opplever dere ting utenom det vanlige

[Klips]

på ferie?

mine foreldre reiser mye, og opplever alltid så mye rart på turene sine. Pappa sier at han alltid bruker åpningsreplikken "We come all the way from Norway to your hotel/restaurant/town" på godt norsk-engelsk, og ender opp med å skravle med den norske! eieren av et hotell i huttiheita Arizona, eller komme i lokalavisen i Spring Grove, Minnesota. Osv.

Da jeg for leeeenge siden var i Nepal ble vi kjent med noen unggutter som jobbet på gjestehuset, og som tok oss med på festival om natten, på et slags utested med kun innfødte der mennene opptro med tradisjonelle danser.

I India ble jeg kjent med hotelleierinnen og spiste middag hjemme hos henne, fikk hennamalerier på hendene og massasje av henne og søsteren.

Nå for tiden synes jeg mer at vi reiser et sted, går på turiststedene, og reiser hjem igjen.

Greit nok det, altså, vi har fine ferier vi, men det hadde jo vært morsomt å oppleve noe utenom det vanlige en gang i blant.

Hva med dere?

[Champagnepiken]

Joda. Jeg var på ferie i Dubrovnik i september, og heiv meg på en tur til Mostar i Bosnia-Herzegovina. Der var vi på omvisning med en byguide som snakket fantastisk godt engelsk, og som i det hele tatt var underholdende og dyktig. Ung jente, kanskje 20 år.

Etter rundturen gikk jeg bort for å stikke til henne litt tips, og så kom vi i snakk. På engelsk. På et eller annet vis kom vi inn på at jeg er norsk - og plutselig sto denne bosniske jenta der og snakket kav sunnmørsk. For hun bodde her som flyktning under borgerkrigen... Kjempeartig sammentreff.

[Gjest Gjest_mixelite_*]

Vi reiser til Chios vi. Der har man to valg: Man kan være fjern turist og ikke komme i snakk med noen, eller man kan være interessert og ende opp med å bli kjent med dem vi treffer. En gang har vi feriert på et sted hvor de som jobbet der var distanserte og virket uinteressert i kontakt. Aldri mer. Det er jo mye koseligere å slå av en liten prat om været, bli invitert i bryllup, bli tatt med ut å spise, invitert inn på kaffe, gjengjelde så godt man kan...

[Gjest Varg-Menja]

Det kommer vel an på hva en gjør det til. Er man utadvendt og kontaktsøkende opplever man mere spennende ting og treffer flere. Jeg har ofte hatt en tendens til dumpe borti ulike sub-grupper av mennesker uansett hvor jeg er, og fått sett det stedet jeg er fra en litt annen vinkel. Også har jeg en nototrisk utadvendt samboer som skravler med alle, og fikser og ordner ting så det blir litt ekstra opplevelser, invitasjoner eller souvernirer på oss.

Endret 6. januar 2006 av Varg-Menja

[Gjest Gjest]

Man kan komme i kontakt med virkelig hyggelige folk og føle at man får opplevelser som er verdt å ta med seg, men man kan også møte folk som man får følelsen av ønsker turistpengene dine selv om de er hyggelige, i og for seg.

[Gjest Gjest_mixelite_*]

Når man kommer i kontakt med folk i butikken og på tavernaen vil de jo _alltid_ være interessert i turistpengene våre. De driver jo butikk. -men jeg skjønner hva du mener.

Uansett er alt bedre enn folk som gjør det de skal gjøre, uten øyekontakt omtrent, og iallfall uten et smil og yter kun det de _skal_ yte.

På Chios får vi en vennlig prat, et "velkommen, hvordan går det", når vi ankommer på årets ferie, et "takk for i år, og kom snart tilbake" og klem og *snufs* når vi drar. En drueklase på kjøpet, en kjærlighet til ungene, en liten avskjedsgave .. og ikke minst, en liten, personlig prat mens man blir ekspedert.

Det er klart, ting skjer over tid, alt oppstod kanskje ikke på første besøket, men det var der. Ellers hadde vi ikke reist tilbake _dit_ heller

[Gjest 1111]

Da jeg var liten dro familien vår til Spania. Jeg var rundt seks år gammel og min lillesøster var rundt året. Hun var lubben og god som de fleste unger er på den alderen. Hun hadde ikke hår, men mamma puttet likevel på henne et hårbånd med en svær blomst på og hun så ganske så snål ut der hun satt. Vi var på en resturant og ikke langt ut i middagen så satte det seg et svenskt ektepar ved siden av oss. Etter litt snakk så begynte de å skryte hemningsløst over hvor vakker jeg var, men når de kom til min lillesøster så kalte de henne bare "kjøttbullan" Syns det er like morsomt hver gang mamma forteller den historien

[tuji]

I en liten by i India (bare 1 mill. innbyggere) kom det plutselig to indere bort til oss og spurte "Er det dere som er fra Norge?" De viste seg å være fra Drammen (men etniske indere), og hadde hørt at det var nordmenn i byen...

[Holly Hobbie]

Tja....min mann er nok litt mer utadvendt enn jeg, og han kommer ofte i prat med folk enten det er paa ferie eller her hjemme. Mamma er ogsaa saann - hun smaaprater lett med andre. Jeg er mer saann at jeg er flink til aa kommunisere naar det gjelder konkrete ting, men ikke saa veldig frempaa naar det gjelder generell smaasnakk. Men blir jeg snakket til saa prater jeg gjerne, paa ferie og ellers.

