Bli i et ulykkelig forhold eller gå og sette meg i en situasjon hvor jeg vil bli fryktelig ensom?

[AnonymBruker]

Jeg innser at forholdet jeg er i er ganske dysfunksjonelt. Vi er stadig uenige, er veldig ulike og er nok en ganske dårlig match. 

Men han er en stor trygghet i livet, og familien hans betyr mye for meg. Jeg har lite nettverk utenom (bor i hans hjemby), så frykter jeg vil bli utrolig ensom om jeg går. Vi har også et barn sammen.

Hva tenker dere? Det logiske er jo å gå om forholdet ikke fungerer, men frykter jeg bare vil bli enda mer ulykkelig om jeg blir alene. 

 

Anonymkode: 80c19...d61

[AnonymBruker]

Er det noe dere kan jobbe med da? Parterapi er det prøvd? Jeg har villa prøvd alt først. Hvis ikke det er noe å jobbe med så vil jeg heller anbefale deg å gå. Du må være lykkelig du å for å fungere. 

Anonymkode: 5e97e...ee1

[AnonymBruker]

Du blir ikke ensom, det er kun i tankene dine. Regner med du allerede er ensom i det tilsynelatende forholdet ditt. Du får det mye bedre. Bare at du ikke vet det enda.

Anonymkode: 47348...008

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du blir ikke ensom, det er kun i tankene dine. Regner med du allerede er ensom i det tilsynelatende forholdet ditt. Du får det mye bedre. Bare at du ikke vet det enda.

Anonymkode: 47348...008

Noen blir ensomme 🤷‍♀️

Anonymkode: 3e8fc...ca3

[AnonymBruker]

Gå du. Du er ikke lykkelig nå. Kanskje treffer du noen som kan gjøre deg lykkelig litt senere. 

Anonymkode: 51f17...262

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg innser at forholdet jeg er i er ganske dysfunksjonelt. Vi er stadig uenige, er veldig ulike og er nok en ganske dårlig match. 

Men han er en stor trygghet i livet, og familien hans betyr mye for meg. Jeg har lite nettverk utenom (bor i hans hjemby), så frykter jeg vil bli utrolig ensom om jeg går. Vi har også et barn sammen.

Hva tenker dere? Det logiske er jo å gå om forholdet ikke fungerer, men frykter jeg bare vil bli enda mer ulykkelig om jeg blir alene. 

 

Anonymkode: 80c19...d61

Hvor gammelt er barnet? Kan det være dere bare er slitne?

Anonymkode: 11ae2...5de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Er det noe dere kan jobbe med da? Parterapi er det prøvd? Jeg har villa prøvd alt først. Hvis ikke det er noe å jobbe med så vil jeg heller anbefale deg å gå. Du må være lykkelig du å for å fungere. 

Anonymkode: 5e97e...ee1

Vi går i terapi nå, men det virker ikke så lovende for min del. 
 

Ts

Anonymkode: 80c19...d61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Du blir ikke ensom, det er kun i tankene dine. Regner med du allerede er ensom i det tilsynelatende forholdet ditt. Du får det mye bedre. Bare at du ikke vet det enda.

Anonymkode: 47348...008

Jeg er veldig redd jeg vil bli ensom, nettopp på grunn av mitt mangel på nettverk utenom. Jeg vil være alene annenhver uke, med lite å ta meg til, jeg vil ha færre folk å lene meg på.. jeg er redd og slett livredd for denne tilværelsen, og at den bare vil gjøre meg enda mer deprimert (sliter med depresjoner fra før av).

Kan absolutt være det ikke blir så ille som jeg tror, men jeg frykter det verste..

Ts

Anonymkode: 80c19...d61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvor gammelt er barnet? Kan det være dere bare er slitne?

Anonymkode: 11ae2...5de

Barnet er 5 år.

Ts

Anonymkode: 80c19...d61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Gå du. Du er ikke lykkelig nå. Kanskje treffer du noen som kan gjøre deg lykkelig litt senere. 

Anonymkode: 51f17...262

Jeg tror ikke jeg vil møte noen andre. Jeg er fortsatt ung, men jeg tror ikke noen andre kommer til å ville ha meg. 

Ts

Anonymkode: 80c19...d61

[AnonymBruker]

Du er ikke så ensom når du har barn og du har alle forutsetninger for å bygge deg et sosialt nettverk. Fins mange venninneapper og facebook grupper. Eller så kan du lære deg å like alenetiden, men forholdet kan ikke endres så jeg hadde slått opp heller enn å leve i et dysfunksjonelt forhold. 

Anonymkode: 32df4...3a1

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært mer ensom i dprlige forhold, enn hva jeg er når jeg er alene.

Anonymkode: 87631...c00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg tror ikke jeg vil møte noen andre. Jeg er fortsatt ung, men jeg tror ikke noen andre kommer til å ville ha meg. 

Ts

Anonymkode: 80c19...d61

Hvorfor tror du at ingen vil ha deg? Mannen din ville ha deg, og det er ikke pga veldedighet. Det er fordi du er en super dame! 

