Hva er motivasjonen din for å gjøre ting du gjør?

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp anerkjent noe jeg syns er ganske sprøtt. Jeg har et så vilt behov for å bli likt og beundra, at dette er drivkraften min i veldig mange av hverdagssituasjonene. 

Spesielt på jobb. Jeg har en kjempespennende jobb som jeg elsker, godt forhold til kolleger, og masse gode utfordringer. Og hovedgrunnen til at jeg gjør en så god jobb som jeg gjør er at dette skaffer meg anerkjennelse fra kollegene. 

Jeg anser meg også som en snill og god person. Glad i å hjelpe folk, kjente og fremmede. Men når jeg kjenner ordentlig etter, så tror jeg også at dette kommer fra behovet om å bli beundra.

Det er jo et ganske usympatisk trekk. Og når jeg nå prøver å reflektere over dette, at jeg ønsker å bli mindre opptatt av å bli beundra, så er motivasjonen nettopp at det er usympatisk å være slik. Hvis jeg blir mindre opptatt av at folk skal like meg, så vil folk like meg mer... men motivasjonen burde jo være at jeg vil få det bedre med meg selv, eller noe sånn! 

Jeg føler ikke at jeg har så dårlig selvtillit eller selvfølelse egentlig, og føler at jeg er ganske fornøyd med den jeg er. Men hvis jeg virkelig har god selvfølelse, ville jeg vært så opptatt av hva andre syns om meg? 

Er det noen som har det på samme måte?

Anonymkode: 8a823...944

[AnonymBruker]

Dette er jo helt normalt. Har du ikke lært om Maslows behovspyramide på skolen? Han viser til fem typer behov som alle mennesker her. Mest grunnleggende er de fysiske behovene (søvn, mat, vann, hvile). Så kommer behovet for trygghet og sikkehet, deretter sosiale behov som tilhørighet og kjærlighet. Som det fjerde og siste «mangelbehovet» (som vil ha negative konsekvenser om behovet ikke fylles) kommer behov for anerkjennelse, positiv selvoppfatning og selvrespekt, nettopp det du snakker om. 

Det femte og siste behovet går på vekst og selvrealisering, men blir først viktig når de øvrige er dekket.

Det kan jo være at du har et ekstra stort behov for anerkjennelse fordi du har manglet noe der tidligere i livet. Ellers er det altså helt normalt.

Anonymkode: 07380...739

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har nettopp anerkjent noe jeg syns er ganske sprøtt. Jeg har et så vilt behov for å bli likt og beundra, at dette er drivkraften min i veldig mange av hverdagssituasjonene. 

Spesielt på jobb. Jeg har en kjempespennende jobb som jeg elsker, godt forhold til kolleger, og masse gode utfordringer. Og hovedgrunnen til at jeg gjør en så god jobb som jeg gjør er at dette skaffer meg anerkjennelse fra kollegene. 

Jeg anser meg også som en snill og god person. Glad i å hjelpe folk, kjente og fremmede. Men når jeg kjenner ordentlig etter, så tror jeg også at dette kommer fra behovet om å bli beundra.

Det er jo et ganske usympatisk trekk. Og når jeg nå prøver å reflektere over dette, at jeg ønsker å bli mindre opptatt av å bli beundra, så er motivasjonen nettopp at det er usympatisk å være slik. Hvis jeg blir mindre opptatt av at folk skal like meg, så vil folk like meg mer... men motivasjonen burde jo være at jeg vil få det bedre med meg selv, eller noe sånn! 

Jeg føler ikke at jeg har så dårlig selvtillit eller selvfølelse egentlig, og føler at jeg er ganske fornøyd med den jeg er. Men hvis jeg virkelig har god selvfølelse, ville jeg vært så opptatt av hva andre syns om meg? 

Er det noen som har det på samme måte?

Anonymkode: 8a823...944

Jeg er litt lik deg, men jeg er usikker på hvor mye dette betyr for meg. Hvor mye betyr det for deg?

Har du tenkt at kanskje du bare er snill? Det er ikke sikkert at behovet for å "bli likt" eller sett opp til overstiger behovet for å bare gjøre andre glade. Det er ikke alltid så lett å vite hva som er hva inne i følelsene og i hodet sitt...

Jeg for min del jobber dessverre ikke pr i dag, er uføretrygdet. Men jeg har familie/slekt og liker å gjøre dem glade. Men jeg tror det handler litt om bekreftelse også. Eksempelvis: Tidligere drev jeg mye med håndarbeid, og jeg pleide å gi folk slikt til jul. Men følte etter hvert på det at folk trodde at jeg prøvde å "vise meg frem" eller "vise frem evnene mine", på en måte. I akkurat det tilfellet stemte det ikke, jeg sluttet likevel å gi slike ting. Fordi det ble så ubehagelig... Følte at det ble sett litt ned på... Selv om jeg lagde ting fra hjertet og det kostet meg mye mindre i penger enn det ville ha gjort ved å kjøpe en ferdig gave.

Men når det kommer til å f.eks hjelpe til med noe, kjenner jeg litt på den at jeg gjør det for å være snill, men også fordi jeg søker litt bekreftelse. På det området. At jeg er "behøvd", på en måte, at jeg ikke er til overs. Så ja, sånn sett og i den situasjonen føler jeg det litt som deg.

Jeg tror du dømmer deg selv litt for hardt, det er ikke sikkert at du søker anerkjennelse i ALLE SITUASJONENE der du er snill. Kanskje du er som meg, og bare ønsker andre godt og er hjelpsom. Men så er det enkelte situasjoner der du søker bekreftelse? Det ene utelukker ikke det andre.

Anonymkode: 35ad9...3be

[AnonymBruker]

Jeg liker å yte og bidra med noe, da føles tilværelsen mer meningsfull enn om jeg bare driver dank. 

Gjør ikke vanlige ting som jobb og fritidsaktiviteter for å bli likt, men i sosialt lag er jeg veldig opptatt av å bli likt og godkjent desverre. I den grad at det gir angst og jeg ikke møter opp om jeg føler jeg ikke har noe spennende å si eller godt humør å komme med den dagen. 

Anonymkode: c9ea7...59e

[AnonymBruker]

Ja, har man ikke problemer så får man finne på noen, si.

Nei da, jeg flåser litt nå. Jeg tror det er helt normalt at man liker følelsen av å ha vært nyttig og god etter at man har gjort noe bra. Det gjør ikke handlingen dårlig. Det betyr ikke at vi gjør det kun for den følelsen. Det ligger litt egoisme bak alt vi gjør, men det må ikke være spesielt usympatisk (selv om det selvfølgelig finnes grenser).

Quote

men motivasjonen burde jo være at jeg vil få det bedre med meg selv, eller noe sånn! 

Er ikke dette bare mer egoisme?? Skal du gjøre ting kun for din egen skyld, for at du skal få det bedre?? 😁

Jeg synes ikke du behøver å endre deg.

For å svare på spørsmålet ditt, jeg liker også å få skryt, men det er ikke noe jeg jobber mot eller som motiverer meg i f.eks jobbhverdagen. Jeg tenker aldri på det og hvis det skjer så er det bare en bonus. Jeg er nok mer styrt av negativ motivasjon. Det vil si, jeg gjør ikke ting fordi jeg ønsker meg en belønning (som deg, som drives av positiv motivasjon), men fordi jeg ønsker å unngå en eller annen form for "straff".

Anonymkode: 49127...ccb