Men jeg synes det nesten blir litt teit aa utbasunere "I am from Norway" i den tro at man er noe helt spesielt. Man faar sikkert respons, men det blir litt flaut for min del. Hadde det vaert faren min hadde jeg lusket litt i bakgrunnen akkurat da!

[Gjest Gjest_mixelite_*]

Men jeg synes det nesten blir litt teit aa utbasunere "I am from Norway" i den tro at man er noe helt spesielt. Man faar sikkert respons, men det blir litt flaut for min del. Hadde det vaert faren min hadde jeg lusket litt i bakgrunnen akkurat da! 

←

Ellers er jeg som deg, jeg lar min mann ta seg av småpratet. Jeg er ikke noe flink til denslags. Dessverre. Men det er moro å spørre litt, og prøve seg litt på språket der en kommer og fordelen med Hellas er at de sier fra om man har sagt noe feil. På en slik måte at man ikke blir flau, bare glad for å få rettledning

Jeg forteller aldri at jeg er norsk hvis jeg ikke blir spurt hvor jeg kommer fra, men jeg ville nok hørt an tonen i pappaens utsagn før jeg bestemte meg for om det var "gjemmeseggrunn" eller ikke

[Gjest Pet]

Jeg var på interrail og havnet tilfeldigvis på en øy utenfor Italia. Det var ca 2 turister der utenom oss og hotelleieren der vi tok inn kunne ikke ett ord engelsk, men da han så i passene våre at vi var norske, begynte han og styre noe veldig og ringte og ordna. Så ble vi geleida inn i baren og fikk servert en drink hver og etter en liten stund kommer det inn en innfødt som hadde vært utvekslingsstudent på Lillehammer! Ikke nok med det, senere på samme tur, på en stengt togstasjon midt på natta i Spania, kommer vi i snakk med ei norsk jente. Hun var fra Lillehammer og hade gått i klassen til han vi møtte på øya.

Verden er ikke stor!

[Gjest singel kvinne, 36]

Ja, opplever stadig spennende episoder når jeg er ute og reiser men jeg må si det er helt avhengig av hva jeg selv legger opp til. Jeg har opplevd både å være anonym der nesten ingen legger merke til meg, og det å være ettertraktet og "full fart-ferie" med masse oppmerksomhet og spenning.

Det som gjerne skjer, enten jeg reiser alene eller sammen med en venninne, er at jeg blir kjent med en mann som er skikkelig spennend

e. Sist jeg var på jazz-bar i NY kom en mann bort til meg og vi begynte å snakke...vi fant skikkelig kjemien og traff hverandre dagen etter. Etter to uker ville han at jeg skulle bli samboer med ham....flott mann men jeg måtte hjem til Norge. Dessverre, tenker jeg nå - og det er og for sent.

[kallamilla]

Er ikke så flink til å komme ta initiativ til å komme i kontakt med folk, men det er veldig hyggelig om andre gjør det!!

[Klips]

Det kommer litt an på hvor man reiser og hvor man bor også, selvfølgelig. På store hoteller skal det godt gjøres, men da vi var i Sør Afrika for eksempel bodde vi på relativt små Guest Houses, der man gjerne delte en vin med de andre gjestene på kvelden, eller med eieren for den saks skyld.

*drømme*

Men dere som får det til hvor som helst, hvordan kommer dere i gang?

[Gjest Gjest]

Du ser jo ut til å klare det selv, etter hva du forteller her...

Vi som klarer det hver gang er innstilt på det før og under reisen. Vi er det bevisst og derfor skjer det.

Vi smiler, gjør oss tilgjengelige, er åpne og småprater litt med folk.

[Holly Hobbie]

Ja, din egen innstilling betyr nok alt i denne sammenhengen! Samt litt flaks!

Da jeg var yngre og singel kom jeg lett i kontakt med folk (les: gutter/menn), mens naa som jeg har verdens beste reisefoelge med meg (min mann!) saa blir jeg jo mindre interessert i aa snakke med andre...hvertfall unge kjekkaser!

Folk er stort sett vennligstilte overalt i verden, og har man litt spraakkunnskaper og et aapent sinn saa er det lett aa komme i kontakt med folk.

[salsera]

Det hender ganske ofte at jeg kommer i kontakt med folk når jeg er ute og reiser. Var i Paris en gang med ei ventninne, og vi var på et diskotek. Venninna mi snakket litt fransk, og fant seg snart en kjekkas som hun hadde det morsomt med og jeg danset med en fyr som var veldig hyggelig mot meg, men han snakket kun fransk og jeg ikke fransk, så kommunikasjonen gikk ikke så bra. Da vi skulle gå, ville han absolutt ha TELEFONnummeret mitt! Måtte le godt da. Men det var hyggelig å danse.

I Barcelona havnet jeg i et strøk hvor jeg ikke fant en kiosk og jeg spurte ei dame hvor jeg kunne kjøpe ei flaske vann. Hun snakket i vei og ble med for å vise meg veien. Etter ei lita stund, så jeg en kiosk og ville inn dit, men hun halte meg med videre. Tilslutt havnet vi ganske langt borte, men på et veldig billig supermarkedet!

Å, får lyst til å pakke kofferten og dra av sted igjen, jeg!

[Lealaus]

Reiste til Florida, Orlando. Den første familien vi møter i døren til hotellet er den lokale bakeren fra stedet jeg kommer fra. "Morsomt" :-P