Er dette etterdønninger etter psykisk vold?

[AnonymBruker]

Beklager langt innlegg, jeg håper noen gidder å lese.
Jeg sliter daglig med relasjonen til eksen min, som også er far til mine barn. Vi var sammen i 18 år og fikk tre barn. Jeg begynte å ane at noe var galt etter at vi hadde vært sammen i omtrent to år. Da ble han vanvittig sint på meg og kastet en fjernkontroll i veggen. Jeg tenkte det var et engangstilfelle. I årene som kom, fikk han i økende grad raseriutbrudd som alltid var rettet mot meg (og heldigvis ikke barna). Jeg fant ut at det ikke var vits i å motsi han eller forsvare meg, for da ble han sintere, så jeg la meg alltid langflat og ba om unnskyldning. I tiden etterpå forsøkte jeg å bli bedre og rette på de tingene han hadde skjelt meg ut for. Men det dukket bare opp nye ting jeg sa eller gjorde feil og som resulterte i stadig kraftigere utbrudd, innimellom akkompagnert av knusing av ting, slå hull i veggen og lignende. Bare en gang var han fysisk og dyttet meg. Han ba aldri om unnskyldning for sine sinneutbrudd, det var alltid opp til meg å be han om unnskyldning for det han mente jeg gjorde galt.
 

Jeg har skjønt at faren hans har vært tilsvarende mot hans mor og han, og at han har mye uoppgjort av følelser fra barndommen som ligger og vaker rett under overflaten. Jeg kunne ofte oppleve at hans aggresjon mot andre eller andre ting ble rettet mot meg ved at han fant et eller annet som var feil hos meg. 

Etter hvert ble jeg redd for flere utbrudd og prøvde å gjøre han til lags så mye jeg kunne for å slippe det. Dette gjaldt også sex, da han kunne bli sint dersom jeg ikke tok initiativ ofte nok - å si nei var uaktuelt. Han kunne da også true med at hvis ikke han fikk det han trengte av meg, gikk han til andre. På samme måte fikk han meg til å gjøre ting jeg ikke ville i senga (særlig analsex) og jeg måtte late som om jeg nøt det. 

 

I løpet av årene begynte han også å drikke mer og mer, og helgen ble dratt ut i en svæært oval helg i forhold til alkoholinntak. Han var mest hjemme og drakk, og da kom angrepene hans mot meg lettere. Hvis han hadde vært ute på byen, var han alltid sørpe full når han kom hjem, og jeg måtte late som om jeg sov for å slippe enten sex eller kjeft. 

 

Etter at jeg endelig kom meg ut av forholdet,  sliter jeg mye med tanker om jeg ble utsatt for psykisk vold eller ikke. Han var veldig snill mot meg utenom disse utbruddene, ga meg masse ros for at jeg er smart, vakker osv. Han ville også hjelpe til med barna så jeg for eksempel kunne reise bort en helg. Bortsett fra disse tingene, passer personligheten hans  i en beskrivelse av en narsissist. Han tåler ikke kritikk av noe slag, skryter mye av seg selv og hadde meg i et jerngrep. Da han skjønte at jeg ikke kom til å ombestemme meg angående bruddet, gikk han også rett inn i en ny relasjon, som ble veldig seriøs med introdusering av barn osv. i løpet av første måneden (et annet tegn på narsissisme etter det jeg har lest). 

 

Jeg skjønner jo at han har behandlet meg dårlig, men jeg har også forstått at han aldri, aldri kommer til å innrømme at han har gjort noe galt mot meg. Dersom jeg i etterkant av bruddet har snakket om psykisk vold, har han blitt helt hinsides forbannet og truer med å anmelde meg. Kan jeg være helt sikker på at dette var psykisk vold? Jeg sliter så veldig med å forholde meg til han i forbindelse med barna og kan få voldsomme reaksjoner dersom han for eksempel sender noen stygge tekstmeldinger til meg og er veldig redd for å gjøre han sint. Jeg er en skygge av meg selv og lurer på om jeg noen gang vil bli sterkere igjen.

 

Anonymkode: 2208c...c4b

[AnonymBruker]

Ja, dette er 100% psykisk og materiell vold. 

Scroll ned her og les om ulike typer vold https://www.oslokrisesenter.no/om-vold

Og ring gjerne Volinjen.no på 116006 om du ønsker å snakke med noen 

Anonymkode: cf6eb...a48

[malifika]

Ja, dette er psykisk vold og underkuelse av deg så det holder!!! At han har vært snill mot deg innimellom er noe han gjør for å holde på deg så lenge som mulig. Og siden du har slike voldsomme reaksjoner som du sier så høres det ut som han har gjort sånn at du har fått PTSD. . .

[AnonymBruker]

Dette er ille! 18 år med raseriutbrudd er LENGE. Barna må ha blitt påvirka av det.

Anonymkode: 2ce0a...826

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

I årene som kom, fikk han i økende grad raseriutbrudd som alltid var rettet mot meg (og heldigvis ikke barna)

Barna får med seg sånt. Tro meg. Rommet han ble sint i er ikke lydtett.

Kjempeflott at du har kommet deg unna fysisk. At HAN forlot DEG er den beste måten å bli kvitt en sånn person. Da kan han gå fra forholdet med hodet hevet og har ikke samme behovet for hevn.

Psykisk har du ikke sluppet unna. Han har fortsatt et psykisk kvelertak på deg, og det kan hende at du trenger hjelp til å reparere det han har ødelagt.

Du har også blitt utsatt for materiell og seksuell vold.

Anonymkode: 4e746...b62

[AnonymBruker]

Leter du lenge nok etter disse symptomene på narsissisme hos andre mennesker så finner du ut at de fleste er narsissister. 

