8d535...7dd

Jeg har både dyr og barn, og kjærligheten jeg føler på er tilnærmet lik. Barnet krever selvsagt mer omsorg og oppfølging enn kjæledyret som er mer selvgående, så det får dermed mer oppmerksomhet, men føler ikke at jeg elsker barnet mitt mer enn kjæledyret mitt likevel. Man kan ha en ganske intens kjærlighet for dyr også ♥️

Anonymkode: dd5f5...e88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er vel bare irriterende når folk forventer at deres omgivelser skal akseptere ideen om at hunden, katten, papegøyen eller marsvinet deres skal observeres og betraktes som et menneskebarn. Og at dersom helt tilfeldige personer i butikker, kafeer, på busser og hoteller ikke later som om Pusur skal ilegges egenskaper og rettigheter som et barn på 3 år så blir de «diskriminert». 

Og det er en god del folk som har den absurde forventningen.

Det er ok om du betrakter Pusur som ditt barn. For hun i svømmehallen eller han i resepsjonen på Comfort er hen en katt.

Anonymkode: 0ef62...7ca

Akkurat som at barnet i deres øyne er nettopp det - bare et barn

Anonymkode: 38914...e56

[AnonymBruker]

Jeg antar det er mange bitre foreldre der ute som i sitt stille sinn savner å kunne leve livet sitt, ha egentid og hobbier, og ikke dedikere hvert ledige sekund til å slave for en utakknemlig unge. Så det er nok ofte snakk om misunnelse. De som har valgt å være barnefri har nok generelt en høyere livskvalitet.

Anonymkode: 6a25b...586

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor er det irriterend? Går det utover deg på et vis? Selv om barnet mitt er det viktigste for meg så har jeg ingen problemer med å forstå at andre kan føle det annerledes. Noen knytter seg veldig til dyrene sine så for dem kan det sammenlignes med å være borte fra egne barn. 

Anonymkode: 70808...ec1

Det er klart det er irriterende fordi du sammenligner to ting som ikke er sammenlignbart.

Jeg kan da si til en hundeeier som jeg virkelig elsker hunden sin og må avlive den: «Åh jeg vet AKKURAT hvordan du har det, fordi stueplanten min døde sist uke».

Det er KLART det er irriterende. 

At folk elsker kjæledyra sine har jeg stor respekt for. At det er mye svar med kjæledyr er jeg 100% enig i.
 

-  At de er «foreldre» fordi de har [sett inn ønsket kjæledyr, hund/ katt/ gullfisk/ skilpadde/ marsvin m.m] - HELL NO!