Onkel med alkoholproblem

[AnonymBruker]

Mulig dette ligger i feil forum, men da kan den kanskje flyttes?

I fjor fikk vi var første barn og vi har hatt en relativt tøff start med kolikk, diverse plager og veldig lite søvn. Vi bor ikke i samme by som familiene våre, men onkelen min bor i samme by som oss og vil mer enn gjerne stille opp for oss. Jeg har alltid hatt et nært forhold til ham og han er veldig flink med barn, problemet er at han med årene har begynt å drikke mer og mer. Før var det mest på fest, men nå merker jeg at han drikker på dagtid også. Sjelden sånn at han blir full, men nok til at det helt åpenbart er et alkoholproblem. Jeg har ingen problemer med at noen tar et glass vin til maten sammen med barnet, men her er det snakk om mange glass til lunsj og kanskje noe i en kaffekopp. Han jobber fungerer i hverdagen såvidt jeg vet i hvert fall. Han har tilbydd seg å avlaste oss med å gå tur eller ha ham hjemme hos seg og han snakker masse om at han gleder seg til å ha ham på overnatting. 

Bare så det er sagt: det er helt uaktuelt for meg å la sønnen min være alene med ham så lenge han har dette problemet. Men jeg håper jo at han kanskje kan innse at han har et problem og gjøre noe med det.

Foreløpig er det ikke så vanskelig å forklare hvorfor han ikke kan passe ham (amming, gråter for mye, trenger foreldrene), men jo eldre han blir er det vanskelig å bortforklare hvorfor vi takker nei til avlastning som vi helt åpenbart trenger fordi vi er så slitne. Jeg skjønner at jeg må ta samtalen med ham en gang, men jeg vet at det neppe kommer til å gå bra. En venninne av ham tok det opp med ham for noen år tilbake og han ble kjempesint og kuttet all kontakt. Derfor har ingen andre i familien eller omgangskretsen turt å si noe. 

Jeg har ingen tidligere erfaring med alkoholikere så derfor lurer jeg på om noen har forslag til hvordan jeg kan legge det frem? Han skjønner kanskje innerst inne at han har et problem, men hvordan får man folk til å innse hvor alvorlig det er?

Dette er ikke en mann det er vits å sette hardt mot hardt mot, da mister vi all kontakt så tror en mildere fremgangsmåte er veien å gå. Vil så gjerne ha ham i livet mitt, men vet at jeg blir nødt til å ta dette før eller senere. Synes det er kjempetrist hvis sønnen min ikke kommer til å ha kontakt med ham når han vokser opp, han er en fantastisk mann.

Anonymkode: fbac5...ea2

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre ingen tips, håper selv på at noen her kanskje har erfaring å dele. I vårt tilfelle vil det være babyens tante som har alkoholproblemet. Hun har heller ikke innsikt i eget problem og reagerer med sinne og kutt av kontakt med de som forsøker å si fra. Samtidig er hun en ressurssterk, kreativ og fin person som er veldig flink med barn. Problemet vårt ligger også et par år frem i tid ettersom det ikke vil være aktuelt med lengre pass/overnatting før det. Men jeg vet at det er en forventning fra tantens side om å passe barnet og at hun ikke kommer til å forstå min bekymring. Kan potensielt ødelegge relasjonen vår, noe jeg ikke ønsker. Samtidig må barnet selvfølgelig komme først.  

Anonymkode: 0d55a...979

[AnonymBruker]

Jeg har en far som er alkoholiker. Han har aldri innrømt det rett ut, men det var grunnen til at min mor forlot han, og vi (døtrene) har erfart det mang en gang.

Vi er godt voksne nå (30- og 40-årene), og vi har egentlig bare latt han holde på. Han er en fantastisk snill og god far som alltid stiller opp hvis det trengs - og da drikker han ikke.

Han har aldri fyllekjørt - det er han veldig nøye på. Han har kjøpt en dyr alkomåler til "dagen derpå" og tester alltid før han kjører. Tidligere drakk han aldri i ukedagene (pga jobb). Nå er han pensjonist, men drikker aldri de dagene han skal noe. Men med en gang det kommer dager uten planer drikker han seg full.

Jeg har fått mitt første barn nå, og har faktisk ikke noe problem med at han passer ham. Fordi jeg kjenner han og vet med sikkerhet at da hadde han aldri drukket.

Nå vet ikke jeg med onkelen din - om han har en viss kontroll slik som min far. Men du kan rett og slett si at dere ikke tolererer noe som helst alkohol ved barnepass - og det gjelder alle som passer. Hvis han ikke kan love det - da blir det ingen pass.

(Alkoholikere kan som regel ikke bare ta én øl - da starter suget og det eskalerer).

Anonymkode: dc35b...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har en far som er alkoholiker. Han har aldri innrømt det rett ut, men det var grunnen til at min mor forlot han, og vi (døtrene) har erfart det mang en gang.

Vi er godt voksne nå (30- og 40-årene), og vi har egentlig bare latt han holde på. Han er en fantastisk snill og god far som alltid stiller opp hvis det trengs - og da drikker han ikke.

Han har aldri fyllekjørt - det er han veldig nøye på. Han har kjøpt en dyr alkomåler til "dagen derpå" og tester alltid før han kjører. Tidligere drakk han aldri i ukedagene (pga jobb). Nå er han pensjonist, men drikker aldri de dagene han skal noe. Men med en gang det kommer dager uten planer drikker han seg full.

Jeg har fått mitt første barn nå, og har faktisk ikke noe problem med at han passer ham. Fordi jeg kjenner han og vet med sikkerhet at da hadde han aldri drukket.

Nå vet ikke jeg med onkelen din - om han har en viss kontroll slik som min far. Men du kan rett og slett si at dere ikke tolererer noe som helst alkohol ved barnepass - og det gjelder alle som passer. Hvis han ikke kan love det - da blir det ingen pass.

(Alkoholikere kan som regel ikke bare ta én øl - da starter suget og det eskalerer).

Anonymkode: dc35b...220

Takk for råd.

Jeg har ikke like god koll på hvor mye (eller lite) kontroll onkelen min har når det gjelder alkohol, det har nok eskalert en del de siste årene.

Å si at vi ikke tolererer alkohol ved barnepass vil bli veldig rart da hele familien er relativt liberale når det gjelder alkohol (oss selv inkludert). Vi tar oss gjerne et glass vin til maten om vi spiser noe godt (forskjellen er jo at vi stopper der og han drikker 3-4 glass på tiden vi drikker 1 glass på). Tror han vil gjennomskue hva som ligger bak ganske fort. Jeg tok meg et glass vin til lunsj på bursdagen min sist vi møttes mens jeg hadde med babyen så det blir nok rart å si at vi plutselig har nulltoleranse.

På dagtid hadde det helt sikker gått fint altså. Er ikke sånn at han bøtter nedpå, men det vil jo bli mas om å passe over natten eller på kvelden etterhvert og da tror jeg ikke det er sjanse å overtale ham til å ikke drikke uten å faktisk ha tatt den praten. Det er heldigvis noen år til vi må forholde oss til akkurat det, men han maser på oss hver gang vi snakker sammen eller møtes om at han gjerne passer. Blir så trist over at det er sånn..

Anonymkode: fbac5...ea2