Når startet problemene mellom dere? Og kunne du sagt litt mer om hva som er problemet?

Er det noen fritidsaktiviteter du kan delta i som kan gi deg bekjentskaper med felles interesser?

Ikke tenk på å finne deg en ny mann enda. Finn deg selv først. På kort sikt blir det vanskelig, men på lang sikt så vil du vokse når du ikke er sammen med en du ikke har det bra med.

Anonymkode: 2f5eb...14d

[AnonymBruker]

Føler med deg ts, jeg har det likedan men mitt barn har flyttet ut og blitt samboer, så når jeg flytter for meg selv blir det kun meg😔Kjærestens familie er veldig hyggelige mennesker jeg kan ikke bli pga de.

 

Anonymkode: 6e8be...8ae

[AnonymBruker]

Det er ingen garanti for at du blir ensom. Det er en garanti at du ikke kan fortsette slik du gjør nå. Enten terapi sammen, eller gå. Du har selv ansvar for egen lykke, ingen kan gjøre det for deg. Så om du går, sørg for å prøve nye hobbyer som er sosiale. Slik mange møter nye venner.

Anonymkode: af94c...8c1

[AnonymBruker]

Frykte det verste er det liten vits i. Det verste skjer nesten aldri!

Du kan ta mange grep for å unngå å bli ensom.

Anonymkode: bac5c...6f2

[AnonymBruker]

Jeg var litt i samme situasjon, men det var psykisk vold i bildet hos meg. Og jeg ble definitivt ensom da jeg dro, men det var bedre å være ensom enn å forbli i det forholdet jeg var i. 

Anonymkode: 3e8fc...ca3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg innser at forholdet jeg er i er ganske dysfunksjonelt. Vi er stadig uenige, er veldig ulike og er nok en ganske dårlig match. 

Men han er en stor trygghet i livet, og familien hans betyr mye for meg. Jeg har lite nettverk utenom (bor i hans hjemby), så frykter jeg vil bli utrolig ensom om jeg går. Vi har også et barn sammen.

Hva tenker dere? Det logiske er jo å gå om forholdet ikke fungerer, men frykter jeg bare vil bli enda mer ulykkelig om jeg blir alene. 

 

Anonymkode: 80c19...d61

Hvorfor tenker du det er dine eneste to valg?
 

1. Bli og tekkes han for å få sosialisere med en familie du vet (og alltid vil vite) forsvinner ut at livet ditt permanent den dagen du eller han avslutter forholdet. Fordi de ikke er dine folk. De er hans folk. Dersom han vet eller mistenker at du er avhengig av hans familie kan han velge å gjøre nesten hva som helst mot deg. Du løper en enorm risiko om du gjlr deg selv avhengig av noen som helst, ts.
 

2. Forlate forholdet og la være å sosialisere. Ikke bruke tiden og kreftene du nå bruker på en dårlig partner til å ringe venner og melde deg inn i lag, idrettslag, kor eller frivillig arbeid. Ikke reise, utdanne deg, kaste deg inn i fredagspils med jobben og topptur med dnt. Men bare velge å sitte hjemme. Uklart hvorfor, når det moderne samfunn florerer av muligheter for å sosialisere.

Det er nettopp dette som er årsaken til at et likeverdig forhold ikke er to parter som behøver hverandre. Et fungerende, likeverdig forhold er to parter som ikke behøver hverandre. Men som bare ønsker være sammen, selv om de vil oppleve et utmerket liv uten sin partner. Skap deg et liv, ts, der du ikke behøver din partner. Først da kan du skape et fungerende forhold. For et ikke-fungerende menneske kan jo ikke skape et fungerende forhold.

Anonymkode: ca41f...781

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man ikke kan få i pose og sekk her i livet. Enten bryter du, og risikerer å bli ensom(noe som skjedde meg, men tro meg, med tiden til hjelp så blir det bedre), eller så lever du trygt og godt videre i din ulykkelighet. Yolo sier jeg bare. 

Anonymkode: f1c23...3aa

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er veldig redd jeg vil bli ensom, nettopp på grunn av mitt mangel på nettverk utenom. Jeg vil være alene annenhver uke, med lite å ta meg til, jeg vil ha færre folk å lene meg på.. jeg er redd og slett livredd for denne tilværelsen, og at den bare vil gjøre meg enda mer deprimert (sliter med depresjoner fra før av).

Kan absolutt være det ikke blir så ille som jeg tror, men jeg frykter det verste..

Ts

Anonymkode: 80c19...d61

Snu tankegangen på hodet . Mer fri til deg selv og egne ting . Skaff deg en ny hobby , gå på kurs / selvutvikling , reis . Tren , meld deg inn i frivillige organisasjoner. Å dessuten kan du jo pleie kontakt med ditt barns besteforeldre / familie , uten å bo sammen med barnefar . Den verste løsningen siterer  du jo nå. Bli værende i et ulykkelig forhold .