Det er cirka 0,6 % narsissister i Norge, hadde det vært opp til ekser på Kvinneguiden så hadde tallet vært 60%. De resterende 40% av menn ville vært psykopater. 

Det skal fint holde med at man ikke ble behandlet bra og gjerne fortelle hvordan man ikke ble behandlet bra. 

Er det slik at du ikke har det bra med deg selv så oppsøker du hjelp ts. 

Lykke til. 

Anonymkode: 08595...5fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Leter du lenge nok etter disse symptomene på narsissisme hos andre mennesker så finner du ut at de fleste er narsissister. 

Det er cirka 0,6 % narsissister i Norge, hadde det vært opp til ekser på Kvinneguiden så hadde tallet vært 60%. De resterende 40% av menn ville vært psykopater. 

Det skal fint holde med at man ikke ble behandlet bra og gjerne fortelle hvordan man ikke ble behandlet bra. 

Er det slik at du ikke har det bra med deg selv så oppsøker du hjelp ts. 

Lykke til. 

Anonymkode: 08595...5fb

Det er dette du henger deg opp i? Jeg sa personligheten hans passer med beskrivelsen av en narsissist, jeg stiller ingen diagnoser. Jeg har hørt flere podcaster og lest mye om narsissister, og rådene jeg har fått der hjelper meg med å takle han når jeg må ifm barna. Jeg sier hverken han er narsissist eller psykopat, han har flere trekk fra begge disse personlighetsforstyrrelsene, men også noe som ikke passer. Uansett var ikke spørsmålet mitt hvorvidt han er narsissist eller ikke. 

Til dere andre som faktisk har svart meg; tusen takk for at dere hjelper meg å se hva jeg er blitt utsatt for og at det ikke bare er i hodet mitt. Det hjelper mye! 

Anonymkode: 2208c...c4b

[Andro]

Du har bitt utsatt for verbal og psykisk vold, materiell vold og seksuell vold. Muligens også voldtekt.
Du kjenner også på latent vold; det er vold å true med å gjenta vold.
Det hadde vært bra for deg å finne noen å prate med. Du kan begynne her: (+47) 116 006 (Vold- og overgrepslinjen)

[Andro]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Leter du lenge nok etter disse symptomene på narsissisme hos andre mennesker så finner du ut at de fleste er narsissister. 

Nei, det gjør man ikke. Men om man leser innleggene til dem som har blitt utsatt for langvarig psykisk vold er det helt naturlig at tallet vil ligge på bortimot 100%. Det er jo helt logisk.

[AnonymBruker]

Hei. Kjenner meg igjen i hvordan du har hatt det. Jeg har det veldig likt. 12 år sammen nå og barn, og prøver å gå men det er vanskelig, da han påstår vi må prøve mer. Hvordan klarte du det? 

Anonymkode: 34d14...6f1

[AnonymBruker]

Jeg har samme opplevelse til far til barna mine. Jeg skjønnte ikke før etter bruddet at han drev med psykisk vold. Det gikk ikke an å diskutere med han. Han ble rasende og akkurat som et barn om han ikke fikk viljen sin. Rett i forsvarsmodus og kom me personangrep til meg. Til slutt mistet jeg meg selv og ble helt kald å stille. Han manipulerte meg og utnyttet meg økonomisk. Han var også grei, så lenge han fikk bestemme alt! 

Jeg gikk til psykolog etter bruddet og skal tilbake til høsten. Jeg har healet greit selv, men trenger fortsatt hjelp. Det eneste som funker nå er å ha kun skriftelig kommunikasjon med han. Kun korte svar/meldinger. Aldrig forsvar deg eller gå i diskusjon med han og prøv å skap et godt liv for deg og barna. Ta tak i traumene dine og heretter sett grenser fra dag en om du møter noen som oppfører seg dårlig mot deg! 

Anonymkode: d269d...fdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.5.2023 den 13.08):

Hei. Kjenner meg igjen i hvordan du har hatt det. Jeg har det veldig likt. 12 år sammen nå og barn, og prøver å gå men det er vanskelig, da han påstår vi må prøve mer. Hvordan klarte du det? 

Anonymkode: 34d14...6f1

Jeg brukte veldig lang tid på å gå. Jeg prøvde hele tiden å forandre meg slik at han ikke skulle bli sint, men han fant bare nye grunner hele tiden. Det var først da jeg begynte å snakke om det til søsteren min og en venninne at jeg begynte å forstå at det ikke var meg det var noe galt med. Jeg prøvde å gå flere ganger, men han lovet endring, inntil jeg til slutt forsto at det aldri kom til å bli annerledes. Han gikk til og med til psykolog, men «var ferdig» etter noen uker. Min teori er at han aldri greide å åpne og at psykologen ga han opp. 

Vi gikk på familievernkontoret og snakket sammen og så i enerom med terapeuten. Terapeuten anbefalte meg da å kontakte krisesenteret, og jeg la en plan for når jeg skulle gå. Eksen hadde da skjønt at jeg var på vei ut for godt, og fant seg en ny omtrent umiddelbart. Det var redningen for meg og barna. Da begynte han med «lovebombing» overfor hun nye, noe som bl a innebar at han kuttet ned på alkoholen. Ellers kunne jeg ikke latt han være alene med barna.
 

Det som dessverre også har gitt barna dype spor, er at han med en gang skulle danne «familie» med den nye dama og barna hennes. Barna skjønte Ingenting og savner fremdeles å være alene med faren sin. 

 

lykke til! 
 

ts

Anonymkode: 2208c...c4b